De norske forskningsreaktorene ble bygget leeenge før det var noe som helst internasjonalt eller nasjonalt regelverk på plass (Norge var den 6. nasjonen i verden til utvikle kjernekraft). Regelverket kom først på 70-tallet. Bygger man i dag er det, naturlig nok, helt andre krav til dette.
Hvor har du fra at det blir 3 ganger så dyrt fra? Hva sammenligner du med?
Om NVE er lydhøre kan diskuteres, for å si det forsiktig. 
Det er aktører med solid kunnskap om dette, som i lengre tid har gitt innspill, men det virker å falle for døve ører hos NVE.
Det ble bygget 4. 1 i Halden og 3 på Kjeller. De var aldri i drift alle 4 samtidig.
Har de stilt seg selv spørsmålet om det kan ha noe med hvordan de kommuniserer?
Aftenposten 2019. Siden den gang er anslaget økt fra 15mrd til 21mrd (2020) til 24mrd (2023). Finansavisen påpeker i 2024 at dette er under forutsetning av at ustabilt brensel lar seg behandle i utlandet. Hvis vi (du/jeg/alle skattebetalerne) må bygge egne anlegg for å håndtere dette, kan prisen bli opp mot 45mrd.
Ja, 45/15 = 3. Det har du helt rett i.
Tror det tallet fra 2019 er basert på svakt /feilaktig kunnskapsgrunnlag. Jeg vet tallet fra stortingsmeldingen i 2021 var 21 mrd. Har ikke innsikt i noen flere tall eller hva de er basert på. Men JA, det kommer til å koste penger dette. Det er det ingen tvil om. Må dog huske på at de pengene skal brukes over en laaang periode. Er jo beregnet til å ta ca. 25 år dette.
Om det ender opp med å bli slik at Norge bygger alt selv, så vil jo det være en gavepakke til potensielt fremtidige private aktører som ønsker å starte kjernekraftverk i Norge, da all infrastrukturen for håndtering av avfallet vil være på plass allerede. Det vil redusere kostnadene forbundet med utvikling av ny kjernekraft i Norge (les kostnadene til avvikling som de er pålagt å finansiere via salg av strøm i levetiden til anlegget). I tillegg vil kostnadene forbundet med avvikling av fremtidige kjernekraftverk være vesentlig mindre enn avvikling av de norske forskningsreaktorene grunnet en rekke faktorer. Moderne design gjør at det blir mye mindre radioaktivt avfall sammenlignet med før. Driftshistorikken i en forskningsreaktor er mye mer komplisert enn i vanlige kraftreaktorer, noe som gjør at det er vanskeligere å regne på. Kompetansen er nå på et helt annet nivå enn for 70 år siden. Vi må nok kunne anta at alle land i verden har gjort noen feil underveis i oppbygningen av denne industrien som vi forhåpentligvis ikke vil gjenta 
Fra forslaget til statsbudsjett - NFDs prop
Det jeg lurer på er hvorfor vi skal lage deponier her på jorda. Er det ikke en bedre teknisk løsning som også er mye billigere å laste det på et romfartøy og sende det til Andromedagalaksen, eller rett mot sola for å bli brent opp der? I alternativet med Andromeda så vil det jo så ta så langt tid før det kommer dit at det ikke lenger vil utgjøre en strålefare?
Og om det fortsatt skulle gjøre det så tipper jeg at de som får det i fanget der om ca 2,5 millioner lysår har utviklet en veletablert teknologi for å håndtere søppel fra rommet.
Kjipt om det blir en mislykket oppskyting da;)
Tenk halvfullt, ikke halvtomt!
Føler vi dreier oss bort fra en gammel inngrodd ideologisk motstand fra 68’er generasjonen, til en mer realitetsorientert og vitenskapelig fundert virkelighetsoppfattelse som speiler dagens behov, og som inkludere vår tids kunnskap innen reaktorteknologi.
Hvis FN, eksperter, politikere, nikkedukker og pratehoder virkelig mener at CO2 er den store driveren for global oppvarming og klimaendringer - hvordan kan det ha seg at industri og arbeidsplasser flyttes fra land med bedre energimix (vesten) til land med svært dårlig energimix (østen)?
Min påstand: Hadde de virkelig trodd på dette selv, så har de all verdens verktøy tilgjengelig for å flytte produksjonen dit energimixen er best.
Hverken FN, eksperter, politikere, nikkedukker eller pratehoder kan avgjøre hvor et selskap skal etablere seg eller starte ny virksomhet.
