Jada helt sikkert. Platået og alle gårdene her er vernet da det er sjeldent. 74 meter med sand så ingen grunn til tilkjøring av annet enn jord.
1 Like
Om vi snakker 65m-70m, så er det vel heller at jordskorpen har beveget seg og flyttet det som var under vann oppover? Eventuelt flyttet av islagene under forrige istid?
Dette er akkurat der før fjellene blir høye når man kommer inn fra havet i vest. Så ikke utenkelig at det stemmer, men jeg vet ikke alderen på platået. Ser i historiebøkene at det er drevet landbruk der i 4000 år.
Spennende det da ^^ Hvis vi snakker lang nok tid så endrer landmassene seg ganske mye. Verdens høyeste fjell var jo i Norge før i tiden, og deler av det er nå viddene våre, slitt ned av vær og vind. Alt vi bygger har en klokke på seg til det blir støv igjen, men det tar jo en god stund, bortsett fra når vi får større bevegelser i platene, som i Tyrkia nå. 
Istiden har nok hatt størst påvirkning på hvordan Norge ser ut nå om vi snakker siste millionen år, men lengre tilbake begynner skivebevegelsene å ha gjort ganske store endringer.
Det er jo bare 55 millioner år siden Norge og Grønland hang sammen 
Why are there mountains in Norway? | Norges Geologiske Undersøkelse (ngu.no)
2 Likes
Modeller og sannheter:
" A new study led by researchers at the Lawrence Berkeley National Laboratory found that dwindling snowpack across California and the western United States could shrink dramatically more — or in some cases disappear — before the end of the century.
The study, published recently in the journal Nature Reviews Earth and Environment, paints a worrisome picture of the “potentially catastrophic consequences” of a future with less snow, including the massive implications it holds for California’s water supply, as well as rippling effects on soil, plants, wildlife and even the increased frequency of wildfire.
Should greenhouse gas emissions continue unabated, the study found, winters of low snow, or even no snow, could become a regular occurrence in as little as 35 years.
The projections “are a little bit shocking,” said Alan Rhoades, a hydroclimate research scientist and co-author of the study. “As a kid who grew up in the Sierra, it’s kind of hard to fathom a low- to no-snow future.”
verusus
Målinger og fakta:
The bay, a treasured landmark on the lake’s south-west shore and popular destination, regularly gets icy during Tahoe’s chilly winters, but has not frozen completely in 30 years.
The rare freeze comes as Lake Tahoe, which is experiencing its snowiest season in 70 years
3 Likes
Her har du misforstått totalt. De sier man vil se flere ekstreme tilfeller før man om 35-50 år ser en utjevning mot lite-ingen snø basert på snitt-endringene hittil. Men om det kommer unormale stormer som denne vinteren vil det selvfølgelig snø så lenge gradstokken er under 0.
Anyways klimaendringene handler om at temperaturen på jorda stiger. Det betyr mer energi i systemet, som er kilden til ekstremvær. Da vil steder som normalt ser dårlig vær kunne se enda dårligere vær. Det sammenfaller godt med det de sier ang. stormene i vinter.
Må vente 35 år før man ser om prediksjonen til de over blir korrekt ang. snøløse vintre, men man kan jo se på år uten ekstraordinære stormer og se om det viser en trend.
Om man forventer lineær og forutsigbar endring i klimaet lokalt år for år uten avvik har man ikke forstått klimaendringene. I store deler av Norge f.eks. er det risiko for kaldere år framover pga. endringer i havstrømmene som er noe av det som holder Norge varmt, pga. smelting av is i andre deler av strømmen. Skal du da sitte og si “Haha det er jo ikke global oppvarming, det er jo 20 minus i Oslo!” eller?
Temperaturendringene er ikke likt fordelt på kloden heller. Noen steder blir veldig mye varmere, and steder veldig mye kaldere. Spesielt rundt ekvator hvor det allerede er varmt vil det bli mye varmere.
Anyways, været i år har blitt fucked av vulkanutbruddet vi hadde i 2022, som har endret vindmønsteret spesielt rundt Europa. Det er sånn jeg har forstått det en av hovedgrunnene til at vi har hatt en så mild vinter i år i sør-midt Europa.
