Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Global oppvarming og klimaendringer

Ser den akkurat nå :slight_smile:

Det har aldri før blitt målt høyere temperaturer på kloden enn de siste ukene.

I sommer kunne vi lese verden rundt at temperaturen aldri hadde vært høyere på jorda. Den videoen viser til mye av det jeg allerede visste om at det ikke stemmer i det hele tatt. Så hvordan kan vi ta klimaforskningen seriøst når Cicero og lignende gjentar slike tåpelige uttalelser?

At vi ikke målte temperaturer før 1850 forsvarer jo ikke at de gir inntrykk at at temperaturen ikke har vært høyere. Det er jo det media rapporterer. At vi ikke har målt høyere temperaturer bare forteller noe om hvor liten historikk vi har på målinger.

Det burde bare kunne gi overskrifter som at “vi oppfant metoder for å måle temperatur i 1850”. Så nyhetsverdige er de historiene der.

3 Likes

Når Ciceroforskere holder presentasjoner så viser de gjerne en graf med en viss tidsbegrensning og viser temperaturene innefor dette tidsintervallet.
Feks. det du muligens viser til som i media ble referert til som “Aldri har det vært målt høyere temperaturer enn i 2023”.
I presentasjoner viser man Julimålinger fra 1940 og frem til og med 2023 og konkluderer med at 2023 har vært den varmeste av disse.

Har du ikke noen tanke om at media kan gi litt skjevt inntrykk av hva forskere faktisk sier og mener?
Synes du generelt virker veldig skeptisk til ting media presenterer men det de skriver om hva klimaforskere skal ha påstått har du null filter for?

2 Likes

Jo det påpekte jeg ofte før. Men typiske Cicero forskere som blir intervjuet på TV var flinkere til å påpeke nyanser og usikkerheter før. For 4 år siden var ikke vær klima. Det gjentok de hver gang de ble intervjuet på TV.

Nå har de sluttet å påpeke dette og snakker som om det ikke er usikkerhet i det hele tatt. Massesuggesjonen rammer også dem.

Filteret er de selv ansvarlige for å legge på. Klimaforskerne har blitt mer useriøse med tiden.

2 Likes

Mye interessant informasjon i videoen, men jeg tenker grafen fra 11 minutter virker suspekt. Den ligner mye på Michael Manns hockeykølle som Steve McIntire avslørte som biased og uegnet, etter at Michael Mann nektet å gi fra seg tallunderlaget og nøyaktige statistisk metode som var grunnlaget for grafen.

McIntyre took issue with the novel statistical procedures used by the hockey stick’s authors. He was able to demonstrate that the way they had extracted the temperature signal from the tree ring records was biased so as to choose hockey-stick shaped graphs in preference to other shapes, and criticised Mann for not publishing the cross validation R2, a statistical measure of how well the temperature reconstruction correlated with actual temperature records."

2 Likes

Målinger har vi bare fra rundt de siste 100-200 årene, men temperaturseriene infereres fra f.eks. is-snitt i permafrost, bakken og andre kilder, hvor man kan se av tverrsnittet hvordan temperaturen har påvirket overflaten som da var der gjennom mye lengre tid, og så regner det om til hvordan temperaturen må ha vært til de forskjellige tidene for å gi den overflaten.

3 Likes

Påfallende mange målestasjoner står på flyplasser med mye betong og asfalt. Hvor mye av de målte dataene skyldes “urban heat island” effekter?
Satelittmålingene til Dr. Roy Spencer viser en positiv varmetrend, men svakere oppvarming enn det målestasjonene viser.

Summer warming 1895-2023 in U.S. cities exaggerated by 100% from the urban heat island effect - Roy Spencer, PhD. (drroyspencer.com)
Fig. 1. Cumulative urban heat island effect in different multidecadal periods for the contiguous U.S. (CONUS), June/July/August, for GHCN monthly average ([Tmax+Tmin/2]) temperatures calculated from regression of station-pair differences in temperature vs. population density in 22 classes of 2-station average population density. The number of station pairs used to compute these relationships ranges from 210,000 during 1880-1920 to 480,000 during 2000-2010.

It is interesting that the spatial (inter-station temperature difference) UHI effect is always stronger in the homogenized GHCN data than in the raw version of those data in Fig. 1. The very fact that there is a strong urban warming signal in the homogenized data necessitates that there must be a UHI impact on trends in those data. This is because the urban stations have grown substantially in the last 130 years. A recent paper by Katata et al. demonstrates that the homogenization technique used by NOAA does not actually correct urban station trends to look like rural station trends.

