Og forrige gang rekorden ble tatt for 500 år siden så var det omtrent null utslipp fra menneskeheten.
1 Like
Tørken merkes godt i Kina 
2 Likes
Havnivået ved Bergen stiger med den skremmende hastigheten 0.00 mm/år. Tøm sparegrisen og fiks problemet.
Landheving er et fenomen som påvirker dette.
2 Likes
Studien som har fått oppmerksomhet verden over de siste dagene (som dagblad-artikkelen er en forlengelse av), finner du her: Greenland ice sheet climate disequilibrium and committed sea-level rise | Nature Climate Change
Den sier ingenting om hvordan havnivået vil utvikle seg i Bergen. Du som anklager mediene for å være tabloide, upålitelige og gjerne med en skjult agenda når det kommer til å viderebringe nyheter om klima - du ser ikke at det faller tilbake på dine egne innlegg?
6 Likes
Jeg skjønner ikke hva du mener med at dette ikke har noe med Bergen å gjøre. Greit nok at studien ikke snakker spesifikt om Bergen, men det gjør artikkelen og kritikken av media står seg godt.
Artikkelen starter med et skremmende scenario om at bryggen i Bergen kan stå under vann om man får en 200 års flom 2090, med oppfølgingskommentar om at nå haster det å ta grep.
Havstigningen i Bergen kan øke med 59 til 75 centimeter i løpet av 100 år, anslås det.
“Bryggen vil drukne. Det er bare et spørsmål om tid, sier han.”
Med tanke på at havnivået ikke har endret seg ved bryggen i Bergen de siste 100 årene, så blir jeg ikke skremt.
Om klimaendringer kan senke Bergen under vann så synes jeg at vi burde subsidiere fortsatt kullgruvedrift på Svalbard og gjennopta storstilt fakling av gass offshore. Takk for meg 
Dette er jo slik Dagbladet konstruerer nær sagt alle sine artikler. De vektlegger ekstrem-verdienene som trolig ikke vil inntreffe, men heller ikke kan utelukkes.
For 2 dager siden ble det publisert en studie (link over) hvor man bl.a ved hjelp av satelitt-målinger har fastslått at havet er dømt til å stige med +/- 27cm. Studien utelukker ikke +/- 75cm stigning dersom man legger ekstrem-smelteåret 2012 til grunn. Dette er da uavhengig av hvilken pathway verden måtte velge fra i dag av, vi har pr i dag ikke teknologi til å unngå denne stigningen som vil komme. Merk at vi har is andre steder enn Grønland også.
Hvordan Dagbladet skrur sammen en artikkel i sin avis for å få mest mulig klikk, er kanskje hva du henger deg opp i. Men din logikk ved å se på begrensede utvalgte lokale data og anta at det samme mønsteret vil gjelde for fremtiden også blir grunnleggende feil i denne sammenheng. Hvis du mener at datagrunnlaget i studier er feil eller at aviser og medier rapporterer feilaktig fra disse så må du gjerne dele, men jeg har til gode å se deg gjøre nettopp det når jeg har etterlyst det. Igjen, for å være konkret: hva i studien eller dagblad-artikkelen er direkte feil?
Dagbladet gjør det de kan for å tjene penger på jobben sin, alt for å skape oppmerksomhet og klikk. Men igjen, en kritisk og oppegående leser vil vel gå til kilden, velger jeg å tro. Og merk deg forskjellen: Dagbladet er ikke dummere enn at de er veldig bevisste på å skrive at havet utenfor Bergen kan stige så og så mye (i motsetningen til studien som sier at den globale havnivåstigningen vil bli 27cm).
1 Like
Tema om hvor mye CO2 kull slipper ut kontra naturgass passer kanskje best på denne tråden her, så jeg prøver meg.
Først en liste over karbondioksid-utslipp ut fra type av hydrokarboner.
https://www.eia.gov/environment/emissions/co2_vol_mass.php
Fra den ser vi at kg CO2 per per million btu er som følger:
Best: Naturgass på 53, snitt kull på 96. Mao kull slipper ut 81% mer CO2 per produserte energienhet.
Men det er ikke hele sannheten, fordi metan er også en drivhusgass, en skikkelig potent en, og problemet med gassproduksjon er at det er lekkasje i en “end to end process”.
I nederste tabell ser vi at for hvert prosentpoeng av metan lekkasje så øker CO2-ekvivalenten med ca 20%.
Så på 3% lekkasje er naturgass ikke særlig mye bedre enn enn kull. Så da blir spørsmålet, hvor mye metanlekkasje er normalt i en naturgass “end to end proecess”?
The EPA currently estimates this methane leak rate to be 1.4 percent.
