ATTAIN-2 var i T2D, mens VENTURE var i voksne uten diabetes, så ikke mulig å sammenligne direkte. T2D-pasienter opplever ofte god effekt på diabetes (som bl.a måles med A1C), men opplever mindre vekttap. Ta f.eks CagriSema til NVO. 20-22 % vekttap i REDEFINE-1 (ren fedme) vs. 15,7% (etter minnet) i REDEFINE-2 som gikk i en ren T2D populasjon.
Det vesentlige for LLY her nå at med ren fedme og t2d-trials levert uten mishaps, så kan de søke om approval for orforglipron her og der. Det kommer de sikkert til å gjøre ganske fort. NVO er dermed 4-8 mnd foran LLY i USA med en oral drug.
Spørsmålet jeg grubler på i dag er om pillen på noen områder vil kunne konkurrere med subkutane injeksjoner. Kan man f.eks havne i et scenario hvor et (amerikansk) forsikringsselskap kun vil tilby orforglipron til forsikringstakerne som utvikler t2d, fordi det kan kjøpes billigere fra produsent enn alternativet? Ser man på A1C senkning (altså det som definerer om man har t2d eller ikke), så er resultatet for CagriSema i REDEFINE-2 ikke nødvendigvis veldig mye bedre enn orforglipron på maks dose. I begge tilfeller klarer rundt 75% å få A1C-verdier under 6,5%
@Investor klart VKTX skulle kjørt lenger, men det var en dose-finding trial. Og det virka som de var ganske keen på å få den unna. Det vi kan si er at 120mg dosen er ut. 90mg dosen kan kanskje fungere med laaaaaaaaaang titrering, men my bet er at dosene som kommer til kjøres i fase III vil være noe a la 20 40 60 mg. Det finnes ingen grunn til å tro at 30mg eller 60mg som ble kjørt her i fase II vil gi noe dårligere resultat enn oral sema, når det gjelder vekttap. Spørsmålet blir egentlig mest om lenger titrering vil få bukt med toleranseproblemene vi så i VENTURE. Svaret er er nok “ja”. Spørsmålet blir bare “i hvilken grad”.