The UHI influence averaged across all stations is modest: 24% of the trend, 1895-2023. This is because the U.S. thermometer network used in Version 4 of GHCN is dominated by rural stations.
But for the average “suburban” (100-1,000 persons per sq. km) station, UHI is 52% of the calculated temperature trend, and 67% of the urban station trend (>1,000 persons per sq. km). This means warming has been exaggerated by at least a factor of 2 (100%).
This also means that media reports of record high temperatures in cities must be considered suspect, since essentially all those cities have grown substantially over the last 100+ years, and so has their urban heat island.

1 Like

Man kan også se på oksygen som er tatt opp i skallene til skalldyr og indirekte måle temperaturen på oksygenet når du slipper det fri.

2 Likes

Kanskje mer relevant å se på om grafen virker å stemme med anerkjente temperaturmålinger/grafer. Denne viser som han nevner i videoen altså en økning på ca 1 grad siste 100 år. Dette er da det anerkjente målinger viser til så langt jeg kan se.
Mener du 1 grad celsius økning siste 100 år er helt feil? Hva baserer du i tilfelle det på?

Jeg mener ikke 1 grad celcius siste 100 år er feil, men jeg mener 0 grader siste 6000 sannsynligvis er helt feil.

Postet akkurat et inlegg hvor Dr. Roy Spencer demonstrerer hvor sterk effekten av urban heat island er og at det ikke blir korrigert for med homogenisering i anerkjente tempearturdatasett.

1 Like

Aldri hørt om, men om de har likningen for det og nøyaktig utstyr, så kan vel det også fungere. Virker dog rimelig vanskelig sammenliknet med tverrsnitt av permafrost :stuck_out_tongue:

Han sier litt om det i videoen @Tyrefekter delte.

1 Like

Anyways, det man bør være kritiske til er at usikkerhetsmomentene som vanligvis påpekes og er en helt naturlig del av vitenskapen, ikke kommer fram og får plass, fordi det politisk ikke er mulig å få gjennomslag for noe som kanskje kommer til å skje. Mye lettere når man får vitenskapen til å droppe antakelsene og usikkerheten, og si klart og tydelig “dette kommer til å skje”. Da er det plutselig lett å få ting igjennom. Problemet er da at man ikke tar høyde for at det er en usikkerhet her, og ikke får vite hvor stor den er. Vitenskapen bør aldri blandes med politikk før arbeidet er ferdig, så kan man bruke resultatene til å ta politiske valg etterpå. Nå strør man glassur på kaken før man setter den i ovnen, og da blir det bare brent glassur av tiltakene.

Det vi bør gå for uavhengig av klimamodellene, men av hensyn til naturen, strømsikkerhet, effektiv bruk av ressurser, næringslivet, vekst og teknologisk utvikling er atomkraftverk. Der har vi temmet den hittil mest effektive formen for energiproduksjon man kan få på jorda, helt til vi har kontroll på fusjon. Det bør vi investere enormt i og være best på, men i stedet blir vi sittende i steinrøysa og lene oss på det gode gamle vannhjulet vårt. Det er ikke greit, og et enormt bortkastet potensiale. Folk som sier det er penger det står på er helt på viddene med de utrolig kostbare og ineffektive giga-vindmøllene sine og en forbanna same eller to, mens blodet renner fra barna i kobolt-minene som har ofret livet for at vi skal drasse masse plastikk, glassfiber og veinett opp på vidda for å leke “grønne”. Bare så soppene av noen politikere kan se bra ut for EU og sikre seg videre arbeid etter at de er ferdige i regjering.

5 Likes

Dersom myndighetene ikke skal sette i gang forebyggende tiltak, basert på vitenskapelig forskning, før vitenskapen kan sette to streker under svarene, vil de eventuelle tiltak som regel komme for sent til å hindre de alvorligste potensielle konsekvenser.

2 Likes

Gøy med arkeologiske funn da!

Særlig fordi, som det står i artikkelen;

" To piler fra bronsealderen funnet i Jotunheimen: − Ekstremt godt bevart
– Det finnes nok ikke tilsvarende i norsk arkeologi, sier arkeolog Espen Finstad."

og

"Finstad forteller at slike funn gir ny kunnskap. Det er funnet mange pilspisser, men mye er uklart rundt hvordan de ble festet til skaftet.