Det betyr at hvis man bruker svart hardkull i en moderne prosess, så slippes det det noe over 40% mer CO2 ut sammenlignet med gjennomsnittlig naturgass “end to end process”.
Sammenligner man derimot null metanlekkasje fra naturgass med brunkull i en gammel prosess så vil kull slippe ut ca 200% mer karbondioksid.
Linken under viser gjennomsnittlig effektivitet på kull-kraftverk i forskjellige land.
India og alle land i det man tidligere kalte øst_Europa er dårligst med hhv 27 og 28%, Kina er ikke så verst med 39%, mens mange land i vesten, det moderne østen, men også land som Mexico, Thailand, Iran og Egypt ligger tett opp mot det man kan kalle best technology, og 46%+ effektivitet.
5 Likes
Ja, ser ikke så fint ut for gass nei, i klima-perspektivet i det minste. For miljø er dog gass uendelig mye bedre enn kull. Kullkraftverk er livsfarlig for nærområdet, både radioaktivt nedfall og surt nedbør gjør store skader for mennesker, natur og jordsmonnet i relativt stor utstrekning. F.eks. er Norge utsatt for mye nedfall fra Russland, Storbritannia og Tyskland som følge av svovel og nitrogen i regnet fra kull og olje hovedsakelig, men også gass og drivstoff: Sur nedbør (miljodirektoratet.no)
3 Likes
Hva er perspektivet på dette? Skyldes dette global oppvarming, eller ekstrem-vær som nå har blitt terminologien, siden begrepet “global oppvarming” ikke lenger brukes i media.
Vel, hvis man ser på statistikk over antallet atlantic, tropical storms, atlantic hurricanes og atlantic major hurricanes så viser statistikken som går tilbake til år 1851, at nå som vi er halv-veis i orkansesongen, skulle vi ha hatt (forventningsverdi) 9 stormer, 6 orkaner og 2 skikkelige orkaner i Atlanterhavet.
Fasiten for 2 dager siden er 6 stormer, 4 orkaner og 0 skikkelige orkaner, så vi ligger litt bak historisk skjema, særlig på skikkelige orkaner. Så vi trenger faktisk et par skikkelige orkaner bare for å ta igjen snittet for siste 170 år.
Sist år Atlanterhavet ikke hadde en skikkelig orkan var i 2013, men det var en stormsesong under 170-årssnittet.
8 Likes
Leste den samme artikkelen og helt enig, tendensiøst og spekulativt. Det sagt; ekstremvær er ikke bare orkaner. Tørke på 3 kontinenter, flom i Pakistan osv. Klimaendringer eller la nina? 
Det er ikke først og fremst ved måten de presenterer forskningen at mediene underminerer oppslutningen om tiltak mot utslipp av CO2 og andre “drivhusgasser”, men ved den konsekvent løgnaktige vinklingen med utelukking av de viktigste faktorene. Det skyldes selvsagt at det overordnede målet for både Dagbladet og andre “mainstream” medier er 1. å tjene penger for eierne. 2. å bidra til å fastholde det politiske regimet som setter “økonomisk vekst” over alt annet. Begrepet “bærekraftig vekst” ble simpelthen skapt for å gi inntrykk av at man kan få i pose og sekk. 1. Det “vestlige” oligarkiet ønsket sikker tilgang på ressurser og markeder og så seg derfor tjent med å “løfte opp” land i Afrika, Asia og Latin-Amerika. 2. De måtte samtidig forsøke å gi inntrykk av at de tok naturvern og ressursforvaltning ihvertfall tilsynelatende alvorlig og avlede fra sin egen groteskt egosentriske og sløsaktige livstil. 3. Få folk flest i Vest-Europa og USA til å betale prisen for “løsninger” som på kort til mellomlang sikt kunne sikre det politiske regimet. Dermed også skaffe seg tid til å sikre sine interesser på lengre sikt.
Etterhvert har dette hykleriet blitt såpass åpenbart at hele den “modellen” undermineres. Både de rikeste bak kulissene og politikerne som representerer dem er bare desto mer sikret og isolert mot alle konsekvenser av sine “tiltak” nå enn da natur- og miljøvern ble noe de var nødt til å skape et inntrykk av at de tok “alvorlig” tilbake på 1970-tallet. Det er blitt overtydelig at ingen av de negative konsekvensene skal ramme dem selv. De nekter - som man kan forvente av sykelig narcissistisk forstyrrede personer - å lede ved eksempel som reelle gode forbilder. Og de har klart å holde seg ved makten likevel. Sånn sett har de jo “lykkes” for godt med sine løgner om “bærekraftig utvikling”. Det slår forhåpentligvis hardt tilbake, såpass hardt at jeg får oppleve at de blir feid vekk i løpet av min levetid.
