Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Global oppvarming og klimaendringer

9 (øko)systemer som står overfor tipping points og kan bidra til å aksellerere temperaturstigningen:

Regnskogen i amazonas - tørke og avskoging
Isen på Nordpolen - reduksjon i størrelse
Havstrømmene i atlanterhavet - svekkes
Sub-arktisk barskog - reduksjon som følge av branner og sykdommer
Korallrev - storskala bleking og død/utryddelse
Grønnlandsisen - økende istap
Sub-arktisk tundra og permafrost - tiner
Øst- og vest-antarktis - økende istap

Alene eller i kombinasjon har alle potensiale til å forsterke oppvarmingen av kloden, ved at ytterligere mengder co2 og metan frigjøres. Dette vil være en irreversibel prosess da vi pr i dag ikke har teknologi til å stanse dette. Tipping points ble tidligere ansett til å kunne utløses tidligst ved 5 graders oppvarming vs før-industriell tid. Nyere forskning indikerer at tipping points kan utløses allerede mellom 1 og 2 grader.

Klodens klimaregnskap kalkulerer med at det er en 50% sjanse for at vi holder oss innenfor 1.5 graders målet dersom ikke mer enn 500 gigatonn co2 blir sluppet ut. Med årlige utslipp på 40Gt skulle det gi oss ca 12 år hvis ikke utslippene synker før dette. Imidlertid, ett av de ovennevnte tipping points alene kan frigi mer enn 100Gt klimagasser (permafrost 100Gt co2, amazonas 90Gt co2, subarktisk barskog 110Gt co2). Klimabudsjettet for å holde seg innenfor 1.5gr kan med andre ord allerede være brukt opp uten at vi er klar over det.

https://www.nature.com/articles/d41586-019-03595-0

3 Likes

Regnskog i Amazonas er netto-null bidragsyter til co2 regnskapet har jeg lest. Når man fakturerer inn at den produserer like mye som den forbruker.

Aha. Selv om det var tilfelle, så er det ikke dèt artikkelen retter fokus mot, men en kollaps i bl.a økosystemet som regnskogen i amazonas utgjør. 17% har blitt hugget ned siden 1970, tipping point anslås å ligge mellom 20-40% ødeleggelse av skogen. Når et slikt tipping point er passert, ansees det som en irreversibel prosess at karbonlagre i skogen frigjøres og aksellerer global temperaturstigning.

2 Likes

Ja det er en katastrofe at vi ikke klarer å stoppe avskogingen i Amazonas. Bra link. Ville bare bidra med et sidenote om noe jeg visste relatert til Amazonas.

1 Like

Ble litt nysgjerrig, her er en link hvis noen andre også ble det:

3 Likes

Beklager, da misforsto jeg innlegget ditt.

Jeg er ikke uenig noen av punktene som peker i feil retning. Men er det ikke også fair å peke på at mer CO2 i atmosfæren stimulerer til økt skog- og plantevekst over hele verden og at vi etterhvert vil få skoger i områder vi ikke har hatt det på mange århundre. I Norge har vi sett at tregrensen har flyttet seg opp en god del høydemeter de siste årene, delvis på grunn av høyere temperaturer og delvis ved hjelp av mer CO2.

1 Like

Som nevnt i denne eller en annen tråd, så er det i dag flere trær på kloden enn for 35 år siden. Noe av det skyldes plantering av ny skog, men hovedsaklig, som du påpeker, skyldes tilveksten et varmere klima globalt og at det nå kan vokse trær hvor det tidligere var umulig.

Påstanden som ofte dukker opp i diskusjoner om klima er at dette tas til inntekt for at CO2 er “bra” for naturen, og fungerer som plantemat. For noen typer trær og planter er dette tilfelle, for andre ikke, fotosyntesen reduseres rett og slett. Forsøk har også vist at f eks hvete blir mindre næringsrik når CO2-konsentrasjonen stiger. Soyaplanter har tilsvarende vist at de initialt vokser hurtigere og blir større, men CO2 endrer også plantens kjemiske struktur, slik at de blir mindre motstandsdyktige mot skadedyr og sykdommer. Og trær og planter trenger ikke bare CO2 for å leve, de må ha lys, vann og næringsstoffer fra jorden. Klimaforskere spår et våtere klima med mer nedbør mange steder, men de spår også at dette vil komme i form av villere og mer intense nedbørsystem. Det er ikke den typen nedbør som er ønskelig for f eks avlinger, da styrtregn gjør skade. Og flere trær og planter må konkurrere om den samme mengden næringsstoffer som tidligere.

