Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Global oppvarming og klimaendringer

Og utrolig nok, over 10 år senere så er det fortsatt subsidier og skattefordeler som holder vindprosjekter flytende, og er det viktigste økonomiske insentivet for vindkraft, fra E24 i dag:

image

Hvis det ikke er noen økonomisk gevinst er det selvsagt fordi energi produsert over prosjektets livsløp er marginalt bedre enn energi puttet inn, og i verste fall negativt slik at bruken av fossil energi brukt, for å subsidiere vindprosjektet er større enn om hvis det aldri hadde blitt gjennomført.

Som overskriften i artikkelen antyder; Trump kan har trolig sørget for at Equinor, den norske stat og ultimately norske skattebetalere “have dodged a bullett”.

5 Likes

Landvind trenger ikke subsidier. Hvor har du det fra?
At enkelte luftslott kanselleres (flytende havvind) erbra

1 Like

Jeg har hevdet at subsidier og skattefordeler er det som gjør vind prosjekter lønnsomt, i artikkelen står det svart på hvitt, gulet ut og understreket med rødt at uten skattefordel så er det det verste resultatet for Equinors aksjonærer.

Tenker du deg om så er det semantikk du holder på med, en skattefordel, i liket med en subsidie er en overføring av penger for å oppnå et politisk ønsket resultat. Man tar penger fra produktiv sektor og gir til uproduktiv sektor.

1 Like

Faktum er:

Landvind er billigste kraftproduksjonsteknologi, på linje med ny vannkraft. Ny vindkraft får ikke subsidier og de betaler grunnrente.

1 Like

Det må være fordi man ikke setter en verdi på all natur og fauna som blir ødelagt…

4 Likes

Nei, det håndteres av konsesjonsbehandlingen, høringsprosesser mv.

1 Like

Poenget er at naturen ikke gis en egenverdi. Den verdsettes vel kun i forhold til tomteverdi eller landbruksverdi.

1 Like

Regelverket blir stadig mer utviklet, for å balansere ulike hensyn.

https://svw.no/artikler/ny-veileder-om-kommunens-behandling-av-vindkraftutbygging

1 Like

Ser ikke noe i dine vedlegg som belyser mitt poeng. Har du noen gang sett en konkret verdisetting på uberørt natur, naturlig urskog osv?
Å redde klimaet på bekostning av naturvern er jo et paradoks.

1 Like

Når et nytt vindkraftverk planlegges, må utbygger og myndigheter trinn for trinn dokumentere hvor mye urørt natur som berøres, hvilken økologisk verdi områdene har – og om verdiene kan beskyttes gjennom avbøtende tiltak eller om prosjektet må avvises. Verdisettingen følger metode fra Miljødirektoratet og NVE. Selve vektingen skjer i konsesjonsvedtaket, der de miljø­rettslige prinsippene i naturmangfoldloven (§§ 8‑12) skal vises til eksplisitt.

2 Likes

Dette er en subjektiv vurdering som er sterkt preget av politiske standpunkt. Jeg sikter til en økonomisk verdisetting basert på naturens egenverdi i motsetning til næringsverdi. F.eks. settes verdien av en skog normalt i forhold til næringsverdien for grunneier i forhold til tømmeret. En urskog har jeg aldri sett noen økonomisk verdisetting på. Helt i tråd med f.eks. Senterpartiet som kun ser den menneskelige bruks-og næringsverdien i all natur.

6 Likes

De fleste mener vel hensynene må balanseres, når de formålene er i konflikt. Vanskelig i praksis, ja.

Vel, jeg velger å tro at myndighetene NVE, Mdir og kommunene, gjør sitt beste for å være objektive, kunnskapsorienterte og balanserte.

2 Likes

Vel, det er svært langt fra mitt inntrykk. Nedbygging av vår natur er katastrofal!

2 Likes

Da får vi være enige om å være uenige.

I et par nylige vindkraftsaker og begrunnelse for avslag er reindrift og biologisk mangfold vurdert som høyrisiko. Selv om ikke naturens egenverdi konkret ble tallfestet, så ble i allefall disse prosjektene ikke tatt til videre behandling, med slik begrunnelse.

