Om noe så er Norge et eksempel på et samfunn med mindre energiforbruk per capita som følge av økt elektrifisering.
I absolutte tall ( ikke justert for befolkningsøkning) er oljeforbruk i dag nede på samme nivå som på slutten av 70-tallet.
Jeg skjønner helt ærlig ikke hva du ville fram til, hvilke poenger det norske strømmarkedet skulle fore Bermann og andre med i denne sammenhengen, hvis det var det som var tanken.
Vi får se
Spennende! Og selvsagt sier publikasjonen absolutt intet om hvor mye elektrisitet metoden bruker for å lage 1 kg ammoniakk.
Eller totalprisen, inkludert alle innsatsfaktorer, og om det er skalerbart i kvantumet hydrogen og Haber Bosch utgjør.
Men det er jo faktisk imponerende å ha i lab-skala/ teoretisk en annen metode en Haber Bosch allerede i 2025, 150 år etter Haber Bosch, skjønner at å få til det labskala er shocking.
Nå Custus, er du ute og "pusher narrativer " igjen? Godt vi har tobakk- og oljeindustrien som mythbustere, de er hel ved.
Publikasjonen sier heller intet om at kunstgjødselindustrien for lenge siden har produsert og tilført mer nitrogen enn det alle jordens økosystemer klarer å fiksere. Hvilket er hva jeg ville fokusert på i en tråd som denne. Våre imaginære verdier i form av penger kan motivere til mye forskjellig. I det siste har du skrevet flere innlegg hvor du hevder at verdiene/pengene brukes feil til fordel for fossile drivstoff. Dette sitter nok langt inne for deg å akseptere, men faktum er at kostnaden- også målt i penger - ved å ikke begrense klimaendringene, vil langt overstige kostnaden ved å prøve å begrense dem. Som jeg tidligere har argumentert for, klimasaken kjemper en nesten håpløs kamp. Hvordan skal man overtale allmenheten til å svi av lass med penger bare for å prøve å bevare noe som det er, uten å ha en belønning å lokke med?
Samme med stål, det investeres stort over hele verden i hydrogenbasert produksjon av stål. Salzgitter, Arcelor, Posco og mange andre.
https://www.hydrogeninsight.com/industrial/korean-steelmaker-posco-to-invest-22bn-in-clean-steel-and-blue-hydrogen-by-2030/2-1-1726898?zephr_sso_ott=oOlkqp
"Vulcan Green Steel (VGS) is the steel arm of Vulcan Green, part of the esteemed Jindal Steel Group with over 50 years of steelmaking expertise. Our greenfield steel complex in Duqm, Oman, will have an initial capacity of 5 million metric tons of decarbonized steel per annum (MTPA), running the production with 100% renewable energy, benefitting from Oman’s world-leading solar profile with 3,493 hours of sunshine every year and a superb wind potential with a wind energy density of 248 W/m², "
Herlig naive tankeeksperimenter til 22 mrd dollar der altså. Tenk om de hadde lest bloggen til Bermann i Korea, der står det jo at dette ikke er mulig, for slik har det ikke vært til nå
Helt vanvittige tall. Men h2 blir nok langt svakere ettersom mange har kastet seg rundt før ny prismodell trådte i kraft 1 juni.
Linken til ravioli:
Gir en flott innsikt i tankeprosessen til de som skal redde oss fra klimakrisen.
Et Sør-koreansk selskap skal bruk hydrogen for å lage clean steal.
La oss se hvordan flyten i dette er.
Før det første skal de bruke blått hydrogen (blue hydrogen).
Blått hydrogen lages av naturgass, og hydrogenet og fremstillingen gir 60% av opprinnelig brennverdi av metanet.
Fordelen er at blått hydrogen tilsier at CO2 fra omdanningen kan fanges og lagres under bakken.
Fabrikken som skal lage hydrogen skal bygges i Sør-Korea, selvfølgelig siden å frakte hydrogen ikke er teknisk lønnsomt.
Hvis man tenker seg om må denne gassen fraktes som LNG, fra Qatar eller Australia, begge deler langt borte.
Tapet av LNG på en slik reise er ca 1%. Og siden metan er 80 ganger så potent som CO2 som drivhusgass, så kan vi vel trygt si at vinning går opp i spinninga, og vel så det.
Har stor tro på at EU bare skal handle rent stål laget av blått hydrogen produsert i land som Qatar vil selge LNG til:
Land som f.eks. Sør-Korea.
Skal jeg fôre deg med linker med grønt hydrogen i stedet? (som den andre linken til Vulcan var et eksempel på)? Poenget var at det er flere alternativer til dagens rådende produksjonsmetoder (representert med to ulike eksempler), men som sagt, dette krever store investeringer i et marked med lave marginer. Det er ikke gjort i en håndvending.
https://www.tatapower.com/blogs/what-is-green-hydrogen-transforming-energy-for-a-sustainable-future
Den lavest hengende frukten er resirkulering av stål.
Vulcan i Oman er grønt fordi tanken er å bruke solceller til produksjon av hydrogen.
I Oman er det f.eks. to store prosjekter på det; Ibri II på 500 MW til 370 milioner dollar. Det er antatt å produsere mellom 1,3 og 1,6 TWh per år dvs i overkant av 2,50 NOK per kWh i bygging + ca 20-30 øre i drift og vedlikehold .
Mao første året nærmere 3 kroner kilowatten, andre året 1,80 NOK kilowatten, og etter 10 år 60 øre kilowatten.
Manaha er litt dyret med 1000MW og 800 mill dollar i byggekost.
