6 Likes
Klassisk hersketeknikk. Man angriper en person med at han ikke kan uttale seg i klimasaken, enten ved å påstå at at vedkommende ikke er klimaforsker eller som her at han ikke har publisert noe klimaartikkel.
Som om det kvalifiserer eller diskvalifiserer.
Det er ingen vitenskap som heter klimavitenskap. Den forskningen er basert på kunnskap fra de fleste realfag som.må ligge i bunn.
Hvem har rett eller er kvalifisert til å uttale seg om klima??
Klimafanatikerne insisterer på å ha monopol på å uttale seg og derfor blir det usakelige personangrep når deres virkelighetsoppfatning viser seg ikke å holde vann og levebrødet deres kan falle bort.
Clauser går langt utepå de fleste og det er bare å lese og høre på hans begrunnelser.
Det er ingen klimakrise.
7 Likes
“A great actor is not necessarily a good dancer”
3 Likes
Tenke seg til å kreve en peer review for at ens standpunkt skal få tilstrekkelig tyngde 
Eller tror Birgitte at en nobelpris, som ikke omhandler tematikken, betyr at man ikke kan ta feil - overhodet?
3 Likes
Kan du forklare hvor han tar feil? Legg ved riktig svar.
Forventet du å bli tatt seriøst?
6 Likes
Har ikke påstått at han tar feil. Noen av oss evner å innse at man ikke er et orakel, som har sett lyset og skjønner selv de mest komplekse sammenhenger. Andre igjen er allvitende (@Birgitte) og slipper å ta slike hensyn. For de dødelige blant oss handler det om å ta visse forholdsregler i et forsøk på å ikke la bekreftelsesbias lede vei. Forskning som er fagfellevurdert innehar et kvalitetsstempel som er fullstendig fraværende i alle andre tilfeller - hvor menigmann ikke har sjans i havet til å vurdere sannhetsgehalten dersom materien er tilstrekkelig kompleks.
4 Likes
Men hvordan klarer man å få sin publisering godkjent og fagfellesvurdert bare ved å skifte navn da? Hvis det var et sånt kvelitetsstempel så ville enten begge bli vurdert eller begge nektet.
I klimaforskningen er navnet ditt viktigere enn innholdet. Ref mine tidligere eksempler.
1 Like
For de som er interessert, her er en oversikt over publikasjoner av John Clauser.
Han har nok faglig tyngde, pluss Nobelprisen i fysikk, til å bli tatt alvorlig av de såkalte klimaforskerene.
3 Likes
Siden Jeg fikk spørsmålstegn emoji. Her er svaret mitt til Custus fra april. Hvor de fikk publisert klimaartikler med en gang de byttet navn. Med de så mener jeg bl.a. Ned Nikolov.
2 Likes
Oppdatering om hvordan energimiks og utslipp i kraftforsyningen i Europa utvikler seg - vi er på rett vei.
4 Likes
Drivhusgassene sitt navn kommer ikke fra at det øker vekst hos planter eller brukes i drivhus. Det kommer fra teorien om at de fører til økt energilagring fra solen ved å holde på mer av varmeenergien fra solen. Som glassveggene i et drivhus.
3 Likes
Det gir mening, og stemmer sikkert.
Men det gir også dobbel mening ved at co2 tilsettes i drivhus for å mate plantene med karbon. Co2 er en av utfordringene drivhus har store kostnader ved (Et selskap som prøver å få til en vinn-vinn ut av dette er GreenCap solution som har DAC teknologi med direkte frigjøring av co2 i lukket drivhus)
Å spore temperaturene rundt om i verden gjennom titusentalls, og hundretusentalls år gjør man bla. ved å studere pollen fra planter i ulike sedimenter. Felles for planter og vekster er at de har en utbredelse som er betinget av temperatur og klima.
Det samme gjelder i stor grad alle levende vesen som har levd fra “skapelsens begynning” frem til der vi er i dag.
Det er altså absolutt ingen grunn for å kreve at temperaturendringer opp gjennom tidene skal dokumenteres med nedskrevne temperaturmålinger fra forhistorisk tid, hvor det, som den observante skribent og leser har fått med seg, ikke fantes et slikt instrument.
