Spennende å se hva Sp og FrP får reversert fram til 2030…
2 Likes
Og der var det j… maset igang igjen. Håpløst opplegg 
Det eneste en vil oppnå med dette er en betydelig nedgang i vår velstand her i landet. For miljøet vil det mest sannsynlig ha en negativ effekt totalt sett.
4 Likes
Da ble det rimelig close! NOAA mener 2016 fortsatt er tidenes varmeste siden målingene startet, mens NASA mener det er dødt løp.
https://www.nasa.gov/press-release/2020-tied-for-warmest-year-on-record-nasa-analysis-shows
Hvis man ser bort fra statistiske feilmarginer på hvem som kan være den faktiske “vinneren”, så er det jo også et spørsmål om hvilken vekt man tillegger at brannene i Australia i 2020 faktisk bidro til å senke temperaturen ved å sende røyk høyt opp i stratosfæren, og at 2016 hadde en El Nino-boost mens 2020 sånn sett var relativt nøytralt med hhv El Nino og La Nina i starten/slutten av året.
Menneskeskapt eller ei - the heat is on!
2 Likes
De får nyte det mens de kan.
" Temperatures in the Mediterranean basin are likely to increase by up to 5C in the next 100 years, much faster than the global average, threatening food and water supplies in the process as sea levels rise and floods become more prevalent.
These are the findings of a study presented on Thursday by a group of 600 international scientists who make up the Mediterranean Experts on Climate and Environmental Change (MedECC).
More than 15 million people currently live in Spain’s Mediterranean regions of Cataluña, the Balearic Islands, Valencia Community and Murcia.
By 2040, temperatures in these autonomous communities will be 2.2C hotter on average than they are currently.
As sea levels rise by an average 1.1 metre, the flattest, built-up coastal areas along Spain’s Mediterranean will experience the worst flooding and crop destruction."
1 Like
Med andre ord, så blir det badetemperatur hele året!
Det må jo være perfekt, slik at de slipper at hotellene står tomme halve året!
Det er nok ingen garanti for det heller 
du kan lese mer om forskjellen på global oppvarming og lokale variasjoner f eks her https://www.climate.gov/news-features/climate-qa/does-global-warming-mean-it’s-warming-everywhere
1 Like
Hvis vi kan skal legge tidligere estimat og varsler som en benchmark, er det vel lite sannsynlig at dette slår til.
Er bare å se hva som var varslet på 70-tallet og frem til nå med jevne mellomrom, og hva som faktisk har slått til.
Blir litt som dem som melder om jordens undergang med jevne mellomrom. Men hver gang det ikkje skjer flytter man datoen og årstall 
7 Likes
…men det kan vi ikke, av 2 grunner.
- Du oppgir ikke hvilke estimat eller varsler som skal fungere som benchmark (godt mulig du nå kommer til å spa opp gamle avisutklipp og utsagn fra 70-tallet som beviselig ikke har slått inn, men da utfordrer jeg deg heller til å ta utgangspunkt i dagens ledende klimamodeller som igjen bygger på tidligere modeller og kronologisk forklare hvor eventuelle feil måtte ligge. Hvis du klarer dette uten å dra inn Willie Soon og andre hurragutter, står det respekt av svaret).
- Du henviser til 70-tallet. Klimaforskning var udiskutabelt i sin spede barndom på 70-tallet, men hvis du ser på de første modellene som ble lagt frem den gangen, vil du se at de står seg bemerkelsesverdig godt mot den temperaturstigning som har foregått siden den gang.
Nei. Det er imidlertid en varslet katastrofe, som det fortsatt er mulig å unngå de verste skadevirkningene av.
3 Likes
- 1967: Dire Famine Forecast By 1975
- 1969: Everyone Will Disappear In a Cloud Of Blue Steam By 1989 (1969)
- 1970: Ice Age By 2000
- 1970: America Subject to Water Rationing By 1974 and Food Rationing By 1980
- 1971: New Ice Age Coming By 2020 or 2030
- 1972: New Ice Age By 2070
- 1974: Space Satellites Show New Ice Age Coming Fast
- 1974: Another Ice Age?
