Morsomt når en respektert youtuber, som er veldig opptatt av fakta, men likevel har tatt en slags “klima-aktivist-rolle”, må oppsummere medias vinkling på brannene i Palisades , Los Angeles, California.
Hun må bare gremme seg når hun ser budskapet media “ran with”, og proklamerte at "fires were 35% more likely because of climate change, og tar en nøyere titt i den 59 sider lange rapporten media brukte som grunnlag for å spre budskapet.
Et program hvor de tar et oppgjør med de hodeløse overdrivelsene som hyppig forekommer blant klimaaktivister og tilogmed FN.
Overdrivelsene ødelegger troverdigheten til klimaforskningen og skremmer spesielt barn.
Har du faktasjekket og går god for innholdet eller spyr du bare videre noe som tilfeldigvis stemmer med verdensbildet ditt? Greit å vite før man drister seg til å klikke på linken.
Nei, du har misforstått. Grafen viser “consumption-based primary energy use”. Og den måler "domestic energy use minus energy used to produce exported goods, plus energy used to produce imported goods. Det er revnende likegyldig hvor i verden den Volvoen er produsert. Den er, som det står, “trade-adjusted”. Tror du virkelig at hele denne diskrepansen mellom vekst i GDP og vekst i energiforbruk skyldes outsourcing?
På denne figuren som du vil at jeg skal se på kan vi blant annet se at :
Turkmenistan har omtrent samme energiforbruk som USA men har GDP per capita på $17800 mot USAs $74500.
Laos (18700 kWt)har høyere energiforbruk enn Romania (ca 17800kWt). Laos har BNP på 8 000, Romania har BNP på 40 000.
Sveits og Danmark har litt lavere energiforbruk enn Iran (ca 35000/33000 vs 39000), Sveits har BNP på 82000, Danmark 72000, Iran har 15900.
At det ikke er så mange land i kvadranten nede til høyre er ikke så rart. Da må man ha et energiforbruk på under 10 000 kWt i året. Da er det grenser for hvor mye man får bokført av BNP, da er man gjerne over i naturalhusholdning mange steder og hele begrepet BNP blir vanskelig.
Fiffige skaleringer av aksene for å få disse landene til å ligge på rekke og rad. Veldig mange land er trykket sammen i leiet mellom 10 000 og 100 000 kWt på y-aksen. Dette er jo en enorm forskjell! Og mange land plasserer seg svært ulikt langs x-aksen i dette leiet. Så, nei, denne figuren viser ikke at “Energi=økonomi”.
VIdere er dette en snapshot av landene i verden ved et gitt tidspunkt. Den viser dermed ikke hvordan energiintensiteten i økonomien går ned over tid. F.eks. brukte USA 3,71 kWt på å produsere en dollarenhet BNP i 1970, mens for 2022 var det tilsvarende tallet 1,52 kWt.
Som et lite addendum, siden du til stadighet gjør et poeng av at Volvo nå produseres med billig kull i Kina i stedet for Sverige, og at dette kan forklare den svenske veksten i BNP som frigjør seg fra energiforbruket, kan jeg legge ved noen tall fra den svenske motorvognindustrien.
Den svenske motorvognindustrien eksporterte varer for 324 milliarder i 2023
Dette er altså varer produsert i Sverige. Totalt omsatte de svenske selskapene (uavhengig av produksjonsland) i denne industrien for 1156 milliarder SEK.
Det er meget få land i verden hvor nettopp denne industrien utgjør en så stor betydning for økonomien som i Sverige (15 % av eksportverdien)
Stort lenger ut på jordet er det ikke mulig å komme.
Og den viktige detaljen som de fleste ikke får med seg er at mye av blandingen skjer på tidspunkter hvor man har gunstige kombinasjoner av temperatur i vannet OG vindretning.
Feks når temperaturen både er rundt 4 grader OG man har kraftig nordlig vind.
Det betyr at omstendigheter for skikkelig god blanding kanskje ikke skjer hvert år, men er veldig verdifullt når det skjer.
Akkurat nå på våren er det et slikt tilfelle, om et par uker. En “cold blob” ramler ned fra arktis omkring 9-10 april, perfekt timet for å kraftig forbedre oksygeninnholdet i Østersjøen:
I samband med studien understreket SMHI-forsker Lars Arneborg at man må veie potensielle lokale miljøkonsekvenser opp mot den positive klimaeffekten av fornybar energi: havvind bidrar til å redusere karbonutslipp og dermed bremse klimatrusselen mot havet. Kanskje fordelen for torsken med Thunberg var større likevel? Studien gav ingen svar om det. Takk for at du opplyste leseren om det.
Simuleringen antok full utbygging i alle foreslåtte områder – et hypotetisk verstefall. Dette scenarioet blir nok aldri realisert (og svenske myndigheter har allerede sagt nei til store utbygginger). Effektene kan da i praksis bli mindre med gradvis utbygging og bedre teknologi. Nye studier må gjøres.
Begrenset scope (kun hydrografi). Studien omhandler fysiske endringer (strøm, sjiktning) men ikke direkte biologiske effekter på fisk/økosystem. For å konkludere er det behov for økologiske analyser utover hydrografi.