Kan også nevne at jeg ikke bryr meg det grann om klima, så lenge atomkraft ikke settes i sentrum for å løse problemet. Alt annet blir for tregt og kostbart, både arealmessig, i kroner og øre, i naturødeleggelser, i usikker tilgang på strøm osv. osv. Jeg har bare utdannelse i Fysikk på Ingeniør-nivå og Markedsføringsledelse, og den kombinasjonen har gitt meg et godt grunnlag kombinert med arbeid med politikk og digital markedsføring til å si noe om hva det ser ut til at vi vil gjøre. Nada. Har holdt 3 presentasjoner om atomkraft som løsning for 12-14 år siden. Fikk A på NTNU i den ene. For å si det enkelt, vi vet akkurat hva som skal til og vi gjør det ikke. Så da får vi ta støyten. Blir spennende å se om forskernes modeller sammenfaller med virkeligheten til slutt. Hittil ser det ut til at vi får mer ekstremvær, som er første steg. Håper ikke det blir så ille som de tror, fordi vi har allerede kastet bort for mye tid til å gjøre noe uansett.
8 Likes
Det har allerede skjedd store endringer med co2 og temperaturen. De aller fleste er enige om at landskapet i Norge og særlig på vestlandet er mye finere nå enn for 100 år siden. Da var det ikke et tre å se på bildene rundt her.
Akkurat skogen kommer av endret bruk og planting, ikke nødvendigvis temperatur/co2:
Tilvekst og skogavvirkning — Bærekraftig skogbruk i Norge (nibio.no)
UTVIKLING OG FORKLARING
Årlig brutto tilvekst for alle trær med brysthøydediameter ≥ 5 cm er om lag 2,5 ganger større i dag enn i 1925. Etter en moderat økning av tilveksten fram til 1970-tallet tiltok økningen, særlig for gran, men også for furu og lauvtrær (Figur 1). I denne perioden begynte effekten av overgangen fra plukkhogst til bestandsskogbruk å gjøre seg gjeldende. Den aktive skogforyngelsen med planting etter hogst, og planting av gran på nye arealer i kyststrøkene som fant sted etter andre verdenskrig og frem til om lag 1990, bidro til mye ungskog i god vekst. I tillegg omfatter statistikken fra 2005 også skogen i Finnmark og skog over barskoggrensa, noe som også har bidratt til en liten økning i det totale tilveksttallet. Bruttotilveksten i skog (produktiv og uproduktiv skog) nådde en topp i 2003 og 2013. Etter 2013 har årlig brutto tilvekst avtatt med om lag åtte prosent. Tilveksten påvirkes av blant annet værforholdene det enkelte år og skogens alderssammensetning. Alderssammensetningen påvirkes av hogst, gjenvekst og naturlig avgang av trær. Endret skogskjøtsel, opphør av beiting, økt konsentrasjon av karbondioksid i atmosfæren og lengre vekstsesong har bidratt til økt tilvekst.
Fram til slutten av 1950-tallet var den årlige avvirkningen av gran i enkelte år større enn, eller tilnærmet lik tilveksten (Figur 1). For furu har uttaket vært lavere enn tilveksten gjennom hele tidsperioden siden 1925. For lauvtrær var uttaket tilnærmet lik tilveksten fram til etter andre verdenskrig. Siden 1950-tallet har avvirkningen av alle treslag vært lavere enn tilveksten, noe som fører til oppbygging av skogsvirke.
Du snakker om skogsdrift. Må ikke blandes. For tusenvis av år siden var det mye furutrær og store eiketrer på Hardangervidda. For 100 år siden, ikke ETT tre. Nesten ikke nå heller. Her langs kysten, helt bart for 100 år siden. Folk hadde fri utsikt til fjorden. Nå ser de ikke en dritt. Snakker da ikke om planteskog. Kratt. Det vokser over alt. Snart blir det skog igjen på Hardangervidda.
1 Like
Da har vi et annet eksempel for kratt og tilvekst: Klima betyr lite for skogvekst (forskning.no)
Virker forøvrig som temaet har vært sentralt for noen år siden, da tilveksten: Vil utrydde granskog på Vestlandet og i Nord-Norge (aftenposten.no)
1 Like
Får vel heller tro på forskerene dine da enn mine egne øyne. Jeg har sett gamle bilder av hundrevis av eiendommer jeg har solgt og har sett hvordan det så ut før.
Haugesund ser ikke slik ut nå for å si det slik. Ikke andre bygder rundt her heller. Landskapet er ikke til å kjenne igjen noen steder langs kysten. Men det som var skog i innlandet da er nok skog i innlandet nå også.
