Noen ord om hva jeg tror vil skje. Den største tilliten har jeg til teknologiske forbedringer som kan gi utslippskutt. Jeg har også tro på at man vil nå en stykke på vei med internasjonale klimaavtaler. Det var positivt at de to største utslippsnasjonene USA og Kina nå igjen har begynt å samtale om miljø og klima, selv så betent som forholdet er de to i mellom på andre områder. Det viser at de tar klimautfordringene på stort alvor.
Jeg tror også at økte klimaavgifter vil bli innført verden over, at det vil koste dyrt med CO2-utslipp, og at fornybart og grønne løsninger blir mer lønnsomt.
Men om noen spør om jeg tror vi vil nå målene om å begrense temperaturøkningen til 1,5 grad eller i alle fall 2 grader, er svaret nei. Vi gjør altfor lite, altfor seint, vil vil passere noen terskelverdier som blir selvforsterkende, og hver nasjon er seg selv nærmest. Vi kommer et stykke på vei, men antar at verden blir et veldig vrient sted å tilbringe livet ved neste århundreskifte. Og verst for de milliarder av mennesker som bor i de mest klimautsatte områdene på kloden.