Jeg prøver ikke å ta vekk fokus fra at økt CO2 isolert sett kan gi grunnlag for fler trær og planter, men som artikkelen i nature over tar for seg, så mener jeg at konsekvensene av CO2-utslipp og stigende temperatur angriper de ulike økosystemene på så mange fronter at på lang sikt kan dette samlet sett ta knekken på det meste av livsgrunnlaget på denne kloden.

3 Likes

At CO2 er bra næring for planter og trær er noe som alltid blir trukket frem i slike debatter, men som Custus påpeker er dette en avsporing populært kalt “Whataboutism”.

CO2 er helt klart bra næring, blant annet blir det ofte sprøytet inn ekstra CO2 i drivhus for å øke veksten. Det er vel ingen som vil redusere CO2-utslippene fordi de ønsker skrinnere skoger og mindre kornavlinger, problemstillingen ligger andre steder som f.eks i å unngå havstigning som vil føre til gigantiske utgifter for å flytte mennesker (I praksis ikke økonomisk gjennomførbart).

Jordkloden greier vi aldri å ødelegge hvis vi tenker i et geologisk tidsperspektiv. Om vi så smeller av alle atomvåpen og utrydder det meste vil jorden igjen blomstre av liv om et ukjent antall millioner år, men det hjelper ikke oss så mye her og nå.

Det handler om å ikke ødelegge sitt eget habitat og en sivilisasjon som har eksistert i kun noen tusen år basert på en periode med svært stabilt klima.

3 Likes

Custus - du skriver på slutten “angriper de ulike økosystemene på så mange fronter at på lang sikt kan dette samlet sett ta knekken på det meste av livsgrunnlaget på denne kloden.”

Jeg ser ofte den type spådommer, men når jeg leser fra FNs klimapanel synes jeg er tonen er langt mer nøktern.

Ta for eksempel at havene stiger. Siste rapport i høst fra FN viser at havene fram til år 2100 trolig vil stige med 90 centimeter, altså en drøy centimeter i året. I Norge og Nord-Europa er dette neppe et problem da landmassene fortsatt stiger etter istiden og raskere enn havets stigning. Andre steder i verden er dette verre. Men samtidig ser jeg (sorry, husker ikke kilden) at Bangla Desh - et av de mest utsatte landene - allerede har bygget et dikesystem som skal beskytte dem mot Ganges hver gang den går over sine bredder ned i deltaet ved havet. Dette systemet av diker mener Bangla Desh det skal være mulig innen en økonomisk realistisk ramme å bygge ut slik at det også beskytter mot et hav som vil stige sakte.

Andre steder i verden vil dette bli vanskeligere og folk må derfor flytte. Noe folk alltid har gjort.

FNs klimapanel er også varsom på å spå flere stormer og orkaner. Man nøyer seg med å advare om høyere temperaturer og mer nedbør.

En varmeøkning på 1,5 til to grader vil primært skape endringer i pol-områdene. Det betyr at på resten av kloden vil snittet av varmeøkningene være desto mindre med store variasjoner. Noen steder vil man se fordeler som for eksempel Svalbard der antall isbjørner har økt som følge av flere seler i vannet som følge av mer “selmat” i sjøen som følge av høyere temperatur. Andre steder som Midt-Østen vil høyere temperaturer ha få positive virkninger.

De siste 100 årene har vi allerede sett en temperaturøkning globalt på rundt en grad. Dette har slått ut i reduserte isbreer, mer nedbør osv. Men problemene fram til nå har tross alt ikke vært “bibelske”. Klarer vi å holde temperaturøkningene framover på 1,5 prosent har vi altså sett over en tredel av virkningene.

Det er ikke ett eller tre tipping point. Det er utallige. Og etter en temperaturøkning på en grad har vi allerede passert mange av disse.

Vi vil få mange alvorlige problemer med de menneskeskapte klimaendringene framover, men jeg tror det bare er atomvåpen som kan ta knekken på vår sivilisasjon. Og i mellomtiden er vårt største globale problem at en milliard mennesker sulter hver dag.

Synes du har flere gode poenger her. Men ønsker å kommentere på den siste påstanden din. Det er ikke noe globalt problem at mange mennesker sulter, etisk forkastelig ja, men for den overbefolkede kloden snarere tvert om.