Her er Haugesund i dag
Tregrensen har flyttet seg oppover i vår levealder. Noe skyldes endring i klima, men svært mye skyldes at det stort sett ikke finnes husdyr i utmarkene slik som det var før i tiden da det var seterdrift i fjellene. Mye husdyr gikk også rundt og beitet ned kratt og skudd av trær i utmark i lavlandet, noe som også har blitt så godt som borte.
2 Likes
Jepp, mitt poeng er bare at de da holdt vegetasjonen nede gjennom beite, hogst og jordbruk. Samt at de ikke hadde tradisjon å plante trær før etter rekonstruksjonen av Haugesund Treplanteselskap i 1929.
De bildene er vel ikke tatt fra samme sted?
Poenget er bare at veldig mye av skogen er plantet/spredning fra tidligere planting, samt mindre hogst, mindre beite, mindre jordbruk, ja rett og slett mindre bruk av jorda.
1 Like
Fant ikke fra samme vinkel. Men når jeg snakker med eldre mennesker rundt her så sier alle det samme. Når jeg ser gamle bilder så er det bart.
1 Like
Ja det var bart og er ikke det lenger. Det var bart fordi de stoppet det fra å gro med sin måte å bruke jorda og trærne på, og plantet ikke.
1 Like
Det er vanskelig å vite hvordan Hordaland så ut for 200 år siden, men J.F.L. Dreiers prospekter kan gi oss visse holdepunkter – det er det «nedbeitede og utpinte landskapet» vi gjennomgående møter. Rolf Irgens beskrivelse i Bergens Skog- og Træplantningsselskaps jubileumsberetning kan være dekkende: «Bergens Syv Fjelde lå i uminnelige tider grå og nakne – og den eneste form for vegetasjon var den som geit og smaler gnaget av etterhvert.» «Det er ikke nok med den skade, som hesten og kvæget gjør ved at fortære alle træspirer (…) de planter som ikke er opædte, nedtrampes.» Slik beskriver forstmester, og den kjente eventyrsamler, P.Chr. Asbjørnsen tilstanden til vestlandsskogene i 1859. Vi kan knapt forestille oss hvordan det skogfattige Hordaland så ut på den tiden. Byfjellene ved Bergen ble beskrevet som grå og nakne, med sterkt nedbeitet vegetasjon. I en beskrivelse fra 1860 går det fram at mange garder i Voss prestegjeld knapt hadde brennved. På flere bruk måtte det brukes torv til brensel. Ressursmangelen avfødte ideen om skogplanting – det nakne landskapet skulle atter bekles med veksterlig skog. Men det skulle gå lang tid før skogreisingen skjøt fart for alvor. Hordaland blir skogkledd - på nytt | Grind - Ei reise gjennom natur og kultur i Vestland
Jeg har ellers lagt merke til at det de siste 5-10 årene har dukket opp flere små eik i hagen til en slektning av meg i det nordlige Sunnhordland. Her fra Aftenposten 2009:
Ifølge den artikkelen så var området med skogdannende eik da slik:
Jeg har føyd til pilen for min observasjon. Norge kan ligge an til mer frodig og variert vegetasjon. På mer sydlige breddegrader er man nok mindre heldig.
1 Like
Vanskelig å tro at det er noen egentlig vilje til å endre noe som helst. Men at mennesker kan endre på ting (bevisst eller ubevisst) er udiskutabelt. Denne synes jeg var drøy å ta innover seg, forflytning av grunnvann har fått rotasjonsaksen til å endre seg med 80cm:
3 Likes
Det store klimavalget i Norge skjedde ikke for to år siden, men faktisk helt tilbake til 1989. Den gang hadde alle partiene skikkelig hårete mål for klimakutt innen år 2000.
Så ble de innhentet av virkeligheten, og kuttene lagt på is.
1 Like
Åpner avisene på morran så leser man om rekorder her, så ille har det aldri vært der, dette er den ny hverdagen osv, det journalistisk COVID all over. Hva er grunnen til at vi må nedsyltes i slike nyheter, er det for å skape ett narrativ for å samkjøre alles oppfattelse om at vi må bygge vindmøller, eller er det fordi vi liker å lese om det? Noen mener det er menneskeskapt, andre mener det er naturlige sykluser, noen mener en kombinasjon? Er så lei…
3 Likes