Nærmer 200 000 NOK per husholdning i Europa, riktignok over 25 år, men når man vet at prosjekter i denne skalaen ofte blir dyrere enn antatt, fordi det dukker opp ting på veien «man ikke tenkte på», som denne ekstraregningen på grønn energi jo faktisk er, og at mange i Europa ikke har betalingsevne, så blir det nok mer enn det på det som har betalingsevne; middelklassen.
2 Likes
Hvilke tall er det du beregner dette ut ifra?
Hvor stor andel av tallet er det du mener er “ekstraregningen på grønn energi”?
Hvis en bruker 200.000 på hver husholdning over 25 år så vil det i praksis kunne gjort husholdningene bortimot selvforsynt om en hadde bygget ut i så stor skala.
Er fordelingsnettet utfordringen så kan en f.eks. plassere ut batterier i større boligområder, industriområder osv osv for å barbere av toppene, på nynorsk blir det grid peak shaving.
Det er toppene som oftest er problem, og mesteparten av døgnet er det god kapasitet i nettet.
Mye av dette kan vi regulere vha variable strømpriser, men nå har vi jo et dysfunksjonelt marked hvor gjerne strømprisen er lavest på ettermiddagen og høyere på natten, da bruker folk gjerne ekstra mye strøm samtidig, både lager middag og lader elbilene……i stedet for å utsatt ladingen til f.eks. natta.
3 Likes
2 Likes
Er det pengene som bekymrer deg eller det faktum at det satses på fornybart?
1 Like
Det er selvsagt pengene, jeg er ikke mot fornybar energi, tvert i mot !
Mitt problem med fornybar er at man ikke skjønner at man må ha tilsvarende balanse-kraft.
Tyskland er det landet i Europa som har satset mest på fornybar, sol og vind, og under er 2 utsnitt av produksjon av sol- og vindkraft i forskjellig perioder av året, på den installerte kapasiteten:
Midten av desember 2024:
Starten av juni 2025:
Om man hadde installert dobbelt så mye solkraft i Tyskland ville det ikke hjulpet noe verken i desember eller i juni.
Og en viktig del av dette bildet er at mange av nabolandene til Tyskland i Europa er selvforsynte med både vind og sol når det blåser og sola skinner, og at været ofte er ganske likt…
Og når jeg sier at det er et pengeproblem så bunner det i at til syvende og sist må alle prosjekter finansieres.
Steg 1 på den “problemstigen” er at vind- og solkraft får forkjørsrett når sola skinner og vinden blåser, det gjør at kull og gass blir dyrere og ikke lønner seg, så mer sol og vind betyr faktisk mindre gass og kull, og mindre balansekraft.
Steg 2 er selvsagt når det ikke holder å gi sol og vind “forkjørsrett” men faktisk må betale for at de skal stenge ned. Hvor kommer de pengene fra mon tro?
Mao når jeg ser slike overskrifter:
Så skjønner man at man er ute å kjøre.
3 Likes
Veldig bra tegning av Skavlan, og passer selvsagt på denne tråden. Når man vet mengden jet fuel en sydentur bruker per hue så kan ingen som mener at global oppvarming er en av vår tids største utfordringer i det hele tatt tenke på å vurdere en sydentur.
Symbolikken i at et kjøleskap bare bruker 1/4 av energien av en komfyr er nok veldig nøyaktig mtp klima-avtrykket mellom det å velge Norges-ferie og sydentur. Skavlan altså !
1 Like
Hvis det er pengene som bekymrer:
1 Like
Både IMF, IEA og EEA bruker samme datasettet, så helt borti natta kan det ikke være. Hva er det som er så tullete, tenker du?
1 Like
Han tenker sikkert på vurderingen av de implisitte subsidiene, det blir opplagt et veldig komplisert regnestykke. De eksplisitte (1,4 trillioner usd) er vanskeligere å vri seg unna.
Subsidier er ikke det samme som at det kan bli varmere og at det er mer karbondioksid i lufta.
Subsidier er konkrete penge- overføringer.
Det er selvsagt derfor de snakker om eksplisitte og implisitte subsidier der implisitte er «tenk på et tall».