- 1974: Ozone Depletion a ‘Great Peril to Life (data and graph)
- 1976: Scientific Consensus Planet Cooling, Famines imminent
- 1980: Acid Rain Kills Life In Lakes (additional link)
- 1978: No End in Sight to 30-Year Cooling Trend (additional link)
- 1988: Regional Droughts (that never happened) in 1990s
- 1988: Temperatures in DC Will Hit Record Highs
- 1988: Maldive Islands will Be Underwater by 2018 (they’re not)
- 1989: Rising Sea Levels will Obliterate Nations if Nothing Done by 2000
- 1989: New York City’s West Side Highway Underwater by 2019 (it’s not)
- 2000: Children Won’t Know what Snow Is
- 2002: Famine In 10 Years If We Don’t Give Up Eating Fish, Meat, and Dairy
- 2004: Britain will Be Siberia by 2024
- 2008: Arctic will Be Ice Free by 2018
- 2008: Climate Genius Al Gore Predicts Ice-Free Arctic by 2013
- 2009: Climate Genius Prince Charles Says we Have 96 Months to Save World
- 2009: UK Prime Minister Says 50 Days to ‘Save The Planet From Catastrophe’
- 2009: Climate Genius Al Gore Moves 2013 Prediction of Ice-Free Arctic to 2014
- 2013: Arctic Ice-Free by 2015 (additional link)
- 2014: Only 500 Days Before ‘Climate Chaos’
- 1968: Overpopulation Will Spread Worldwide
- 1970: World Will Use Up All its Natural Resources
- 1966: Oil Gone in Ten Years
- 1972: Oil Depleted in 20 Years
- 1977: Department of Energy Says Oil will Peak in 1990s
- 1980: Peak Oil In 2000
- 1996: Peak Oil in 2020
- 2002: Peak Oil in 2010
- 2006: Super Hurricanes!
- 2005 : Manhattan Underwater by 2015
- 1970: Urban Citizens Will Require Gas Masks by 1985
- 1970: Nitrogen buildup Will Make All Land Unusable
- 1970: Decaying Pollution Will Kill all the Fish
- 1970s: Killer Bees
- 1975: The Cooling World and a Drastic Decline in Food Production
- 1969: Worldwide Plague, Overwhelming Pollution, Ecological Catastrophe, Virtual Collapse of UK by End of 20th Century
- 1972: Pending Depletion and Shortages of Gold, Tin, Oil, Natural Gas, Copper, Aluminum
- 1970: Oceans Dead in a Decade, US Water Rationing by 1974, Food Rationing by 1980
- 1988: World’s Leading Climate Expert Predicts Lower Manhattan Underwater by 2018
-
2005: Fifty Million Climate Refugees by the Year 2020
48. 2000: Snowfalls Are Now a Thing of the Past
49.1989: UN Warns That Entire Nations Wiped Off the Face of the Earth by 2000 From Global Warming - 2011: Washington Post Predicted Cherry Blossoms Blooming in Winter
Det var litt kjapt og gale, men du ser sjargongen og temaet gjentar seg. Når det gjelder de nyeste spådommene så må vi bare vente å se om de utspiller seg eller de går ned i samme hullet som resten.
En annen artikkel som er verdt å lese er denne.
Ifølge klimaforskere må verdens klimagassutslipp kuttes med 45 prosent innen 2030 om en skal nå 1,5-gradersmålet. Med dagens planer er det matematisk umulig å nå.
De fire landene med høyest utslipp, står for over halvparten av alle verdens klimagassutslipp. Samlet planlegger de å øke sine utslipp det neste tiåret.
Under ser du løftene fra en del andre land. Endringen er sammenlignet med 1990-nivå.