Jeg har problemer med å følge “logikken” som sier at siden vi ikke hadde “moderne” temperaturmålere for x-antall år siden så eksisterer de facto ikke de temperaturøkninger man har dokumentert i moderne tid.
3 Likes
Rystad har god tilgang på data. Feks når det gjelder oljebransjen, på operatører, felt, prospekter, etc. Men det betyr ikke at de er noen guruer på markedsprediksjon for det.
Endel år tilbake brukte selskapet jeg jobbet i dem for å analysere markedsutsikter. Vi betalte dem for skreddersydde rapporter. De var ofte helt på jordet, så vi sluttet å bruke penger på den biten. Eller når det feks gjelder å spå oljeprisen, er de like dårlige som alle andre.
Så jeg ville tatt enhver spådom fra dem med en stor klype salt. Men å bruke dataene deres med tanke på historikk er ok.
1 Like
Ja, her er du inne på kjernen av det som jeg mener er hovedutfordringen med klimahypotesen og all alarmismen som omgir den-datagrunnlaget.
All forskningen og all modelleringen baserer seg på et datagrunnlag. Det er også mye av klimaforskningen som er derivativ forskning, som altså bygger på tidligere forskning, som igjen bygger på det samme datagrunnlaget.
Når det da ofte er svært vanskelig å få tilgang til og å forstå rådataene i dette datagrunnlaget blir jeg umiddelbart skeptisk.
Det har vist seg igjen og igjen at det er store huller og endel andre utfordringer med disse dataene. Ofte er det indirekte temperaturdata, som @Floppen peker på. Da er det vanskelig å se at en kan bruke nøyaktigheter på tidels grader for å kunne vise trender og topper/bunner. Det vil være store unøyaktigheter og biaser i slike data. I tillegg er mange av de mest sentrale datagrunnlaget manuelt justert. Ja, du leste riktig. Forskerne har vært inne og manuelt justert RÅDATAENE… Dette er det alt for liten åpenhet og gjennomsiktighet rundt mener jeg.
Det er også mye som kan sies rundt disse modellene, kompleksitet og verifiserbarhet. I tillegg til utfordringen med at de baserer seg på " shaky" input data…
11 Likes
Modeller og kompleksitet…all vitenskap er menneskenes forsøk på å forstå og beskrive verden rundt seg. En liten parallell; de fleste av oss har nok siden vi var små fått vite at universet utvider seg med lysets hastighet. Selv om vi ikke kan se universets ytterkant aksepterer vi dette på bakgrunn av observasjoner og forklaringer. Noen av oss har også fått med seg at ingenting kan bevege seg raskere enn lysets hastighet. Men det er noe som ikke stemmer, universet må være større enn utvidelse med lysets hastighet tilsier. Forklaringen på dette blir likevel veldig enkel hvis man aksepterer at i et svært, svært kort øyeblikk - en trilliontedel av et sekund - i universets aller, aller tidligste fase utvidet rommet seg kolossalt. Fra nesten 0 til et sted mellom 1-100 lysår. Og vipps så stemmer resten.
Og uten å være i konflikt med relativitetsteorien (for selv om ingenting kan bevege seg raskere enn lyset - i rommet - så utelukker ikke teorien at selve rommet kan utvide seg raskere enn lyset. Vakkert!)
Jeg har aldri sett noen kalle astrofysikere «såkalte» astrofysikere for å benytte denne fremgangsmåten for å forklare hvordan verden rundt oss fungerer.
4 Likes
Forskjellen er selvfølgelig at astrofysikere ikke maser om at man må jekke ned den komfortable livsstilen sin litt, bry seg om andre og ikke godta alt som de russiske astro-bot-farmene sier at man skal stole på. 
6 Likes
@rockybalboa , du er helt på sakens kjerne, er kiloen i Paris, som er referansen in the metric system plutselig 900 gram eller 1,1 kg blir ting annerledes, uansett hvor god forklaringen måtte være.
3 Likes