Du har med andre ord ikke tillit til moderne observasjoner, værsatellitter eller historiske data som er dokumentert. For meg virker det som en merkelig tilnærming om man ønsker å fremstå som en som setter fakta og vitenskap i førersetet.
7 Likes
For en tullete stråmann. Ingen har “fullstendig oversikt på det globale klimaet”. Spørsmålet er hvordan man skal agere når nettopp ingen har det. Vi mangler observasjoner for [fyll inn hvit flekk på kartet,], vi kan derfor ikke med rimelig sikkerhet trekke noen konklusjoner om utviklingen for klodens klima, til tross for at eventuelle endringer kan få store konsekvenser. Mye av varsko-skrikene i artikkelen din går på varsling av lokalbefolkningen ved ekstremvær. Jeg sjekker ut.
3 Likes
Dette er “radar weather stations”, altså avanserte stasjoner primært for å spore og forutsi ekstremvær over store områder. Tradisjonelle værstasjoner er jo mye enklere og har fokus på detaljerte, lokaliserte atmosfæriske data.
Sistnevnte holder for å måle global oppvarming feks. og de finnes det en del flere av selv om Afrika har ligget langt bak og ikke har hatt veldig god dekning. Men skjedd mye der de siste årene.
Så tror man kan slå fast at kloden i dag har rimelig god dekning når det gjelder å kunne beregne den globale oppvarmingen.
4 Likes
Fra nå og fremover tenker du, eller fra 1850 og frem til nå kanskje?
Tradisjonelle meteorologiske data skyter voldsomt fart fra 1850, eksponsielt fra 1940 og videre. Først med militære krav til værmelding, så internasjonal luftfart.
Bakover i tid har man andre metoder.
3 Likes
For å ta et annet eksempel hvor jeg mener IPCC gir inntrykk av at en hendelse har mye større sjanse for å skje enn det vitenskapene gir grunn for så kan man jo ta temaet AMOC (Atlantic Meridional Overturning Circulation). Det er blitt et “favoritt-tema”, og det kan jo hende det er fordi alle “vet” at Golfstrømmen aldri vil stoppe opp, siden den drives av jordrotasjonen, og hvis jorda plutselig skulle stopp å spinne ville vi fort fått andre problemer å tenke på.
Men hva sier IPCC om AMOC?
https://www.ipcc.ch/srocc/chapter/chapter-6/
Very likely betyr helt sikkert at det er mer sannsynlig en ikke, mens unlikely, med medium confidence betyr fortsatt en ubehagelig sannsynlighet.
Nå kommer jeg med noen påstander, så kom gjerne med innvendinger på tallene, og gi gjerne egen prosenter.
Men skulle jeg oversette, så betyr very likely et sted mellom 50 og 90% sannsynlighet, mens unlikely betyr et sted mellom 10 og 50% (og langt i fra intervallet 0,1 til 1%).
Hvis en kollaps av AMOC, ifølge IPCC slik jeg tolker det, ligger i området 10 til 50 % så er det selvsagt meget bekymringsverdig.
Men hva sier vitenskapen?
Hvis vi tar et tidsskrift mange tenker på seriøse, Nature, så kom det nylig en publikasjon på AMOC der:
Legger forøvrig merke til at bare 1 person har trykket på linken til smf, så kanskje folk ikke er så interessert i "gode nyheter for de som er bekymret for AMOC-kollaps.
Mye variabilitet, og styres for det mest e av foholdene i atmosfæren, og vi vet jo at:
Videre er det godt kjent at AMOC varierer, naturlig, en god del, den artikkelen er fra Nature i 2022:
https://www.nature.com/articles/s41558-022-01342-4?fromPaywallRec=false
Jeg synes det som står i Nature virker mye mindre skremmende enn det som står i IPCC-rapporten om AMOC.
Oppsummert:
Nature: Ingen svekkelse i AMOC siden starten av 60-tallet og det er en naturlig variabilitet.
IPCC, det er sikkert at AMOC vil svekkes i løpet inn år 2100 og det er er en 10 til 50% sjanse for totalkollaps.