- Australia: Øke med 4-7 prosent
- Argentina: Øke med 80 prosent
- Mexico: Øke med 72 prosent
- Chile: Øke med 151 prosent
- Brasil: Øke med 76 prosent (løfte gitt før de begynte å brenne ned regnskog)
- Tyrkia: Øke med 356 prosent
- Indonesia: Øke med 535 prosent
- Kenya: Øke med 201 prosent
- Etiopia: Øke med 250 prosent
- Filippinene: Øke med 0-13 prosent
- Sør-Korea: Øke med 78 prosent
- Japan: Kutte med 15 prosent
- Canada: Kutte med 7-17 prosent
- Vietnam: Øke med 1164 prosent
- Marokko: Øke med 347 prosent
- Saudi Arabia: Øke med opp til 562 prosent
- New Zealand: Øke med 72 prosent
- Peru: Øke med 143 prosent
- Emiratene: Øke med 396 prosent
- Kina: Øke med 450 prosent
- India: Øke med 495 prosent
- EU: Kutte med 40 prosent
- USA: Kutte med 10-17 prosent (har trukket seg ut av avtalen)
Tallene er hentet fra Climate Action Tracker
Jeg kan finne noen artikler/rapporter hvor svakhetene i IPCC’s modeller blir diskutert og kritisert.
Men må ha litt god tid da. Siden kildedata bør være rett fra rapport og ikke tatt ifra blogger eller lignende. Da vi vil gå inn i en evig diskusjon om kildekritikk osv.
Veldig spesielt når alle som støtter opp om IPCC blir kalt klimaforsker, mens kritikerene blir omtalt som “klimafornekter” osv. Man stempler meningmotstanderen allerede før alternative scenarioer og hypoteser er tatt opp til debatt.
Ca 50 Modeller vs Observerte data
11 Likes
Du gjør jo akkurat det rosk82 sier.
Du sier «ikke hør det fra gamle dager. Hør på infoen nå, for nå er det riktig.
Akkurat slik de har holdt på oppigjennom.
På 70 tallet så var det denne infoen som er rett.
På 80 tallet så var det nå, nå stemmer krisemaksimeringen.
På 90 tallet var det this is it. Denne gangen gjelder det…
osv osv osv…slik du gjorde nå med at dagens klimamodeller vøtt, de er korrekte de, denne gangen, igjen…
Syntes jeg.
4 Likes
@rosk82:
Ja, det var litt fort og gale. Det var dessuten det motsatte av hva jeg spurte om, ref gamle avisutklipp og utsagn. Mistenker at du har funnet denne listen “et sted på nett” og kopiert inn litt for kjapt, da flere av lenkene er utilgjengelige eller bak betalingsmurer, men mulig jeg tar feil. Det er veldig enkelt å kalle seg spåmann og uttale seg om fremtiden, da blir det veldig lystig å skru klokka 50 år tilbake og se hva som har blitt påstått tidligere. Det er ikke dette jeg referer til, jeg viser til vitenskaplige observasjoner over tid som danner grunnlaget for at man kan si noe om fremtidig utvikling (@Stockwolf, dette var også svar til innlegget ditt). Dagens modeller bygger også på tidligere modeller, som igjen bygger på modeller før der igjen osv. Og selv uten å hensynta oppvarming fra f eks metan og NOX så står altså de første modellene seg bra i dag også. Vitenskapen er ikke statisk og bare gyldig så lenge observasjonene støtter opp om hypotesene og teoriene. Du har hevdet flere ganger at “de som støtter opp om IPCC blir kalt klimaforskere”, og at kritikerne er “klimafornektere”, dette er hverken riktig vedrørende IPCC, klimaforskere eller klimafornektere. Forskning og synsing er ikke forenlig.