Men siden du tar opp dette, så kan man godt filosofere litt rundt hvorfor store internasjonale selskaper velger å etablere seg i land hvor ikke bare energimixen er dårlig, men hvor det også står særs dårlig til med menneskerettigheter, arbeidstageres rettigheter, svakt lovverk generelt, men mtp forsøplig/utslipp spesielt osv. Svaret er selvfølgelig maksimal profitt. Gjør det billigst mulig, selg med større overskudd enn konkurrenten.
Så du kan gjerne rette pekefingeren mot FN og de andre du nevner der, men husk at da er det 3 andre fingre som peker tilbake på…deg (og meg). For det er vi konsumenter som holder liv i markedet.
Selv om det går langsomt, så tror jeg vi kommer til å se endringer. Europeiske produsenter som forholder seg til langt strengere lovverk enn f eks kinesiske, myanmarske, vietnamesiske eller indiske, vil få fortrinn. Etterhvert.
Så virksomheter som vil selge varer i Norge kan produserer hvor som helst, uten tanke på utslipp, arbeidsforhold, menneskerettigheter eller annet lokalt lovverk?
Vel, da mener jeg politikk har feilet maksimalt, og de prøver å rette skylda mot egen befolkning for at de selv har feilet.
Poenget er at jeg tror ikke på dem.
Jeg tror på at klima endrer seg. Jeg tror at co2 er en faktor som spiller inn.
Men jeg tror ikke på alle disse! Jeg tror ikke at de ønsker å “redde verden”. Jeg tror de er drevet av ideologi, og de ønsker å bestemme hvem som får sitte til bords med “den kule gjengen”. Jeg tror de ønsker å se en nasjon av selvpiskere, som er villig til å ofre grunnleggende ting for at de selv skal opprettholde sin plass ved dette bordet.
Hadde de virkelig trodd på dette, så hadde temu-ræl blitt forbudt, frakt-subsidiene på Kinavarer blitt fjernet, virksomheter som flytter ut fått ilagt toll og avgifter som motiverer til ikke å flytte ut (eller vilkår som gjør det mulig/lønnsomt å fortsette i vesten), tekstiler underlagt åpenhet- og avgifter hvis uforsvarlig produsert og masse annet som politisk lar seg gjøre.
Det jeg ser er: “La oss ta livet av den mest bærekraftige industrien som finnes, så vi kan gjøre oss avhengig av andre, og samtidig stelle i stand en klassisk tap-tap situasjon der både klima og økonomi taper. Deretter skylder vi på egen befolkning for at vi har feilet.”
Indirekte er du inne på det som er demokratiets akilleshæl; håndteringen av akutte kriser. I et demokrati skal alle høres, involverte tas med i saksbehandlingen, og man ender ofte opp med en langdryg saksgang med dårlige kompromisser, eller til og med handlingslammelse.
Den mest effektive styreformen, om man virkelig skulle løse klimakrisen, ville trolig vært et sterkt diktatur, med en ledelse som ikke kunne kastes, og helst i en verden uten nasjonalstater. Men ledere i autoritære stater har jo dessverre også mulighet til å gi f… og innta en “etter meg kommer syndfloden”.
Dersom derimot en demokratisk valgt og klimabekymret regjering vedtok hva de mente var nødvendig, uten å skjele til velgerne oppfatninger, ville de bli kastet ved neste valg. Med andre ord: Kortvarig glede for Francis Macomber".
For tiden sliter folk i vestlige demokratier med å få hverdagen til å gå opp. Klima og miljø faller nedover på prioriteringslisten, mens økonomi rykker opp. Det gjelder også i Norge. Det rammer først og fremst partiene med den sterkeste og strengeste klimapolitikken.
Så velgerne får de politikerne de vil ha.
Men de færreste av oss ville byttet. Som Churchill skal ha sagt; demokratiet er den minst dårlige styreformen. Så får vi kanskje godta at hos oss tar en beslutning den tiden den tar.
Når det gjelder politikere generelt, er de ikke veldig forskjellige fra folk flest, med drømmer og bekymringer for seg selv, sine barn og barnebarn, i tillegg til å frykte folkets dom hvert fjerde år.
Jeg vet ikke helt om jeg er enig. Er krisen akutt nok samler man seg gjerne fort om å løse den. Så jeg vet ikke om akutte kriser er det man er dårligst på i demokratier. Da tror jeg mer at problemet er at klimakrisen ikke føles som akutt for de fleste. Det er jo mer en krise “in the making”. Endringene er gradvise og mottiltak gir bare effekt på veldig lang sikt.
Å ta beslutninger som smerter nå men er riktige på veldig lang sikt tror jeg demokratier er dårligere på en akutte kriser.
Av nysgjerrighet. Hvem er det som omtaler denne som en krise? IPCC? Mediene?