Hadde vi vært en tidel av den befolkningsmassen som er per i dag hadde vi stort sett kunne leve akkurat som vi ville uten begrensninger og uten nevneverdig negativ påvirkning på natur og miljø. Hvorfor er det et mål å være flest mulig mennesker? Dette burde vært øverst på alle globale agendaer… til ettertanke mener nå jeg!

1 Like

Er vel ikke noe mål at vi skal være flest mulig. Men det går an å ha som mål at de som nå en gang er her skal ha det brukbart, uten å ha som mål at vi skal bli flest mulig.

1 Like

Greit nok at landhevingen har holdt tritt med havstigningen en del steder i Norge og Europa men dersom stigningen blir på en cm i året vil jo ikke dette være i nærheten av tilfelle. Eurpoa er relativt sett heldig med litt landheving men skulle det bli havnivåstining på dette nivået vil det helt klart få konsekvenser her også. Og det er jo store variasjoner både i Norge og europa. Mens feks. Oslo-området stiger ca 5 mm pr år så har man jo feks. sørvestlandet som faktisk synker litt. En havstigning på 10mm kompanseres det nok ikke for noe sted langs norksekysten heller.

Men heldigvis er vi jo langt unne 10mm pr. år enda og hva fasiten blir fårvi jo se. Er jo mye usikkerhet på dette området også. Nasa estimerer stigningen på 3.3mm/år fo tden.

1 Like

Det er jo bare å utrydde den rike delen av verden som står for det store forbruket og utslippene, så kan de resterende 80-90 % leve godt? I stedet for bare 10 %.:wink:

Dersom man ikke griper tak i befolkningsveksten, vil vi bli to-tre milliarder flere på kloden innen 2050. Men det store spørsmålet er i så fall hvordan. Vi har ikke noe overnasjonalt organ som kan gripe inn i den enkelte nasjons befolkningspolitikk. Her støter man også på enkeltmenneskes valgfrihet.
Befolkningsveksten er en av flere elefanter i rommet som ingen ønsker å forholde seg til, eller har det minste anelse om hvordan man skal få kjeppjaget ut,

Befolkningsvekst gjør utslippsmålene langt verre å nå. Hvis jeg ikke husker helt feil, øker for tiden verdens befolkning med rundt regnet 80 millioner årlig.
Ta bare her til lands; målet er å kutte utslippene fra 1990-nivå. Men målsettingen tar ikke hensyn til at fra 1990 har befolkningen her på berget økt med 25 prosent.

Som flere har sagt det, vi står foran store klimautfordringer, men mennesket som art er langt fra utrydningstruet.
Hadde vi vært lemen, eller et annet mindre pattedyr, og ikke slitt med store etiske problemstillinger, ville vi kanskje sagt at naturen har sannelig noen effektive selvregulerende egenskaper. Men der er vi jo ikke.

Det er vel det samme med befolkningsøkning som andre utfordringer: vi er så små at det spiller ingen roller, det er «de andre» som må gjøre tiltak. Aller helst de fattigste.
Vi sitter jo på vår høye hest…

2 Likes

I Norge har vi en fødselsrate som er så lav at vi ikke ville opprettholdt befolkningen - uten innvandring.
Erfaringen viser vel at økt velstand gir lavere fødselsrater, noe man ser i hele den vestlige verden. Men økt velstand gir også økte klimautslipp og miljøutfordringer.
Noen ganger er det ugreit at alt henger sammen med alt…

2 Likes

Det med befolkningsvekst går nok bedre enn fryktet, i hvert fall hvis vi skal stole på salige Hans Rösling som var en av de fordypet seg mye i dette.

https://www.gapminder.org/videos/population-growth-explained-with-ikea-boxes/

Men selv om befolkningsveksten skulle avta mye tidligere enn vi frykter er det fortsatt alt for mange mennesker her til å opprettholde det forbruket vi i den vestlige verden har. Vi forbruker strengt tatt for mye allerede nå og i tillegg står 90% av verden i kø med ønske om å forbruke like mye som de rikeste av oss.

Hei, ja , enig med Cagey, du har mange gode poenger her. Både jeg og andre har kommentert flere av disse tidligere i tråden, så jeg skal ikke gjenta meg selv.

Det jeg imidlertid ønsket å rette fokus på, var de mange-fasetterte og gjennomgripende konsekvensene av at den globale temperaturen øker som nature-artikkelen belyser. Jeg er ikke enig med deg, slik du skriver, at en varme-økning på 1.5-2gr primært vil skape endringer i pol-områdene. Dette er et globalt problem, og vil skape kaos og katastrofer over hele kloden.

