Spennende innlegg om klima på Bt.no
Atle Davidsen
for to dager siden (redigert)
Om du har kunnskap innen fysikk og termodynamikk bør du lese denne;
“Quantum Mechanics and Raman Spectroscopy Refute Greenhouse Theory” Søk på nett og les den fra academia, researchgate eller Vixra. Linker på BT gir dessverre ufattelig treg moderasjon…
Jeg har selv vært gjennom hele papiret 3 ganger, og finner ingen logiske brister. Det ble revidert for noen feil i den første versjonen, men disse er korrigert. Det ligger ingen grunnforskning i studien, den er en sammenfatning og gjennomgang av KJENT kunnskap og måleresultater. Forsker du på termodynamikk eller kvantefysikk er du mer enn velkommen til å lese og kommentere forskningen.
Kjernen er enkel; teorien om at alle gasser absorberer og emitterer IR (infrarøde stråler) over 0 gr. K. er for lengst etablert som en av de termodynamiske lover. Dette har ikke “stemt” innen meteorologien og klimaforskningen fordi en ikke har kunnet MÅLE (gjentar måle) den nevnte effekt fra annet enn klimagassene. I hovedsak metan(CH4) og karbondioksyd(CO2) - med eksisterende måleutstyr. Som HAR vært IR spektroskopi. Nå viser imt. MÅLINGER med Raman-Lidar spektroskopi at den absorberende effekten ER der for alle gasser. Hvor N(itrogen) og O(ksygen) utgjør 99% av den tørre atmosfæren. I tillegg er effektene (kinetisk, absorbert, emittert) intervariable gjennom atmosfæren oppover grunnet endringer i trykk og temperatur. Dette har vært det springende punkt i min skepsis mot CO2-teorien fra starten av min interesse for klima for over 20 år siden.
Dette betyr enkelt sagt at for dårlig teknologi IKKE har klart å gi oss hele bildet hittil. Som for så mye annet. AIDS-pasienter ble behandlet for psykiske lidelser før en fant viruset (sjekk det gjerne). Tuberkulose-pasienter ble gipset fra hals til tå så sent som på 1950-tallet. Vi “visste” ikke om svevestøv før teknologien gav oss muligheten til å måle det. Ei heller mikoplast. Eksemplene på at teknisk utstyr har hatt en rivende utvikling som har vist HELT andre svar enn det en først trodde er uendelige gjennom historien. Dette ser ut for å være av en slik karakter.
Romfartsorganisasjonen ESA (bl.a.) måler dette nå med denne teknologien i praksis - i atmosfæren - med satelitter sendt opp i fjor. Men svarene er ikke “inne” enda. Ihht. de fysiske lover VIL de høyst trolig vise det samme som måledata i studien; CO2 er ingen "sær"gass med spesielle egenskaper. Vi har bare trodd det hittil. På basis av målinger fra KJENT teknologi. Som kom til kort. Jeg for min del ser at dette avklares i klartekst så fort som overhodet mulig. DET fortjener vi alle.
Hvorvidt dette vil bli allment akseptert raskt eller sent er et HELT annet tema. I praksis utgjør CO2 en formidabel inntektskilde globalt. Utfordringene - og implikasjonene ved at teorien er FEIL - ved å (evt.) vedgå at dette overhodet ikke stemmer er astronomiske. Og gjør meg mørkredd ift. å få en KLAR konklusjon. Før om lenge. Det er interessant å merke seg at etter at noen feil ble funnet i forskningen jeg viser til (og disse ble rettet), har det vært musestille fra “etablerte” forskningsmiljøer. Ikke et pip. Ingen tilbakevising. No nothing.
Mitt engasjement startet i sin tid med det uforståelige “faktum” at 410 ppm (milliondeler) CO2 og svakt økende skal kunne styre klimaet når resten av molekylene utgjør 999 590 ppm. Når jeg samtidig visste fra fysikken at dette strider direkte mot de termodynamiske lover…
Vi har ALTFOR lite kunnskap pr i dag til å kunne slå fast særlig mye med 100% sikkerhet på klimaområdet. Likefullt fremstår det meste av debatten slik. Og dem som ikke tiltreder det politisk korrekte og “avklarte” fremstår dumme blant dem som “vet”. Noen ganger spør jeg meg om det i virkeligheten er motsatt. Jeg har en målt IQ på 143 (nå får jeg sikkert beskjed om selvskryt(janteloven?)), jeg har nevrologiske erklæringer på “svært høyt evnenivå”, “svært høy evne til helhetsforståelse” og jeg leser, studerer, observerer og ressonerer rundt klimafeltet i timer. Daglig. Og har 0 problemer med å se at “modeller” bommer hele tiden. At studier som BURDE favnet bredt og globalt ofte favner smalt, lokalt og nasjonalt. At divergerende forskning knapt nevnes. At mediedekningen er ensrettet. Og at forskningsfokuset i svært høy grad har vært rettet mot èn årsak. Kina, Russland, India, Japan m.fl. er på sin side svært mye mer dynamisk i sin tilnærming. Og dynamisk tilnærming åpner for mer kunnskap om kompleksiteten i klimasystemene.
Vi trenger en krystallklar observert avklaring (og ikke påstå at du har den).