Nettavis-artikkelen er interessant, men dessverre ikke nytt, det finnes ingen overordnet plan for å få kontroll over CO2-utslippene. Jepp: utslippene må ned 7.6% hvert år fra 2020-2030 for deretter å reduseres %-vis noe mindre, men fra ca 2070 gå over til negative utslipp, altså å fjerne CO2 fra atmosfæren, for å begrense oppvarmingen til 1.5gr. Jepp II: i 2020 sank CO2-utslippene med 7.0%, dette skyldtes imidlertid ikke overgang til ikke-fossile energikilder, men hovedsaklig lockdown i Kina i mars/april.
(kilde: climateactiontracker.gov)
Men dette er jo litt av poenget som mangen glatt overser.
Man ser seg blind på Parisavtalen og hvor mye vi skal kutte. Man slår seg på brystet så lenge man kan redusere lokale utslipp. Men det er ikke verdt papiret det er skrevet på engang. For i realiteten flytter man CO2 utslippet til andre land.
Som i totalen ender opp med å øke de globale utslippene.
Hvor lenge har man ikke hørt at man må ned med utslippene for å hindre global oppvarming?
Hvis dette er så sinnsykt viktig, hvorfor ender man istedenfor opp med økte globale utslipp hvis avtalene følges?
Ta India f.eks. De har i avtalen at dem kan øke utslippene opp til 445% i forhold til 1990 tallene.
Men EU landene skal redusere med 40%. India alene vil da slippe ut mer CO2 en hele EU til sammen.
Kina har i avtalen at dem kan slippe ut opptil 450% mer. De slipper allerede ut mer CO2 en EU og USA til sammen.
Men man har lovnader om reduksjon i “CO2 intensitet”, som er mål om utslipp målt opp mot verdiskapning. Så artige ordspill som høres fint ut, men i realiteten gir økt utslipp.
Det som i realiteten vil skje er at verdiskapning vil flyttes ut ifra der CO2 utslipp skal ned, og inn der hvor CO2 utslipp kan økes. Alt dette fordi vi skal være så “klimavennlige”.
Faller inn under samme naive holdning til dem som tror å legge ned norsk olje og gassproduksjon vil
være positivt for miljøet. Det vil ha null effekt. Eneste som skjer er at etterspørselen vil bli dekket av land som Russland, Saudi-Arabia, Kuwait, Iran osv.
Og for dem som har vært nede i de regionene, så vet man godt at de bryr seg null om utslipp.
10 Likes
Akkurat dette jeg har sagt 
God morgen,
Du gikk i clickbait-fellen. Start med å spørre deg selv - hvorfor 1990 som referanse?
Det er helt legitimt etter min mening å stille spørsmål ved paris-avtalen. Men den ble inngått i 2015, hvorfor skulle 1990 være av betydning for dette regnestykket? Var dette et år med spesielt høye co2-utslipp? Var Indias co2-utslipp spesielt høye da? Nei, globale utslipp var litt over 1/2 av dagens nivå, og for Indias del var det enda lavere, under 1/4. Jeg har ikke tatt meg bryet med å sjekke om nettavis-journalistens tallgrunnlag for utregningene er korrekt, men flere av påstandene i innlegget ditt er feil.
Paris-avtalen er en lovlig bindende avtale mellom 196 land som adresserer klima-endringer, hvor de samme landene forplikter seg til å få ned klodens samlede klimagass-utslipp for å unngå at klodens temperatur ikke øker med mer enn 2 - helst 1.5 - grader sammenlignet med før-industriell tid. Dette bygger på vitenskap, men avtalen er politikk. Eventuelle konsekvenser for dèt eventuelle medlemslandet som måtte finne på å bryte avtalen aner jeg ingenting om (ref USA). Avtalen refleketer grafen i mitt forrige innlegg, alle land har fra 2015 forpliktet seg til å redusere sine utslipp, og du kan følge hvert enkelt lands politikk her: https://www.carbonbrief.org/paris-2015-tracking-country-climate-pledges, for Indias del: “A 33-35% reduction in emissions intensity by 2030, compared to 2005 levels […]” Poenget her er at det stopper ikke med 2030, som du ser av grafen i forrige innlegg skal man altså bevege seg ned mot 0 i utslipp fra 2070 (så uansett hva nettavisen måtte regne seg frem til før 2070, så skal alt være 0 fra da av). Jada, kvote-handel med utslipp er en del av planene til flere medlemsland, men dette er inkludert i de totale utslippene, som altså skal ned.
