Dette blir altfor enkelt.
CO2 er ikke knapphetsfaktor av betydning for vekstene.
Varmere klima gir for øvrig mer tørke og større kontraster i nedbør. Ifølge hva jeg har lest, så er det hele et negativt regnestykke.
Det som driver matproduksjon er vel i stor grad tilgang på vann og gjødsel.
Var ikke kloden mye varmere, CO2 mye høyere, og beplantet areal mye større i dinosaurtiden enn nå? Mener jeg leste at det eksisterte gigantiske planter og trær som kun kunne eksistere pga. høyt innhold av CO2 i atmosfæren.
Oppsummert:
Legg til at 2 av 3 planter som står for 51% av kalori-inntaket for jordas befolkning er C3-planter:
Så synes jeg ikke at påstanden om at “CO2 ikke er en knapphetsfaktor” stemmer.
Hvis man åpner for alle mulige grenseverdier, så er det meste mulig.
Jeg har ikke tatt et dypdykk i dette, bare så det er sagt, og orker heller ikke gjøre det. Kred for at du graver og dokumenterer.
Men ved 800-1000 ppm vil vi rimelig sikkert ha så mye annet å bekymre oss for, at evt gevinst I form av økt trivsel for f. Eks ris vil vær veldig underordnet.
Listen er så lang, at jeg ser ikke poeng i å gå ned den gaten
Men det har jeg, og så har jeg lagt ved dokumentasjon så du slipper å ta mitt ord på det.
Og det er faktisk en enorm mengde mat vi snakker om (økningen fra pre-industrielt nivå på 280ppm til dagens 420 ppm).
Var ikke også dette noe av grunnen til at det var mulig for evolusjonen å konstruere helt gigantiske planteetende dyr? F.eks. Sauroposeidon som kunne bli 18,5m, mellom 40- og 60 000kg
Eiketrær på Hardangervidda.
Altså - jeg er fullt klar over at planter trives med mer CO2.
Dette gjøres jo i drivhus. Der ligger man gjerne over 1000 ppm.
Mulig det stod i ditt første innlegg, men jeg så ikke for meg at du ville i nærheten av de nivåene i globalt. Jeg tenkte du snakket om mindre økning (min feil hvis dette var en feil antakelse), og i den settingen er det gjerne andre faktorer som er vesentlig mer knapp (som vann og gjødsel).
Poenget mitt er uansett at betydelig økning i CO2 vil få en lang rekke andre negative faktorer som lett kan gi et veldig negativt regnestykke.
Det hjelper lite om vekster isolert sett gjerne vil ha mye mer CO2, hvis bieffekten er kollaps I økosystemer, dramatisk endring i værsystemer, tørke utbredt problem, mye mer ekstremvær (med mer energi pumpet inn).
Isbreene i Himalaya vil også smelte raskere, og da vil store landområder (med jordbruk) få redusert vanntilgang ganske dramatisk.
Og denne listen kan gjøres mye mye lenger. Med 800-1000 ppm vil vi nok ha oppleve masseutryddelse av arter.
Tankesettet ditt minner meg litt om når vi mennesker innfører nye arter i den tro at det løser ett problem /gir gunstig effekt (som mat f. Eks), men så introduserer vi egentlig mange nye som må håndteres.
Det ville vært mye bedre om fokuset ble på å ta i bruk områder som idag er “bortkastet mulighet” som sand og ørken. Det ville gitt mange positive effekter for både mat og klima. Om nødvendig/ønskelig kunne store deler vært etablert som drivhus med optimalt co2 nivå.
Dette er jo feil. I forsøk som gjenspeiler den virkelige verden hvor planter utsettes for økt co2 OG økt temperatur vokser de dårligere. Det er også demonstrert at f eks ris som vokser i co2-rike omgivelser blir mindre næringsrik (lavere nivåer av proteiner, jern, sink og b-vitaminer). Hvete, ris, mais og soya blir også mindre produktive ved høyere temperaturer.
Tror greia er litt at Snoeffelen ikke er med på at økt CO2 gir økt temperatur…
I norge er det satt en grenseverdi når det gjelder inneklima på 1000 ppm, altså grenseverdi, ikke anbefalt verdi.
Jeg tror det ville blitt kjipt å leve med et klima hvor CO2 lå på 800-1000 ppm i luften.
Det har vært 2 geologiske perioder hvor dyrearter som fortsatt eksisterer i dag vokste seg kolossale i størrelse (sammenlignet dagens), og der er forskerne rimelig sikre på at sammenhengen var økt oksygeninnhold i atmosfæren.