Noen ting å tenke på:
Kan det hende at driftskostnadene og vedlikehold blir høyere enn antatt?
Kan Kina produsere billigere på kull?
Betyr pris noe?
Hva er reell levetid på solcellepanelene?
Tankekors;
investeringen er basert på fossilt drivstoff siden det er sannsynlig at Oman som en betydelig oljeprodusent, og eksportør, har brukt oljeinntekter til bygging av solcelleparker.
Javel
I dagens prisbilde kommer stål med grønt hydrogen helt klart med et prispremium ( ellers hadde det vært en no-brainer). Det vil øke prisen på f eks en bil med ca 1 %. Så det blir et spørsmål om verdier som custus behandler i innlegget sitt om man er villig til å betale et slikt premium, det er det kanskje vanskelig å forestille seg hvis man er amerikansk petroleumsgeolog. Siden du bruker Kina som alternativ for den kjipe gniene forbrukeren kan det nevnes at også Kina har store ambisjoner her.
Elektrifisering erstatter fossile brensler innen transport, byggsektoren, og mer og mer også industri og jordbruk. Noen steder har bedre forutsetninger enn andre, men lærekurven og prisfall på paneler og batteri gjør det lønnsomt for flere og flere, for hvert år som går. Digitalisering/prissignaler og sektorkoblingen energi/kraft + bygg + transport, gjør også til at man kan unngå dyre overinvesteringer i nett.
Det blir kanskje en avsporing, men her synes jeg at Ap ikke er på lag med fremtiden med sin “norgespris”, som vil dytte mange over på fastpris og sannsynligvis bidra null og niks til “peak shaving” og teknologi som utnytter nettet bedre. Smart varmtvannsbereder kan man få støtte til -en enkel og genial forbedring, men hva er vel vitsen hvis man har fastpris…
Vi kunne ha sluppet mange idiotiske “sola skinner ikke hele døgnet”-innlegg dersom flere hadde skjønt at det er denne veien utviklingen går. Dette er en realitet, ikke et grønt fantasiprosjekt basert på et herlig naivt tankeeksperiment, subsidiert av EU.
Hvis man tenker seg om litt så er Masdar det samme som Tyskland ville er om sommeren,når det ikke blåser de dagene sola skinner, men med fordelen at der baseloaden i Tyskland er biomasse og elvekraft så blir baseloaden i Masdar-prosjektet fra batterier oppladet av sola.
Se nøye på følgende graf for Tysklands energiproduksjon siste uke så forstår man det bedre:
Og grunnen er at oppgitt baseloaden i Masdar er 1GW, mens effekt på maks er 5,2GW.
Mao levering natt er ca 20% av maks levering dag.
Antar man omtrent samme ratio mellom energiforbruk dag og natt i Abu Dabi som Tyskland, ca 70%, betyr det at et slikt prosjekt kan få fossil andelen ned i 30-35%, som faktisk er veldig bra!
Dagen i Abu Dabi er 13 timer og 39 minutter midtsommers, og 10 timer og 37 minutter midtvinters. Slik at fossil brennstoff andel trolig vil være 30% om sommeren, og 40% om vinteren, gitt at sol hver dag, som det sikkert er i Abu Dabi.
Man likevel ha back fra fossil til å dekke det meste de få dagene det gjelder.
Prisen er 6 milliarder dollar, som med forutsetningene over betyr byggekost på ca 3 kroner kilowattimen på prosjektet, og med 20-30 øre i drift og vedlikehold vil prisen etter 10 år være 60 øre.
Dvs prosjektet er gjeldsfinansiert, så reelle kostnader er vel kanskje 70-80. øre etter 10 år?
Kult at styrtrike oljeland med masse kapital drar i gang slike saker, for det er ikke for allés mager eller lommebøker dette.
For å sette disse 70-80 øre etter 10 år i perpektiv så koster strøm i Abu Dabi ca 80 øre for borgere og 1 krone for bissniss, hvorav 50-70% av den prisen er byavgift.
Så skal dette prosjektet i Abu Dabi få solgt strømmen tipper jeg den må være subsidiert, litt som i Tyskland, siden fritak fra skatter og avgifter er en form for subsidiering z
Og så var poenget i linkene til D2DO at dette blir bare billigere og billigere for hvert år. Så får hver og en vurdere hvor lurt det er å bruke bloggen til Bermann som krystallkule. Det er ikke bare rike land som satser på dette. Afrika ( Sør-Afrika, Egypt mm) masse land i latin-amerika ( Chile ++) satser stort. Noe av det fine er at man nettopp ikke trenger mye kapital, i motsetning til f eks kjernekraft
Dokumentasjon på at prisen er 6 milliarder dollar:
Kan godt hende dette bare blir billigere og billigere, derfor kjempekult at Abu Dabi tar risikoen og bruker 60 milliarder kroner i et gjeldsfinansiert prosjekt.
For akkurat nå er byggekost 3 kroner kilowatten , og det er ikke hvemsomhelst som har 60 milliarder kroner til å gå foran med et godt eksempel.
Man trenger ikke bruke 60 mrd, landsbyer i Irak er selvforsynt off grid med sol+batteri, drøssevis av små prosjekter rundt om på hele kloden, uten ett øre i subsidier fra eu.
Ingen tvil om at prosjektet i Abu Dabi er kjempestort, det vil kunne levere minst 15 TWh og kanskje over 20 TWh timer årlig, tilsvarende 12-13% av norsk vannkraftproduksjon, eller tilsvarende 1-2% av energien i gassen Norge hvert år leverer til Europa.