Mao 7 trillioner tallet er implisitte subsidier.
Når det gjelder 1 trillion så er det snakk om 2022, når gassprisen føk i været til tilsvarende 300 dollar fatet olje.
Priseksplosjonen so skyldes at gass handles på marginalen er et tvilsomt regnestykke i denne sammenhengen.
Ekte subsidier er mer i rangen 1/2 til 1/3 av.
F.eks. i USA 30 dollar i året per innbygger.
2 Likes
Artikkelen presiserer da veldig tydelig at 2022 var et helt spesielt år. Artikkrlen forsøker å skille hva som er hva, forskjellige typer subsidier, hvorfor anslagene varierer så mye, etc. Artikkelen presenterer ikke “et tullete regnestykke”. Kan godt bruke snitt for siste 10 år hvis det gjør saken veldig annerledes.
1 Like
Poenget er jo at snittet for de 10 siste årene i datasettet det refereres til så blir snittet veldig annerledes, det blir på 0,5 trillioner, 2022 inkludert. Og tar vi ut den klare «uteliggeren» 2022 er så er realiteten 0,4 trillioner.
Det er også smått ironisk at det er vanvittige grønne og fornybarprosjktet som har skapt grunnlaget for over 1 trillion dollar i eksplisitte subsidier.
Det er jo nettopp vind og solsystemet i Europa i kombinasjon med nedleggelse av atomkraft som ga grunnlag for enorm økning i gassprisen og påfølgende økning i strømprisen.
Myndighetene skjønte at det var politisk selvmord og spikeren i kista for grønne fantasiprosjekter om den vanvittige økningen i gassprisen ble direkte overført til sluttbrukernes strømregning.
Mao man så seg nødt til å skjerme sluttbrukerne med subsidier.
Men også ellers er priskontroller der å subsidiere sluttbrukeren.
Når man skjønner sammenhengene er det ganske freidig å bruke slike tall som et argument for at fossil energi subsidieres.
2 Likes
Jeg synes det virker som du fremdeles holder på med toppåret 2022. Og som vanlig er det Europa det er noe galt med. Utbyggingen av “grønne fantasiprosjekter” går i voldsomt tempo over hele verden, skjønt likevel kanskje ikke så fort som det burde. Utbyggingen av sol har gått i et tempo vi ikke har sett maken til i verdenshistorien. Dette er “the current thing”. Olje har aldri hatt så liten betydning som den har nå, selv om den fremdeles opplagt har en betydning. Elbilandelen er nå høyere globalt enn den er i EU. Likevel er det EU som er hjernevasket av Tunberg etc. og den europeiske middelklassen som må betale prisen. Man kan velge om man vil kalle det subsidier eller ikke, men at fossil energi har kostnader i form av eksternaliteter som er betydelige for samfunnet er ganske utvilsomt, om enn man må tenke på et tall for å kunne tallfeste den.
2 Likes
Da er vi enig; glem 2022 i regnestykket.
Eksplisitte subsidier ligger derfor i området 0,4 trillioner, og en fin bit av det er fortsatt å subsidiere strømkunder som blir påvirket av ustabile priser forårsaker av det grønne skiftet når man må fyre opp kull og gass for balansekraft.
Temaet var altså subsidier av fossil energi.
2 Likes
Kostnader knyttet til fossil energi, ikke bare subsidier (ref "hvis det er pengene som bekymrer). Og de er enormt mye høyere enn de eksplisitte subsidiene, men opplagt nesten umulig å tallfeste nøyaktig. Det er i hvert fall det jeg forholder meg til i mine investeringer.
Et annet aspekt med oljen er at prisen i stor grad styres av et kartell som har stor innvirkning på lønnsomheten til ulike deler av bransjen.
1 Like
For å ta en 4 timer gammel nyhet, dersom det skulle være interesse for slikt her, 2GW sol + 4GWh lagring i India. Ganske heftig enkeltkontrakt.
2 Likes
Ser man på hvilke land som har den høyeste subsidieringen av fossil energi virker den påstanden lite sannsynlig. Land som f.eks Iran, Egypt, Indonesia, Algerie, Saudi-arabia.
3 Likes