Jeg er helt enig med deg at frem til nå har vi ikke opplevd i nærheten av noen katastrofer av bibelske proporsjoner. Som @nimrod antydet i ett av innleggene over, så tror jeg ikke det er feil å hevde at den 2-3.000 årige sivilisasjonen som menneskeheten utgjør (kortere/lenger avhengig av hva du vektlegger), skummer fløten av en langvarig, relativt stabil geologisk periode over millioner av år. Som art så har vi rigget oss veldig godt til med tanke på at av klarer å komme oss igjennom det meste, så lenge vi har husdyrene våre (ku, gris, kylling) og tilgang på enkelte kornslag. Og vi har langt på vei transformert halve kloden til å opprettholde akkurat dette. Dette har vært menneskenes styrke og fordel helt siden det første jordbruk for flere tusen år siden, men det er vel ikke feil å påpeke at dette samtidig gjør oss utrolig sårbare. Hva om tilgangen på husdyr skulle avta, pga sykdom e.l.? https://www.nationen.no/landbruk/afrikansk-svinepest-prisene-opp-69-prosent-i-kina/ Er det en ting vi vet om naturen, så er det at den er opportun. Når vi først har lagt til rette for at balansen i de ulike økosystemene forskyves, så er det utrolig hva som kan skje, særlig i geologisk sammenheng. Det ligger liksom i selve navnet, klimaendring :slight_smile: .

Det går nesten ikke en dag uten at man kan lese om nye arter som nå blir ansett som rødlistede eller utrydningstruede. Noe skyldes at dyr blir jaktet på, men i all vesentlighet skyldes utrydningen annen menneskelig aktivitet, invasive arter eller smitte/sykdom . Dette forstyrrer enhver næringspyramide. Det er urimelig å forvente at balansen i næringspyramidene vil bli opprettholdt ved disse forstyrrelsene.

Det jeg vil frem til, på mikro-nivå (og beklager spissformuleringen), er at det er flott at det kan bygges diker i Bangladesh som på kort sikt kan beskytte dem mot flom, men de kan fort vekk få 10-15 andre gigantiske problemer i fanget som følge av de samme klimaendringene. Og IPCC og andre advarer mot at det samme vil skje på makro-nivå.

Det trekkes flere paralleller til den masseutryddelsen som fant sted for ca 250mill år siden og det som pågår i naturen nå (“den 6. utryddelsen”). Den gangen sørget en “perfekt storm” av geologiske hendelser for at 96% av alle arter i havet og 70% av alle landlevende arter døde ut. Det tok naturen inntil 10mill år å komme seg til hektene igjen. I geologisk sammenheng er de endringene menneskene til nå har forårsaket å regne som et blaff. Livet på jorda takler lange, rolige geologiske perioder veldig bra, hurtige endringer har tidligere vist seg katastrofale.

edit: glemte det viktigste. Det er ingenting i dag som tyder på at temperaturstigningen skal stoppe på 1.5 - 2 gr. Dersom utslippene fortsetter i samme takt som nå, vil temperaturen stige betydelig mer enn det. Det er ingenting som ttilsier at man har kontroll på de globale utslippene og kan forutsi fra hvilket tidspunkt det kan forventes en reduksjon.

Min forutsetning her var at verden etter hvert klarer å sette inn flere effektive tiltak slik at vi kan klare å begrense dette til 1,5 eller 2 grader. Verden har som kjent tidligere løst ozon-problemet og sultkatastrofene er blitt drastisk mindre de siste årtiene.

Flere mennesker betyr ikke nødvendigvis større utslipp. En million mennesker på ren energi skaper færre problemer enn 100 000 mennesker på kullkraft.

Klarer vi FNs klimamål - kanskje på overtid - så har vi allerede sett en tredel av alle katastrofene - det er ille - men ligner ikke spesielt på sivilisasjonens undergang.

At Bangladesh kan løse problemet med havstigning kan bety at de også kan løse andre problemer som behovet for å endre matproduksjon som følge av endrede temperaturer og nedbør.

At verdens befolkning har økt kraftig mens temperaturen har økt med en grad kan tyde på at dette lar seg kombinere.

Jeg sier ikke at problemene er størst ved polene, men at det er her de største temperaturøkningene er ventet.