Det var det mest spektakulære scenariet på 1,6 grader, der de bl.a. kapper totalen i tillegg til at fossilt stuper. Energiintensiteten i økonomien vil måtte gå ned i så fall, og det gjør den allerede i dag. At den gjør det i Europa er kanskje ikke så overraskende, f.eks. er den halvert i England siden midten av 80-tallet. Men selv i Kina går den ned.
3 Likes
Basically er energibruk = økonomien, ikke et land i verden enten de bare bruker fonybar eller bare fossil, eller alt mulig er utenfor den sammenhengen.
1 Like
Ja, jeg har skjønt at du mener det.
1 Like
Det er ikke min mening, det er et faktum, bare se på figuren.
1 Like
En betydelig større andel av svenskenes konsum i 2024 er av varer produsert i utlandet, feks Kina, en det var i 1995. Det betyr ikke at det kreves null energi å produsere de varene. Når flere av varene du konsumerer produseres i utlandet trenger man å bruke mindre energi på de varene i Sverige, feks produksjon av en Volvo.
3 Likes
Begge delene virker positivt på hverandre.
Tilgang til energi gir grunnlag for å produsere ting som gir bedre økonomi.
Men man kan også i en del tilfeller øke inntektene uten at det nødvendgvis krever stort mer energi, men økt rikdom vil da også føre til økt energiforbruk. 
Men dette er hsitoriske data. Det man forhåpentligvis vil se fremover er at energibesparelser/utnyttelsesgrad kan gi økonomisk vekst da man får frigjort energi man kan bruke til ytterligere økonomisk vekst og grafen bøyer litt mer av etter hvert.
Så vil det også forhåpentligvis bli mer av energien som kommer fra rene kilder.
3 Likes
Hvordan kan du være sikker på at det ikke er omvendt årsakssammenheng? At rike land har et høyere energiforbruk nettopp fordi de er rike, og ikke at de er rike fordi de har et høyt energiforbruk. Eventuelt at det er en tredje utenforliggende faktor, som påvirker begge.
2 Likes
Hvis man ser på rike land så snakker vi forbruk, hva kan man bruke gjennom et liv.
Jeg bruker ikke lite energi nå selv jeg ikke reiser jorda rundt som før, eller har nesten nedbetalt bolig. Og gjeld er et krav på fremtidig ressurser, aka energi.
Det er også slik at man forbruker energi i Norge, selv om bilen er produsert i Kina på kull.
Så til fun factet og det er at prisen på en vare i stor grad reflekter mengden energi, KJ, kcal eller kWh om du vil, som er brukt på å produsere varene
Spiser du mat, som alle gjør og må, er det brukt naturgass til gjødselproduksjon og diesel til traktorer og distribusjon.
Og kjøper du en I-Phone, så er alle komponentene laget av enten plast (fossilt), eller ting som må graves ut av en gruve, og det krever energi enten det er store maskiner eller små barnehender som gjør jobben.
Jeg synes det er pussig at mange ikke forstår at all aktivitet, også økonomisk, krever energi.
Det bør ikke være vanskelig å skjønne at den bortimot perfekte korrelasjonen mellom energi og økonomi også er kausal.
Der jeg også tror mange feilslutter er når man snakker ytelse og prestasjon er når noen snakker om f.eks. en datamaskin som er blitt 1000 ganger raskere, eller 1 million for den saks skyld, betyr det at den gjør 1000 ganger så produktivt arbeid?
Og bare for å gjenta et poeng, hvis et helt land bestod av folk som hadde jobber hvor de bare sitter på hjemmekontor og sender mail til hverandre, så blir det likevel ikke slik at det landet konsumerer lite energi, og produserer store verdier, nettopp fordi konsumet til disse effektive «mail-senderne» faktisk er konsum og energibruk. Til tross for at det konsumet skjer i helgen med kjøring av el-bil til hytta. Både hytta på Geilo og kåken i Asker har krevd energi for å settes opp, masse energi.
Sogar en politiker på Stortinget med pendlerbolig og gangavstand til jobben bruker energi tilsvarende lønna si, mao sikkert mer enn fyren Lakselv som kjører i egen bil til Nordkapp på jobb hver dag.
2 Likes
Da blir jo spørsmålet ganske enkelt.
Tror du vi kan opprettholde en høy levestandard samtidig som vi reduserer det totale energiforbruket eller er vi låst til fortsatt vekst og økende behov for energi?
Litt av problemet er at mye av energien som skal forbrennes i år 2045 er brukt i år 2025,.
Høres selvsagt totalt ulogisk ut men når man skjønner at økonomi = energi, og at man kan låne penger og gjøre opp i fremtiden så er det logisk.
Vi har en gjeldspenge økonomi som forutsetter økonomisk vekst, og stadig tilgang på mer energi, og da netto energi.
På en annen måte; du jobber og betaler masse skatt i dag, og så får du helsehjelp og pensjon i fremtida.
Problemet med at hvis man ikke får ting man er lovet er at tilliten brytes.