(da må du gjerne stille et kritisk spørsmål tilbake om hva som skulle være så spesielt med “2005 levels”. Det aner jeg ikke. Men et sted må man kanskje begynne. Og i 2005, etter 15 år med økonomisk vekst og utvikling i India, så var co2-utslippene deres vesentlig høyere enn i 1990, men fortsatt under halvparten av dagens nivå).
Hva er så status, etter 5 år med denne ambisiøse avtalen? Skremmende dårlig, spør du meg:
Dette bør vel fint kunne sammenlignes med å slutte å røyke; jo lenger du venter med å slutte, jo vanskeligere blir det, og desto sykere blir du. Og avhengige (av energi), det er vi. Jeg skal gi deg rett i en ting, jeg klarer ikke etter beste evne å forestille meg hvordan det skal være mulig å komme ned i 0 utslipp, jeg har store problemer med å forstå hvordan engang 2030-målene skal nås. Jeg er villig til å tro at land som Norge, som har sagt at utslippene skal kuttes med 40% om 10 år, kanskje kan klare det ved å benytte sin ekstreme formue til å kjøpe ny teknologi, men hovedsaklig ved kjøp av kvoter. Resten av verden? Overlater til deg å svare
Dette er hva de 196 medlemslandene må forholde seg til - hvor og hvor mye skal det kuttes frem til 2070, og hvordan skal man få hele sirkelen til å forsvinne innen 2070:
(ps: utslippene i europa har faktisk sunket noe siden begynnelsen av forrige tiår)
4 Likes
God morgen til deg og 
Tallgrunnlaget er hentet ifra climateactiontracker som du selv refererte til lenger oppe i tråden.
Og når du nevner:
A 33-35% reduction in emissions intensity by 2030, compared to 2005 levels
Er ikke det det samme som en reduksjon.
Dette betyr at dem skal få ned CO2 utslipp i forhold til verdiskapning. Hvis dem øker verdiskapning med 400% f.eks, mens utslippene bare øker 200%, så har dem fått ned den såkalte emission intensity, men i realiteten er utslippene økt totalt sett.
Et annet eksempel er Norge, vi skal redusere utslippene fra ca 50 til rundt 27 MtCo2e/a
Se så på Vietnam, som allerede har et utslipp på rundt 300+, disse har i sin avtale at dem kan øke til mellom 700-900 MtCo2e/a…
En annen ting man ser at de mest ambisiøse målene er med forbehold. Vietnam har forbehold med at de får internasjonal støtte. Marokko har at dem skal få hjelp til å finansiere dette. Russland har forbehold opp mot skogbruk.
Summen av alt dette er at utslippene vil øke. Men man kan fint ha en reduksjon i CO2 intensitet som de fint kaller det og allikevel øke utslippene. Man må bare passe på at verdiskapningen øker mer en utslippene.
Hvis man da har et land som da kan øke utslippene, f.eks Vietnam. Kan man i realiteten flytte industri/produksjon til disse landene. Bruke produksjonmetodene man har i dag i Europa, og få en meget stor økning i verdiskapning i forhold til utslippsøkningen dette vil føre med seg.
2 Likes
Usikker på hvilke dører du prøver å slå inn, men har en formening om at de uansett er åpne. Du tar ut enkelt-deler av et større regnestykke, eller deler av utsagn, og fremstiller det som at resultatet må bli feil (“summen er at utslippene vil øke”).