1 Like
I 1850 var det nok bare noen hundre værstasjoner hvor mange var i USA og Europa så det er klart at dataene ikke er spesielt gode tidlig.
Tenker egentlig at man har hatt rimelig god dekning en stund nå men er vel kanskje spesielt etter 2000 man har begynt å få veldig mange
Så tror nok også man må ha litt slingringsmonn på gamle data selv om de har litt forskjellige kilder å bygge de på.
Må si jeg synes det var veldig merkelig å starte intervallet for “very likely” på 50%. Men i stedet for at jeg skal drodle, her er chatGPT sitt svar på hva IPCC legger i likely/unlikely definisjonen:
In the context of the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) reports, the term “very likely” corresponds to a 90–100% probability that a particular outcome or result will occur.
The IPCC uses specific calibrated language to express the likelihood of events:
- Virtually certain : 99–100% probability
- Very likely : 90–100% probability
- Likely : 66–100% probability
- About as likely as not : 33–66% probability
- Unlikely : 0–33% probability
- Very unlikely : 0–10% probability
- Exceptionally unlikely : 0–1% probability
This language ensures consistent communication of confidence and uncertainty levels in their findings.
4 Likes
Interessant med språkdekodern, fra språk til tall på sannsynligheter, og fra det jeg kan lese så har jegvært litt forsiktig på hvordan jeg tolker “very likely” for IPCC er tydeligvis over 90% sikker på at AMOCen vil svekke seg, mens ikke så sikker på totalkollaps som jeg trodde; de er mindre enn 10% sikre.
Synes det uansett er interessant at de er så sikre på svekkelse iom at man, i alle fall i Nature-artikkelen, ikke har sett noen tegn til svekkelse siden 1960, og det virker å være vanskelig å si noe om varig svekkelse siden den varierer “hele tiden”.
Så kan heller ikke jeg, akkurat som Nature, ikke konkludere med at det ikke vil skje, alt er mulig selvsagt, og det er kanskje det som er “the beauty of it”, man vil jo ikke jinxe noe, den psykologien ligger pussig nok i nesten alle mennesker.
2 Likes
Ipcc skriver at kollaps er “very unlikely”, det presterer du å tolke som inntil 50 % sannsynlighet (10-50%) for å nøre opp under et bilde av en mismatch mellom ipcc og vitenskapen. Artikkelen jeg linket til i går er nå utvalgte setninger blitt "som vi jo vet ", som om dette er etablerte sannheter. “Men temperaturen løper ikke løpsk”, neivel da er det vel bare å kjøre på da.
4 Likes
Fyrte av et par spørsmål i ChatGPT om klima og synes det er interessant å se at den fortsetter den selektive historiefortellingen jeg opplever at media og klimaforskere bruker for å “selge” konklusjonen om alvorligheten av klimaendringer.
Startet med spørsmålet Input1: What do you know about climate change.
Utdrag fra Respons1: Extreme Weather Events :
- Climate change contributes to more frequent and severe weather events, such as hurricanes, droughts, heatwaves, and heavy rainfall
Input2: Do you have any graphs to show data that backs up your claims about a trend in increased intensity
Utdrag fra Respons2:
Input3: Do you have any data going back to 1900? Can you show it in a graph?
Utdrag fra Respons3:
Min observasjon. Er det tilfeldig at historien som fortelles om økning i antall orkaner starter i 1970?
3 Likes
Min intuisjon er at antall orkaner per år ikke er tilstrekkelig for å beskrive sannsynlighetsdistribusjonen for vindstyrke særlig presist. Vi kan potensielt leve i lang tid uten at det går så galt. Snittet bør krype oppover, men kategori 1-5 er en forholdsvis lav oppløsning som gjør det vanskelig å se en trend (kanskje trykk eller vindhastighet er bedre?). Hvis jeg fikk doblet sjansen til å vinne i lotto ville jeg fremdeles «aldri» vinne i lotto.
Vet ikke hvem som forteller denne historien som starter på 70-tallet, men at havet blir varmere og at varmere hav gir mulighet for sterkere vind bør være lite kontroversielt. Forsikringsselskapene er i alle fall blitt mer redd for været enn de var.