Veien mot et samfunn med mindre netto energi blir plagsom og konfliktfylt.
Og hvis vi hurtig tar vekk fossil energi blir veien kortere og mye mer konfliktfylt.
1 Like
Uten tvivel en av de store utfordringene vi står overfor. Det er blitt bygd en økonomisk modell som er avhengig av fremtidig vekst og tilgang på stadig mer energi, men jeg oppfatter det som vi begynner å se grensene for denne veksten.
I praksis er jo den jævla gjelda et krav på fremtidig energi og ressurser. Penger lånes i hytt og pine for å finansiere prosjekter, forbruk eller velferd noe som egentlig forutsetter at det vil finnes nok energi og produktivitet i fremtiden til å innfri disse forpliktelsene. Eller? Blir jo fort slik at hvis økonomien ikke vokser eller hvis energitilgangen faller så vil det jo oppstå en krise enten i form av inflasjon, mislighold eller sosial uro. Sånn er det bare.
Det er nettopp derfor jeg oppfatter det slik at en rask utfasing av fossil energi kan skape det totale kaos. Selv om vi så gjerne skulle ønske oss en grønn omstilling tror jeg en for rask omlegging kan føre til alvorlige problemer fordi alternativene ikke er modne nok til å dekke behovet. Vi kunne jo da risikert en situasjon der vi ikke bare har mindre energi, men også mindre tillit til systemet om du vil og det er en giftig kombinasjon.
3 Likes
Men så er det flere på motsatt side som er dritt lei alt dette tullet om klimaendringer når vi med den økende geopolitiske spenningen er på randen av atomkrig hver eneste dag. De vil sikkert mene at ikke engang usa som en av stormaktene har lederskapsevner til å manøvre oss trygt gjennom disse farene. Jo snarere det kunne avvikles olje noe som KAN frata autoritære regimer en inntektskilde som finansierer konflikter( de burde også være enige i at selvfølgelig kan en for rask avvikling føre til økonomisk kaos og ustabilitet noe som igjen kan øke faren for kriger) desto snarere unngår man utslettelse. Det er nok flere som tviler på at våres rase lever lenge nok til å dø av klimaendringer.
1 Like
Er dette en litt “uærlig” fremstilling?
Kan det hende at “det ble målt 20 grader mer enn normalt” er mer relatert til været enn klima?
Ser vi i dag hvordan temperaturene på nordlige halvkule er så er det som følger:
Så ser man at selv om det er veldig varmt på Nordpolen, så er det ganske kaldt (i forhold til normalen) andre steder, også der det bor mye folk, ikke bare “rare steder” som Nordlig Atlanterhav, Grønland og Mongolia. Det er kaldt langs veskysten i USA, Østkysten, Japan, Korea, Kina, Lille Asia etc.
Nordlig halvkule er ikke knallrød som en Dagblad-artikkel om at “jorda koker”. Noen steder er det kaldere enn vanlig og noen steder varmere, som på Nordpolen akkurat nå.
Og grunnen til at det er varmt på Nordpolen er at det ligger et lå, ligger, og vil ligge en stund, et høytrykk over Storbritannia/Skandinavia, og et lavtrykk over Grønland som pumper varm luft opp til Nordpolen (isobarene, dvs trykklinjene ligger tett):
Oftest er det motsatt, det ligger lavtrykk overStorbritannia, og høtrykk over Grønland.
Da blir det nødvendigvis varmere enn normalt på Nordpolen (og kaldere enn normalt andre steder).
Det er også tull å skalere det, for 20 grader varmere enn normalt på Nordpolen (som er dekket av is slik at det er lett å variere tempertauren, er ikke det samme som 20 grader kaldere enn normalt på en stillehavsøy.
Vi vet det feks fra Norge og Kautekeino. 20 grader varmere enn normalt der er faktisk vanlig, skjer gjennom hele vinteren
1 Like
Selvfølgelig bare en enkelt måned, men man skal være ganske sta for å ikke innse at det er en trend her som er ganske sterk
2 Likes
Oppfatter Norge som i en merkelig posisjon rundt klima. Spørsmålet blir også hvor mye innflytelse Norge egentlig har. Vi er en småstat med høye idealer og vi har en solid økonomi, men vår faktiske innflytelse globalt er begrenset. Vi prøver liksom å være best i klassen på klima, menneskerettigheter og bistand, men realiteten er jo at stormakter som USA, Kina, India og Russland setter dagsordenen og de spiller etter helt andre regler. Som jeg skrev i en post lenger opp så kan en avvikling av olje og gass føre til økonomisk kaos, politisk ustabilitet og økt risiko for krig. Det er en balanse mellom å kutte fossil energi for å svekke autoritære regimer og å unngå en for rask omstilling som også vil kunne skape energimangel og økonomisk sjokk. Det er vanskelig å se hvordan det vil svekke de store utslippsnasjoner/stormakter som nevnt(Russland, Iran, India og Kina) i praksis. Hvis Norge kutter sin produksjon av olje og gass så vil etterspørselen fortsatt være der og andre land vil bare lett fylle tomrommet.
