4 Likes
Høydepunkter fra artikkelen:
Amerikanerne står for over 30% av verdens CO2-utslipp.
I fjor ble 48.8 grader registrert i Italia, høyeste noen gang.
1 grad høyere snittvarme kan føre til 7% høyere luftfuktighet.
Høyere luftfuktighet fører til mer ekstremregn/vær.
Som fører til kraftigere flommer osv.
Artikkelen minner også om at verden har 2 1/2 år på nå utslippsmaksimum. Litt lenger ned på nrk-forsiden finner man også denne artikkelen: OECD kritiserer Norges klimainnsats: Ligger ikke an til å nå målene – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet hvor følgende oppsummeres:
Norges klimakuttpolitikk = 20% reduksjon, ikke 55% som man har forpliktet seg til
Landbruket mangler plan for å redusere CO2
Norsk eksport av olje/gass fanges ikke opp av nasjonale klimaregnskap
Antall truede arter øker også i Norge
Barth Eide kommenterer dette tørt med “Jeg tror det er nyttig å bli minnet på dette av og til utenfra. Vi skal ta i mot med glede når vi får slike innspill”.
Neida, det er ikke Norge som skal redde verden, men så lenge alle argumenterer på samme måten, så er det 4gr temp.stigning mot slutten av århundret som er gjeldende pathway.
1 Like
Det er så enkelt som høyere temperatur => mer energi i systemet => mer/sterkere ekstremvær i alle former.
1 Like
Ja, lurer på om systemet (jorda) vil reagere med mot-balanse eller forsterkende effekt og løpe løpsk. Kan se ut som de forsterkende effektene som skogbranner, ørkenspredning, is-smelting, koralldød osv. vil bli større enn mot-balanse-effektene som algevekst, økt ekstremvær og økt vann-land-mengde. Jorda klarer seg selvsagt, selv om den ikke vil se helt lik ut når vi er borte.
1 Like
Ser ut som om du tok ut tall for 1993. Vi skriver nå 2022. Da står amerikanerne for 14-15% av utslippene altså en “halvering” av andelen (men ikke særlig reduksjon i utslipp). Tar man med indirekte utslipp så blir det høyere men amerikanerne har jo ingen påvirkning på hva kineserne lager strøm til duppedittfabrikkene sine med.
2 Likes
The Guardian har startet en interessant artikkelserie om bl.a matsikkerhet i et slikt perspektiv. Naturens generelle “forsvar” mot endret livsgrunnlag/forutsetninger, er genetisk artsmangfold. Moderne landbruk har snudd opp/ned på dette, da vi globalt lener oss på noen få matkilder og reduserer nettopp mangfoldet i stor skala. Litt lang, men svært god artikkel: Our food system isn’t ready for the climate crisis | Food | The Guardian
3 Likes
Om man topper skrekkvisjonene med en antatt befolkningsvekst på rundt 40 prosent - til vel11 milliarder ved neste århundreskifte, sier det mye om utfordringene rundt klima og utslippskutt, artsmangfold og matsikkerhet.
Utgangspunktet for Kyoto-avtalen var utslippene i 1990. Den gang var vi 5,3 milliarder mennesker, i dag er vi 7,9 milliarder, og I 2019 anslo FN i en ny prognose at verden ville ha 9,8 milliarder mennesker i 2050, og 11,2 milliarder i 2100.
Kanskje er kutt i klimautslipp en enklere jobb enn å opprettholde artsmangfold og matsikkerhet. Det springende punktet blir vel hvor mye arealer nye milliarder mennesker vil kreve. Det er heller ikke mye som tyder på at de “gamle” milliardene blir mindre ekspansive fremover.
Tallene for Norge er i så måte interessante. I 2020 var klimautslippene bare 3,4 prosent lavere enn i 1990 – langt unna målet for den andre Kyoto-perioden på 30 prosent reduksjon.
Men befolkningsveksten vår hadde samtidig vært på nærmere 25 prosent.
Befolkningsvekst har vi per i dag veldig liten evne og veldig liten vilje til å gjøre noe med.
2 Likes
Verdt å merke seg at dette med peak før 2025 er utydelig kommunikasjon fra IPCC pga 5års timestep i scenarioene. For å ligge an til 1.5 skulle vi ha passert toppen nå.
1 Like
Hmm ok jeg tok bare skjermutskrift fra talkene i artikkelen. Synes uansett det ser mye bedre ut når USA står for 30%, passer godt med mitt bilde av feite amerikanere i bil. Men høres litt mye ut ja 
Vi har noen private selskaper som jobber med dette 
Men ikke så alt for mange. Det er som du sier ikke sterk nok politisk vilje til å gjøre noe, så det blir opp til det private markedet: Elop - Keeping concrete structures safe, sustainable and financially viable
Yup, for ikke å snakke om alt av udetonerte bomber og ammunisjon som blir liggende igjen og må ryddes, militært materiell som må produseres på nytt og opprustningen av hele regionen som følger. Klima vil alltid settes i andre rekke når det er krise, og om konsekvensene av klimaendringene blir i nærheten av så ille som spådd vil vi bare få flere kriser og mindre fokus på det store bildet framover. Jeg har sagt det sikkert 100 ganger, men om verden ikke går 100% inn for massiv utbygging av atomkraft i alle land som nå er avhengige av kull/gass/olje for sin strøm kommer vi aldri til å komme over på fornybart raskt nok. Nå ser det ut til at vi allerede er vel sent ute med det skiftet.