3 Likes
Det som kunne fått litt spalteplass, var konferansen avholdt i Exeter forrige uke om “tipping points”. 5 systemer med enten store regionale eller globale konsekvenser hvor vippepunktene kan passeres allerede med den oppvarming verden har opplevd til nå, viser en ny studie https://www.science.org/doi/10.1126/science.abn7950 . Disse er Grønlandsisen, isen i Vest-Antarktis, permafrost/tundra i Canada/Asia, havstrømmen i Labrador-havet samt tropiske korallrev. Dette er oppsiktsvekkende, da det ikke er lenge siden IPCC uttrykte at sannsynligheten for at tipping points kunne utløses lå i intervallet 1.5 - 2gr oppvarming.
Sammenlignet med en orkan “her og nå” blir selvfølgelig dette ekstrem-sakte-TV, og skal man bevitne den eventuelle endelige kollapsen og totale omfanget må man følge med i hundrevis, kanskje tusenvis av år. Ikke desto mindre kommer dette til å merkes i vår levetid, våre barn vil merke det enda mer osv. På den annen side; enhver brøkdels grad av oppvarming vi hadde klart å holde oss under 1.5gr reduserer sjansen for å utløse flere tipping points.
Husker ikke hvem som sa det, men forkjempere for klimapolitikk står i en ekstrem motbakke da de må overbevise øvrigheta om hvilke investeringer og omveltninger som må til - bare for å bevare ting som de er…
2 Likes
Har sett og hørt denne alarmerende rapporten fra WWF bli diskutert. Den viktigste årsaken til at bestandene av dyr og fisk stuper er fotavtrykket etter menneskelig aktivitet.
Likevel er det ingen som har nevnt den største elefanten i rommet. Befolkningseksplosjonen.
Når antagelsene er at verdens befolkning skal øke fra vel 7 milliarder til 11 milliarder i 2100, hvordan vil en 50 prosent økning av oss mennesker påvirke artsmangfoldet og bestandsstørrelsene?
Den eneste bestanden som er fullstendig uinteressant i rapporten, er bestanden av oss mennesker.
Hvorfor er befolkningsveksten blitt et sånt tabu?
5 Likes
Som art er vi nok trengt opp i et hjørne. Vi evner ikke å bevege oss bort fra de imaginære forestillingene som landegrenser, eiendomsrett og etnisitet og velger å opprettholde mål for tradisjonell økonomisk vekst og forsvar mot ytre fiender eller trusler.
Er befolkningsvekst i et slikt perspektiv i det hele tatt en problemstilling (ref “tabu”)? Det er vel snarere en forutsetning for å sikre videre økonomisk vekst og suksess.
Igjen, som art, så kan vi observere problemene befolkningsvekst medfører, men er kollektivt handlingslammet og ute av stand til å håndtere eller løse de fordi det vil bryte med mål om tradisjonell økonomisk vekst.
5 Likes
Tror også fraværet av en diskusjon rundt vår egen art skyldes en berøringsangst der problemstillingene innebærer svært delikate dilemmaer.
- Som våre individuelle og kollektive menneskerettigheter
- Fordi vi vet at befolkningsveksten er høyest i den fattige del av verden - som noen håper kan løses med økonomisk vekst som igjen innebærer høyere forbruk av naturressurser, men av erfaring gir færre barnefødsler…
- Fordi tiltak for å begrense veksten av bestanden homo sapiens er så innmari kontroversielt og individuelt inngripende
- Fordi det kan oppfattes som enda et forsøk fra i-land på å kontrollere utviklingsland
Osv.
Osv
I tillegg har du veldig rett i at befolkningsvekst henger sammen med tradisjonell økonomisk vekst.
Selv i Norge blir hver enkelt kommune belønnet ved vekst og straffet ved fall i folketallet. Da blir ikke så enkelt å bekymre seg over at eksempelvis Nigeria kan få en milliard mennesker ved slutten av dette århundre.
Vi reagere på ren automatikk rundt norske fraflyttingskommuner som kinesiske og russiske leder gjør på et antatt fall i befolkningen i sine land de nærmeste tiårene.
Vekst er suksess, fall i folketall anses som fadese og feilslått politikk
Konsekvensen er taushet rundt vår egen art. Og håp om at vi skal organisere oss ut av problemet.
Dyrke smartere
Fordele bedre
Smartere infrastruktur med mindre fotavtrykk, osv.
Rent teoretisk kan kloden sikkert brødfø 11 milliarder mennesker i år 2100 med bedre fordeling, bedre logistikk osv. Men gudene må vite hvordan kloden da ser ut, og hvordan en oppdatert rapport fra WWF med dyrearter og respektive bestander vil fortone seg.
Og bakom lurer klimaendringene…
5 Likes
Eller sånn 
