Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Global oppvarming og klimaendringer

Det første store klima- og miljøvalget i Norge var stortingsvalget i 1989, der partiene konkurrerte om hvem som hadde de mest ambisiøse kuttforslagene av CO2 fram mot år 2000.

Etter valget ebbet interessen ut, og forslagene havnet rett i bøtta. Norges CO2-utslipp steg derimot markant fram mot årtusenskiftet.

De er en mengde grunner til at klimakuttene lar vente på seg, både i Norge og resten av verden.
Politikere skal gjenvelges, og ingen vil være for tidlig ute med å pålegge folk og næringsliv for store byrder.
Fossillobbyen er sterk, det skal eksempelvis ifølge BBC være 600 representanter for fossilbransjen til stede på klimakonferansen. På samme måte som tobakksbransjen forsøkte å undergrave forskningen om skadevirkninger, forsøker fossilfolket å spre tvil om skadevirkningene av CO2 (selv plantene elsker jo CO2, selv om det riktignok er få av dem i de høyere luftlag…).

Økonomisk vekst har så langt trumfet klimakutt.
Nasjoner mener andre enn de selv må ta et større ansvar.
Mange har trodd at klimaeffekten lå lenger unna i tid. Ikke mange ledere vil leve ved neste århundreskiftet, og “etter meg kommer syndfloden”.
Troen på at teknologien skal redde oss, slik at vi slipper å ta kostbare grep nå. Etc,. etc.

2 Likes

Hva ligger i climate catastrophe egentlig?

Bør jeg være redd?

Det henspeiler nok på den ukontrollerte veksten i skogbranner, redusert tilgang på ferskvann, hetebølger, tørke, men også flom, stigende havnivå, spredning av sykdommer osv som ultimativt vil påvirke vår egen evne til så basale ting som f eks produsere nok mat til alle på kloden. Det beste visualiserte sammendraget jeg har sett er denne Interactive: The impacts of climate change at 1.5C, 2C and beyond | Carbon Brief

Det handler vel mer om moral enn redsel gitt at dette er noe som kunne vært forhindret.

2 Likes

Vi så vel hvor raskt ting skjedde under Covid. Trenger vel ikke si så mye mer enn det. Men det virker ikke som om politikerne er redd for byrde i hvert fall.

Absolutt ikke.

Det verste som kan skje her hjemme er en langsom og moderat havstigning, samt økning i regnflommer på Vestlandet.

Ikke verre enn at man kan planlegge seg ut av det, og planlegging er vi gode på.

1 Like

Ved Covid måtte de reagere på et stort problem som oppstod brått og skapte gigantiske problemer der og da. Klimaendringer kommer gradvis over tid og blir først et stort problem flere år frem i tid. Det er to helt forskjellige ting.
Så jeg skjønner egentlig ikke poenget ditt.

1 Like

Spiller ingen rolle hvor lang tid det tar. Har jeg sagt de tok like lang tid?

Ingen av disse tingene var et problem ved Covid. Når noe haster så gjør man noe. Da er det bedre å gjøre feil enn å gjøre ingenting. Likevel gjør man ingenting rundt co2 utslipp. De øker faktisk.

Er det gitt at man greier å finne en løsning på tvers av alle land selv om man innser problemet?
Problemet er vel å bli enige om hvem som skal gjøre hva.
Hva er rettferdig løsning?
Hvordan skal en avtale håndheves?

Selvsagt spiller det en rolle hvor lang tid ting tar. Når folk blir alvorlig syke og dør rundt deg reagerer man. Og det man gjør har ganske umiddelbar og lokal effekt. Alt man gjør er for å redde egen befolkning. Man kunne gjøre tiltak lokalt som skjermet en fra hva som skjedde ellers i verden.

Med klimaendringer tar ting veldig lang tid og man får ingen synlig effekt av egne tiltak i løpet av kort tid. De som er minst berørt av endringene som beskrives er ofte de som må gjøre størst tiltak. For de som bør endre mest er det ingen i nærheten som blir syke og dør i dag, neste måned eller kommende år av klimaendringer uansett om man ikke foretar seg noe. Man er avhengig av at alle gjør tiltak for at det skal monne og man må bli enige om hvem som skal gjøre hva.

Situasjonene er veldig lite sammenlignbare slik jeg ser det.

3 Likes

Nei for det tar ikke lang tid før noen som blir rammet av tiltakene taper livsgrunnlaget sitt. Det mister mange etter to uker. Man vet at umiddelbart etter man stenger ned samfunnet og fratar folk levebrødet så går det kraftig ut over noen. Likevel ble samfunnene stengt ned i alle verdens land sporenstreks.

De stod ikke der og pekte på hverandre. Kineserne sa ikke at de ikke ville stenge ned landet sitt før India gjorde det samme. Alle bare agerte. Fordi trusselen fremstod som reell og tidskritisk.

Om klimaforskerne har rett i det trusselbilde de tegner opp så burde det ikke være vanskelig å få landene til å agere mot det heller. Men det er et eller annet som gjør at ingen føler dette haster. De som skriker høyt om fare ser vel at utslippene øker når de burde gått ned.

1 Like

Jeg synes faktisk ikke vi er så gode til å planlegge.
Denne planen f.eks.:

Får meg til å tenke på:

Vi har heldigvis nok penger til at vi ikke trenger så mye planer.

2 Likes

Største problemet/utfordringen til kloden vår er den enorme folkeveksten.
På tide at Norge ( og andre med lave fødselsrater) sender regning til land med alt for høye fødselsrater ??