2 Likes

Hvis du leser gjennom din egen link, og dokumentet for "Metode for beregning av kostnader for kraftproduksjon så er det en rekke antagelser jeg stiller meg tvilende til, og som man burde diskutere.

Vannkraft antas levetid på 40 år, mens vindkraft antas levetid på 30 år. Jeg tror forskjellen er langt større med tanke på hvordan slitasje av deler en vindturbin består av, og hvordan et vannkraftverk er bygget.

Data for vindkraft er også samlet i en periode hvor store deler av perioden har hatt lave renter (2014 til 2024) har hatt lave renter, og da blir kostnadene selvsagt mye lavere. Ørsted og andre store vindkraftprodusenter har jo vært lønnsomme så lenge rentene har vært lave, men har gått i rødt med en gang rentene har steget. Vannkraft har i snitt blitt bygget ut i et mer realistisk rentenivå, dvs rentenivå i en lengere periode; 1991 til 2020, og har LCOE-beregninger i den perioden.

Vindkraft slipper ofte anleggsbidrag, der gjør RME stadig vurderinger som gjør at vindkraft kommer gunstig ut.

Man bruker EROI (energi return on energi invested) verdier som antar at blåser i i lengere perioder enn det egentlig gjør slik at EROI på 18 er vanlig.

Man glemmer at det er forskjell på energi og effekt, fordi oppdemmet vannkraft er effekt (energy on demand), mens vindkraft er energi (effekt kun når det blåser).

Det er i det hele tatt masse politikk i dette slik hva som er det virkelige regnestykket ikke kommer for en dag før ting er konkurs og det ligger skrap igjen som skattebetalerne tar kostnaden på.

Typisk ide om å privatisere gevinsten (subsidier etc tidlig i løpet) og sosialisere tapene, opprydding av naturskade og konkurser.

4 Likes

NVEs metode er vel en klassisk Levelized Cost of Energy (LCOE) ‑modell – lik metodene bl.a IEA, IRENA, EU‑kommisjonen og Lazard bruker. NVE inviterer også til innspill, så send gjerne tankene dine dit så får du nok gode og utfyllende svar.

Men for å kommentere et par ting som er allmenn kjent, uten å være ekspert på området:

40/30 reflekterer dagens konsesjons­lengder og det tidspunktet der større reinvesteringer (løpehjul vs. vindturbin­nav) utløses. Tekniske levetider kan være 60–100 år (vann) og >35 år (vind), men LCOE teller bare kostnader frem til første større «life‑extension»‑investering.

Begge teknologier indeksjusteres til 1. jan 2024‑kroner før de går inn i modellen, uansett byggeår. De historiske rentene spiller ingen rolle i LCOE – kun den felles 6 % realrenten i selve nåverdi­beregningen.

Investerings­kostnaden for både vann‑ og vindkraft inkluderer anleggsbidrag.

“Man glemmer at det er forskjell på energi og effekt”. Metoden justerer for dette med verdifaktor : vannkraft får pris­påslag (>1), vind får fradrag (<1) før den endelige «verdifaktorjusterte LCOE» presenteres. Les veiledningen. ) Det er derfor vannkraft ofte får lavere «samfunns­økonomisk kostnad» selv med høyere rå‑LCOE.

Men ta det med NVE du.

3 Likes

Tenk om subsidiering av fossil energi hadde avstedkommet et like stort engasjement…

2 Likes

Blir urskog hugget ned for å rydde plass for vindmøller? I så fall lurer jeg på i hvor det har skjedd/skjer, hvor store arealer det er snakk om, og hvilken negativ effekt det påviselig har på naturens mangfold.

3 Likes

Det var kun ment som et eksempel på hvor lite man verdsetter naturens egenverdi. Vet ikke om eksempler der man har satt opp vindmøller i slik biotop, men rent generelt blir vindmølleparker målt mot alternativ økonomisk bruksverdi av området og i langt mindre grad mot verdien som uberørt natur har i seg selv.

2 Likes

https://www.dn.no/innlegg/olje-og-gass/skatt/subsidier/oljeskattepakken-gir-store-oljesubsidier-gjennom-et-helt-tiar/2-1-1723185?zephr_sso_ott=vdYsO8