Vi er i en lang sklie med fler og fler barberblader i sklia på vei nedover, som vi selv kaster ut foran oss selv. Vi kan skli ganske langt uten å dø, men det blir ikke behagelig. Mennesker er og blir dumme som brød når man snakker gruppe-nivå. Vi kan ikke enes om noe som helst med litt nyanse eller kompetansekrav knyttet til seg. Derfor er det nok bare en retorikk som hjelper, fryktspredning. Men det brukes for effektivt til å distrahere fra de få løsningsvalgene vi har, så jeg har lite håp.
Når vi i tillegg er så dumme at vi kriger med oss selv i 2022 er det lille håpet jeg hadde blitt enda mindre.
1 Like
Der gikk det markedet til Sør-Korea. Kunne vært Norge som fikk disse avtalene om vi ikke satt og var redde for å bli upopulær i politikken. Veldig glad for at noen tar dette på alvor og får verden framover, selv om det er bittert å være steinalder-tilskuer: Korea offers six reactors to Poland : New Nuclear - World Nuclear News (world-nuclear-news.org)
Forøvrig viktige rapporter fra IAEA, siste kom nå i april: Case Study on Assessment of Radiological Environmental Impact from Normal Operation | IAEA
The Potential Role of Nuclear Energy in National Climate Change Mitigation Strategies | IAEA
Første IAEA konferanse avholdes i disse dager. Blir viktig for veien videre: Vision for Future of Nuclear Law at IAEA Conference
3 Likes
Ik helt det rigtige sted jeg smider det her link men syntes næsten i sku ha chancen for st læse det.
1 Like
Det må da være mer attraktivt å ha generatoren på bunn eller dypere enn på en plattform? Å pumpe vann 5000m opp må da være ekstremt energikrevende i seg selv? Hvis dette er energieffektivt må jeg ta en runde til i fysikk tror jeg. Forstår at varmt vann stiger og kaldt vann synker, så man får hjelp av en naturlig sirkulasjon, men 5000m? Kan vannet holde 170 grader så langt, eller høy nok temperatur så langt?
Siden du allerede har en “nedovergående” vannsøyle på 5000m med kaldt vann, med høyere tetthet enn det varme vannet som skal opp igjen i den andre vannsøylen, så vil vannet faktisk strømme av seg selv, om man først får satt det i bevegelse. Plasseringen av pumpen har lite innvirkning, utover at en pumpe som skal fungere på overflaten nok er betydelig billigere i innkjøp og drift enn en som skal virke på 5000m dyp.
Vannet vil nødvendigvis miste litt temperatur på vei til overflaten, men det spiller ikke så stor rolle, siden man kan trekke betydelige mengder energi ut av lunkent vann om man har en kondenser med tilstrekkelig kjøling. Men jo varmer vannet er, jo bedre.
1 Like
Ikke genialt. Man kan ikke drive en platform som Kristin som han nevner for å generere 30 MW i snitteffekt som er det han skriver om - det er ikke økonomisk feasible.
Fingern i været. Kraftprisen må sikkert være et sted mellom 5 og 15 kroner kilowattimen og det er den jo ikke.
Jobber i oljå. I Norge bør vi undersøke om det er verdt å satse på blå hydrogen/ammoniakk med CO2 fangst. Denne prosessen må kjøres på land. Equinor (i UK) og Horizont energi (i Nord-Norge) er på sporet.
For at utslippene skal bli 0 må vi ha strøm fra land til platformene.
Strøm har en variabel verdi alt etter hvor mye solen skinner og vinden blåser. Gass har en konstant høy verdi fordi vi kan lagre energi med den og bruke den når vi faktisk trenger den. Kan vi ta bort karbonet også så er det enda bedre.
Noen argumenter for elektrifisering fra meg:
Argument 1:
Det er ikke noe energi som forsvinner når man elektrifiserer platformer. Det er litt tap i overføringen men effektiviteten ved forbrenning av gass går fra rundt 30% i offshore turbiner til i overkant av 40% elektrisk effekt på land. I tillegg får man overskuddsvarme som man kan nyttegjøre på land men ofte ikke har bruk for offshore. Altså - energimessig går regnestykket i pluss. Utslippsmessig også, pga. den kombinerte effekten av alle argumentene her.
Argument 2:
Istedenfor å bruke gass hele tiden så bruker man variabel sol og vindkraft eksempelvis når det er overskudd av det i kraftsystemet. Dette i bytte mot mer gass transportert sydover. Gass kan man lagre. Lagret gass kan man bruke når man trenger den. Sol og vind kan ikke lagres så lett men dette er EN mulig måte å “lagre LITT” på. Tilgang på gass i reserve muliggjør at man kan leve med variabel sol og vind - gassen får en høy verdi i et slikt system. Vi lever av gass. Jo mer verdi gass får jo mer tjener vi. Ulempen til sol og vind er vår fordel.
Argument 3:
Man ser på å avkarbonisere gass for å lage hydrogen og ammoniakk. For å få den helt karbonfri må platformene og være utslippsfrie.
Argument 4:
Elektrifiseringsprosjektene medfører teknologikvalifiseringer som også kan komme havvindindustri osv. til nytte. Eksempler på dette er systemløsninger, høyspent sleperinger, sjøkabler, subsea connectorer, subsea transformatorer, subsea koblingsanlegg, subsea reaktorer, bevegelig HVDC kabel osv…
1 Like
Ideen er jo god og kan helt sikkert enkelt regnes på. Selv er jeg skeptisk. Vanskelig for å se for meg at man kan få god nok økonomi til å holde liv i platformene. Jeg har også sett hvordan injeksjonsvann kjøler ned reservoaret og at nedkjøling vedvarer i årevis.