Så hele klima agendaen blir litt irrelevant (eller i beste fall sekundær) for meg når det gjelder å ta vestlige kutt seriøst når de store utslippsnasjonene ikke følger etter og kutter tilsvarende. Geopolitisk så virker det ikke som noen av stormaktene har en plan for å unngå en potensiell katastrofe. USA ser stadig svakere ut internasjonalt. EU er splittet og autoritære regimer styrker seg.
4 Likes
Ja, det er virkelig et legitimt spørsmål om Norge undergraver sin egen økonomi til ingen nytte for klimaet. Når f.eks. USA ikke lenger bryr seg, så er jo alt lille Norge gjør bortkastet.
1 Like
Jeg mener Norge bør investere en god del i teknologi som kan redusere utslipp, samt satse på produksjon av ren energi. Det har vi råd til og det kan gi foretningsmuligheter.
Det vi må slutte med er grep som bare flytter utslipp ut av Norge.
Det er også meningsløs å bygge ned norsk olje og gassindistri da en reduksjon av tilgjengelig olje og gass bare vil måtte ertsattes av kull eller økt produksjon fra andre land slik det er nå. Mye bedre at man da satser på teknologi og produksjon av ren energi.
9 Likes
Jeg er faktisk 100% enig i det du sier Krafer, vi må satse på ren energi, og samtidig holde olje- og gassproduksjonen gående.
Grunnen er enkel, en brå overgang vil kaste verden i krig og anarki, siden ingen er villig til å senke forbruket sitt. Når en nedgang på 10% virker uspiselig for de fleste, sier det seg selv at en nedgang på 50-75% ender i katastrofe. Og hva mer; de rikeste beholder alltid sin absolutte andel i “times of crisis”, hvilket betyr at i nedgangstider vil den relative andel for de under synke, og absolutte synke dramatisk.
Og ser vi tilbake på covid så økte faktisk de rike sin absolutte, og relative, rikdom.
Siden man ikke kan la milliarder sulte i hjel, vil det nødvendigvis bety en desimering av middel-klassen, og særlig den nedre middelklasse, de såkalt “deplorables”.
Men det finnes en “silver lining” på energi-siden, som både er “bountiful and clean”.
Så er spørsmålet; hvorfor tas ikke den i bruk?
Argumentasjonen min rundt økonomi= energi er velkjent, ja faktisk vil jeg si at energi = sivilisasjonen. Og problemet er altså at 85% av energibruken er fossil, og at den faktisk er “finite”.
The “silver lining” har med begrepet ROEI, return on energi invested å gjøre. Figuren under er velkjent, men viktig å ha klart for seg for å skjønne hva jeg vil frem til:
Den veldig viktige linjen her er tallet 7, ROEI som er “economically viable”.
Den forklarer også hvorfor vindkraft i Europa feiler, og det er fordi lagringskapasiteten for overskudds-strøm når det blåser er brukt opp; ikke nok batterier, og batterier er for dyrt.
Man ser også tydelig hva løsningen er; det er atomkraft.
Men det finnes en enda bedre løsning, og det er atomkraft fra SMRs, small modular nuclear reactors. For de har et potensiale på ROEI på opp mot 180 !
Så det er her man bør komme “up to speed”.
Problemet med dagens atomkraftverk er at det er så store, og langsiktige, investeringer at det dukker opp mange problemer:
- Politisk og sosial uvilje fordi atomkraft er skummelt
- Atomkraftverk settes direkte opp mot vindkraft i analyser, selv om man vet at levetiden på en vindmølle er adskillig kortere enn et atomkraftverk. Da taper jo atomkraften i lønnsomhetsanalyser. Og det ble selvsagt bygget alt for mye vindkraft de siste 15 årene, særlig i tiden med lav rente når kostnadene var usynlig. Ikke det minste rart at bransjen kollapser nå som rentenivået har steget.
- Kompetansen på store atomkraftverk forsvinner og er vanskelig å ta vare på, fordi det er så sendrektig
Det er flere fordeler med SMRs, den viktigste adresserer trolig det som folk er mest bekymret for, og det er sikkertheten. SMR salt-cooled er passive, det vil si går ting galt gjør det høye kokepunktet å¨salt 1300 grader at ting bare kjøles ned sakte av seg selv. Satt på spissen kunne jeg hatt en i bakhagen uten å være bekymret.
Så til hvor det butter. Hvis alt er så drit bra med SMRs, hvorfor gjør man det bare ikke da?
Selvsagt mange special interests, særlig i fossil-bransjen, men hovedproblemet er regulatorisk. De som passer på bransjen tar absolutt null risiko. De er på nivå med om FDA hadde sluppet fri en legemiddel på hele verden, hvorpå det gikk 3 år uten at noe skjedde, og alt så helt fint ut, og så plutselig begynte noen å dø, og etter 5 år så var halvparten av de som tok legemiddelet, feks at halve verden tok det, døde. Det er ikke langt unna graden av forsiktighet man regulerer seg på.
3 Likes