Vet det er kynisk og er ukomfortabel med å si det, men U-hjelp slik det fungerer i dag er med på å eskalere både lokal og globale utfordringer.

2 Likes

…og det ville løst global oppvarming/klimaendringer hvordan?

Med økt levestandard så går fødselsratene ned, så om du ønsker at de skal få lavere levestandard ved å sende regninger til de så skyter du deg selv i foten med hagle.

Med økt levestandard går også forbruket, fotavtrykket og klimautslippene opp.

Jeg har ikke skissert noen løsning :wink:

Men dagen «grønne skifte» som i praksis øker forbruk og øker natur ødeleggelse hjelper hvertfall ikke på noe globalt problem.
Renere luft i byene blir det nok, men urørt natur forsvinner og landsbygda blir skadelidende ( de som lever mest i pakt med og nermest naturen)

1 Like

Om man vil unngå massive folkevandringer som et resultat av nød, elendighet, krig og ufred, så er vi mer tjent med å øke deres levestandard noe, kontra å skulle måtte ta imot en brøkdel som vil kreve vår levestandard. Det trenger heller ikke føre til store økte klimautslipp. For svært mange så vil f.eks. enkel tilgang til rent vann være en ekstrem økning av deres levestandard.

1 Like

Vet ikke om VI, der jeg regner med du mener Vesten og i særdeleshet Europa, kan øke levestandarden i fattige land nevneverdig. Veien videre må være eksempelvis Afrikas eget valg. Dilemmaet er at de velger bortimot den samme veien som vi har gått.
Det finnes mange store fossilprodusenter og enda flere potensielle bare på dette kontinentet. Kongo vil for eksempel auksjonere bort områder i den store norsksubsidierte regnskogen sin for oljeleting. Vårt eget Equinor er tungt inne i mange av afrikanske land, og skal nå ha store forhåpninger i Mocambique.

Man regner med at Afrika vil doble sin befolkning i dette århundre og de vil neppe nøye seg med rent vann, selv om det er vel og bra.

Poenget er at det ikke finnes noen quick fix på verken miljøødeleggelsene, klimakrisen eller overbefolkning. Antagelig ikke en noe mer langsom fix heller…
Med mindre noe helt uventet skjer, har jeg i grunnen mistet troen på konferanser, forhandlinger, avtaler eller menneskeskapte forbedringer i tide. Med andre ord at vi har tippet over kanten og at fremtiden for de mest klimautsatte delene av kloden vil bli veldig dyster.

1 Like

Orkaner, sykloner, flommer og tørkeperioder har alltid eksistert. Av naturlige årsaker.

Nå har man bestemt seg for at naturlige årsaker ikke eksisterer mer, og at alt dårlig vær i verden er vesten sin feil, siden vi har sluppet ut mest CO2.

Og at det derfor må overføres penger fra nord til sør hver gang noen lider under diverse værhendelser.

Det er selvsagt historieløst, uvitenskapelig og uredelig.

Man sliter fortsatt med å påpeke en eneste værhendelse som er forårsaket av menneskeskapte klimagasser.

Total syklon/orkan energi i verden har ingen økning:

Kloden blir blir grønnere, ikke brunere:

Og heldigvis blir den ekstra grønn og ekstra varm i de tempererte / kaldere områdene, hvor de største landområdene befinner seg og hvor potensialet for økt matproduksjon er størst.

Så alt i alt ingen grunn til denne rituelle selvpiskingen som Barth’en driver med på Norges og vestens vegne der nede i Egypt.

4 Likes

Jeg mener alle land i hele verden som har mulighet til å bidra, og da er det naturlig å tenke at de rikeste bør bidra mest. På mellomlang og lang sikt så vil det være en svært fornuftig investering.

Jeg nevnte rent vann som et eksempel på ting som ikke forurenser. Et annet er utdanning. Et tredje kan være et lite solcellepanel som gir mulighet for å lese lekser og å kunne ha tilgang til en mobil og internett.

Oljeproduksjon i Afrika bør heller ikke være noe vi skal sanksjonere, med mindre vi totalt vil prøve å trekke opp stigen etter oss. Verden vil fortsatt ha behov for fosil energi, og teknologien mener jeg vil gjøre oss i stand til å utnytte den uten forurensing.

Hvis vi regner dette århundret fra 2000 til 2100, så snakker vi mer enn en dobling.

Hele verden går fra 6,1 milliarder til 10.9 milliarder

Asia går fra 3,7 milliarder til 4,7 milliarder (2022: 4,6 milliarder)

Europa går fra 725 millioner til 630 millioner ( 2022: 748 millioner)

Sør-Amerika går fra 348 millioner til 429 millioner (2022: 440 millioner)

Nord-Amerika går fra 312 millioner til 490 millioner (2022: 373 millioner)

Mens Afrika går fra 810 millioner til 4,3 milliarder (2022, 1.34 milliarder), mao mer enn 3 ganger så mye som fra i dag , og mer enn 5 ganger så mye i løpet av dette århundret.

Merk at disse fremskrivningene inkluderer innvandring, slik at Nord-Amerika som egentlig har en populasjonspyramide, og fertilitetsrate som tilsier befolkningsfall likevel øker sin befolkning relativt mye.
På den annen side har Afrika en meget sterk befolknings vekst selv om jeg vil tro at det neppe skyldes innvandring til Afrika.

Og afrikanske land med ressurser, som olje, som feks Angola, hadde på 70-tallet en befolkning som var litt større enn Norge, mens de i år 2100 vil ha nesten 200 millioner mennesker.

I det hele tatt så kommer all befolkningsøkningen frem til år 2100 til å skje i Afrika, og litt til !

4 Likes