3 Likes
Vi kan potensielt leve i lang tid uten at det går så galt. Snittet bør krype oppover, men kategori 1-5 er en forholdsvis lav oppløsning som gjør det vanskelig å se en trend
Vet ikke hvem som forteller denne historien som starter på 70-tallet, men at havet blir varmere og at varmere hav gir mulighet for sterkere vind bør være lite kontroversielt. Forsikringsselskapene er i alle fall blitt mer redd for været enn de var.
Hvis det er vanskelig å identifisere en tydelig trend, har vi sannsynligvis et for tynt grunnlag for å konkludere med at det vil bli flere orkaner. Selv om vi ser en økning fra 1970 til i dag, virker det urimelig å utelukkende tilskrive denne utviklingen menneskeskapt oppvarming.
Naturlige variasjoner var betydelige i perioden 1900–1970, men hevdes å være neglisjerbare fra 1970–2020?
Jeg kan forstå forsikringsselskapene når er ser økningen fra 1970 - 2020, men jeg vet ikke hvordan de forholder seg til dataene i perioden 1900 - 1970.
1 Like
i følge flere “MSM”-artikler er ikke økt antall her en del av “den selektive historiefortellingen”. Den samme historiefortellingen åpner opp for muligheten at de som først inntreffer kan få økt alvorlighetsgrad som følge av varmere klima. Så finnes det sikkert noen som skriver noe annet også, siden ChatGPT er blitt foret med det.
“Climate change is not thought to increase the number of hurricanes, typhoons and cyclones worldwide”
1 Like
MSM har selvsagt en sak de kan støtte seg på senere, men som fikk liten tid på forsiden før den gikk ned memory lane. Det er standard teknikk. Hvorfor kommer det klima referanser hver gang det er mye vær da? 
1 Like
Hvis oppløsningen var finere enn diskret skala på 1-5 kunne det kanskje sett annerledes ut? Antall orkaner er ikke veldig viktig. Risikoen for samfunnet er viktig. Orkanen som traff NC i høst var utenom det vanlige.
Jeg tenker forsikringspriser og eiendomspriser (mer støy) er en god indikator på utviklingen i klimarisiko basert mer på «skin in the game» hvis du vil unngå akademia.
Edit: Linken i @Ravioli sitt innlegg er nyttig lesning.
3 Likes
Det er logisk. Men TV2 nyhetskanalen snakker om hyppigere ganske ofte. Så det stemmer ikke det da?
3 Likes
Mye vind og atom fra 2024 til 2025.
Kina satser masse på fornybar energi, og det er ikke tvil om at de blant de ivrigste i verden, og har systemer og ikke minst politikk til å gjennomføre prosjekter som ville tatt adskillige lenger tid å gjennomføre i vesten. Ofte kan prosjekter føre til ulemper for mennesker og byer.
Det er uansett viktig å huske på at fornybar energi handler om elektrisitet. Snakker vi primary energi use, all energien brukt i et samfunn så ser vi at fossil energi utgjør fortsatt en god del, men veksten fra 2018 til 2023 har vært formidabel.
I 2018 utgjorde fornybar (sol, vind, hydro, atom) energi 14,1% av all energibruk i Kina og det hadde vokst til 18,3% i 2023, trolig er Kina over 20% når man ser slutten av 2025.
Det er uansett viktig i dette regnestykke å ha begrepet EROI (energi returned on energi invested). Hvis “vinning går opp i spinninga”, så har vi ikke tilført noe netto energi. Dvs hvis en vindmølle bruker like mye fossil energi på å bygges gjennom hele sin levetid, produksjon drift og vedlikehold, som energien den lager så betyr det ingenting, netto tilført er null.
Og basically så er et batteri-/lagringssytemer som er nøkkelen til å få en netto ut av fornybar. Alternativt bruke balanse energi, gass om natta, og sol om dagen feks.
Av fornybar energi er det egentlig bare magasinert vannkraft som har egenskap av balansekraft.
1 Like