Da dinosaurene levde var det mindre o2 (omtrent samme som i dag), så det kan ikke ha vært derfor. Det er ikke 2 streker under svaret og det kan være flere årsaker. Det var f eks ikke alle dinosaurer som var giganter, på samme måte som dagens pattedyr. Noen ble kanskje store da det ga bedre forsvar mot rovdyr. Kanskje de utviklet evne til å lagre større mengder mat/næringsstoffer og at det var fordelaktig over tid. Vi vet ikke om dinosaurene var kald- eller varmblodige, dette kan ha spilt inn. Det er uansett lett å se for seg at langhalsene hadde en stor fordel i eventuell kamp om høythengende mat.
Og økt oksygeninnhold i atmosfæren er et resultat av fotosyntesen fra det omfattende og rike plantelivet, i tillegg til oksygenproduserende- bakterier og andre organismer.
Nei, men trolig klodens langsiktige karbonsyklus.
Nope.
Tror ikke vi snakker om det samme.
Det er dette jeg snakker om i hvert fall. Vet ikke hvorfor du svarte “nei” til dette.
Hvilke(n) geologisk(e) tidsperiode(r) er det du refererer til?
Med kjemiker-bakgrunn er jeg selvsagt totalt med på teorien. Det interessante var Svante Arrhenius, som postulerte sammenhengen mellom karbondioksid og temperaturen i atmosfæren gjorde det fordi han var mest opptatt av istider, og karbondioksidets rolle der.
Og tar man en titt på Arrhenius orginal paper, så har han faktisk tilsvarende inngang som da jeg påpeker at korall-revenes kalsiumkarbonatskjellett over tid bruker opp karbondioksidet:
Nå er det selvsagt helt andre mengder CO2 som slippes ut i atmosfæren i 2024 enn i 1896 (da den gangs brenning av kull akkurat kompenserte for mineralsiering til “limestone” (kalsiumkarbonat), men når han regnet ut hvor mye karbondioxid som var mineralisert gjennom historien så skjønte han at det var ikke mye karbondioksid igjen å ta av (sammenlignet med all CO2 som var tatt ut av atmosfæren gjennom mineraliseringen):
Denne innsikten; at mineralisering av kalsium-karbonat (som i mitt eksempel er dannelse av korallrev) har konsumert 25 000 ganger så mye CO2 som var i atmosfæren, gjorde at Arrhenius så på utslipp av CO2 som en god forsikring mot en ny istid.
Spesielt fordi han også regnet ut at sammenheng mellom konsentrasjonen av karbon-dioksid og temperatur i atmosfære ikke var linæer.
Og det han vitenskapelig kom frem til, og som selvsagt også er sant i dag også siden slike målinger avdekker fundamentale sammenhenger var ikke det man kan få inntrykk av når man leser om hockey-sticken til Michael mann:
Følgende er noe jeg tror, men korriger meg gjerne hvis noen mener at min antagelse er feil.
Jeg tror at når folk ser den grafen så tenker de at; temperaturen vil øke eksponentielt med økning av konsentrasjonen av CO2 i atmosfære.
Når man har et mentalt bilde av Michael Manns “hockeystick”, og samtidig har sett en graf over økning av CO2 over tid:
(ofte vist i rare sammenhenger som underteksten viser; “høyeste CO2 på 3,6 millioner år”, mens X-aksen bare er på 60 år…)
Så er jeg rimelig sikker på at oppfattelsen av sammenheng mellom CO2 og temperatur er ikke-linear, og da at temperturen øker eksponentielt med økning av CO2.
Og det interessante er at det er akkurat det Arrhenius også sier; sammenhengen mellom CO2 og temperatur er eksponentiell ! Men det er “the other way around”.
"1)En eksponentiell økning av CO2 gir en lineær økning av temperatur, eller sammenhengen på annen måte; 2) en lineær økning av CO2 gir en avtagende økning av temperatur."
Vi ser nå at økningen i temperatur er lineær fordi økonomisk vekst har vært eksponentiell (økonomi = energi), og stort sett all energi vi bruker er fossil.
Det er en grunn til at man alltid hører at økt CO2 fører til økt temperatur, men aldri hvordan; logaritmisk:
Mens “hockeysticken” inviterer til å tro at den er eksponentiell:
Jeg refererer ikke til én geologisk periode. Jeg konstaterer at planter og oksygenproduserende bakterier og organismer er grunnen til at vi i det hele tatt har oksygen i atmosfæren. Jo mer planter og oksygenproduserende bakterier og organismer du har, jo mer oksygen slippes ut i atmosfæren.