Her har vi materiale fra isen som gir veldig mange svar. Det fyller ut kunnskapen i bred forstand, sier han."

Artikkelen var i NRK også for et par uker siden, og litt mer utfyllende

image

Så kan man jo spørre seg:

Hvis det aldri har vært varmere på jorda så lenge det har vært mennesker her, hvorfor har noen karer for over 3000 år siden gravd ned piler langt ned i isbreen?

For over 3000 år siden var det sikkert få folk og godt om plass i Norge, og dessuten godt med vilt over det ganske land, så hvorfor dra på jakt med pil og bue på en isbre??

Og bodde disse menneskene i en steinrøys i Jotunheimen, eller alternativt; kanskje de var glad i toppturer?
Tok seg en dagstur, eller ukestur fra sjøkanten der klimaet var levelig.

3 Likes

Det er ikke bare temperaturen som avgjør om breene vokser eller avtar. Det har også å gjøre med nedbørsmengde. Selv i et varmere klima kan nedbøren på høytliggende breer falle som snø og bidra til bre-vekst. Breer er heller ikke statiske, men i konstant bevegelse. Så dersom jegeren som eide denne pila, tok en pust i bakken, men gikk for å lete etter den noen hundre år senere, ville den ligge et helt annet sted.

Det kan jo også tenkes at disse jegerne syntes villrein på brevandring var grei mat.

Men du har for så vidt rett. Jostedalsbreen skal ifølge forskerne ha forsvunnet fullstendig for ca. 7 600 – 7 500 år siden og var fraværende i hele 1 500 år før den vendte tilbake.

2 Likes

:slight_smile: artig. Kan man tenke seg et annet scenario, at de har gått oppå isbreen eller langs bre-kanten og jaktet, og der lå det snø? Ting de mistet ble borte i snøen i noen tusen år før det nå smelter frem?

Fordi de syntes reinsdyr smakte digg?

Godt spørsmål. Ötzi er 5.300 år gammel, 90% av genene hans er fra samme pool som neolittiske jordbrukssamfunn. Kanskje jakt i høyden var en adspredelse. Men hvordan så de ut? Ötzi var vesentlig mørkere i huden enn man først har antatt. Frem til for 8.000 år siden hadde alle “europere” samme hudtone som afrikanere sør for sahara i dag, lysere hudtone ble først utbredt for 3-4.000 år siden. De tidlige jordbrukssamfunnene fikk ikke i seg så mye D-vitamin. Hvis de bodde i steinrøyser i Jotunheimen som jeger-sankere, så var de i hvertfall godt beskyttet mot solens UV-stråler :slight_smile:

Det er vel ingen som bestrider at klimaet mang en gang gjennom historien har endret seg radikalt?
Poenget i dagens klimadebatt er vel heller tempoet det nå skjer i, og hva som er drivkraften.

1 Like

Det kan godt hende, men hvis den har beveget seg fra der den ble funnet, av naturkreftene, må den nødvendigvis ha blitt mistet på et høyere punkt enn der den ble funnet, pga av tyngdekraften.

2 Likes

Min greie er dessuten at det er forskjell på målinger, og modeller.

Målinger er 100% udiskutable, mens modeller aldri er bedre enn antagelsene.

Det er derfor jeg er så glad i målinger fordi det er 100% fakta, vel i alle fall hvis de er gjort på samme måte.

Det finnes noen veldig få steder i verden hvor man har målinger over svært lang tid, feks Uppsala i Sverige.

Og der ser det omtrent slik ut siste 300 år.

Det som imidlertid er litt kjedelig er at noe man har hatt kontroll på i over 280 år har glippet litt på slutten:

“Det är naturligtvis olyckligt att de senaste årens data inte är helt homogeniserade avseende effekten av den urbana värmeön. Uppsala växer alltmer – inte minst i de södra delarna där observationerna görs sedan 1998. Jämförande mätningar gjordes 1998-2000 för att korrigera för flytten från Observatorieparken. Fram till ca 2005 borde homogeniseringen vara ok. Men senare har bebyggelsen förtätats alltmer, vilket säkert medfört den ökade urbana värmeö som vi tycker oss observera. Så det är egentligen från ca 2005 som jag känner osäkerhet för hur inhomogena data är. Framförallt efter 2010. Inget arbete görs för att kontinuerligt följa den urbana värmeöns påverkan på temperaturmätningen.”

6 Likes

Landheving spiller kanskje inn?