Hvis du hadde gått til kilden, hvilket i dette tilfellet er selve paris-avtalen, så ville du kanskje fått en større forståelse for hva den er og hvilke mål som skal nås samt forutsetningene for hvordan. Det er ikke noe oppsiktsvekkende med Indias mål om 33-35% “emission intensity reduction”, de er godt på vei til å nå dette målet. Nesten 3/4 av dagens indiske utslipp kommer fra energi-sektoren hvor det fyres med brunkull. I 2030 skal minst 40% av dette være erstattet av fornybare energikilder. Det skal plantes trær som i 2030 kompenserer co2-utslipp. Og paris-avtalen opphører uansett ikke i 2030. De fleste som vil være til stede og bevitne om menneskeheten faktisk klarte å nå målet om maks 1.5 - 2 gr oppvarming i året 2100 har såvidt begynte å bli født.
Summen av dette er ikke økte utslipp. Men du må forstå premissene for avtalen, og den er sikkert gjennomført med en rekke politiske hestehandler. Alle de 196 medlemslandene har hatt ulikt utgangspunkt for inngåelse av en slik avtale, noen vil trenge økonomisk bistand for å klare å gjennomføre sine mål, og det er forståelse for at ikke alle kan kutte i samme tempo og i enkelte tilfeller også øke sine utslipp før de begynner å kutte.
Men så skriver du at “et land kan øke utslippene” og industri blir flyttet til disse landene. I forrige innlegg så skrev du “verdiskaping vil flyttes ut ifra der co2 utslipp skal ned”. Dette er selvfølgelig ikke en del av paris-avtalen, og gitt at de samlede utslippene over tid skal ned, så faller disse påstandene dine på sin egen urimelighet. Men ville det vært noe nytt? Spør du meg, så ville jeg sagt at denne utflyttingen har pågått i over 30 år allerede (primært Kina). Samtidig har utslippene i Europa sunket (noe). Og GDP i Europa?
Det er ikke noe oppsiktsvekkende med Indias mål om 33-35% “emission intensity reduction”, de er godt på vei til å nå dette målet. Nesten 3/4 av dagens indiske utslipp kommer fra energi-sektoren hvor det fyres med brunkull. I 2030 skal minst 40% av dette være erstattet av fornybare energikilder. Det skal plantes trær som i 2030 kompenserer co2-utslipp. Og paris-avtalen opphører uansett ikke i 2030. De fleste som vil være til stede og bevitne om menneskeheten faktisk klarte å nå målet om maks 1.5 - 2 gr oppvarming i året 2100 har såvidt begynte å bli født.
Men dette er jo ikke det samme som reduksjon! Du snakker om premisser, større forståelse osv.
Du prater rundt teamet, uten å direkte motbevise eller vise hva som er feil.
Slik jeg leser denne oversikten, skal India’s utslipp øke med over 400% i forhold til 1990, og ca 150% i forhold til 2010.
For å gi deg tallene i klartekst.
Fra 2993 MtCO2e/a i 2018 opp til en plass mellom 5350-5682 MtCO2e/a. Gir en økning på mellom 2357 og 2689 MtCO2e/a
Man kan kalle det en reduksjon i CO2 intensitet. Men det er fremdeles en økning på 2357 MtCO2e/a!!
Kina vil ha en økning på 1752 fra 2018 til 2030.
Vietnam vil ha en økning på 578 fra 2014 til 2030.
Hele EU under ett planlegger en reduksjon på 835 fra 2018 til 2030.
Med andre ord vil Kina, Vietnam og India øke utslippene sine 5,6 ganger så mye som hele EU skal redusere.
Dette går igjen og igjen når man sjekker de forskjellige landene. Og dem som skal mest ned i prosent er dem landene som allerede har lave utslipp når man ser på totalen.
Norge skal redusere fra 50,9 til 27,4. En reduksjon på 23,5. India alene vil da øke utslippene 100 ganger av hva Norge reduserer, 2357 - 2689 MtCO2e/a.
Når man da også ser på hva slags forbehold som ligger bak enkelte lands lovnader, så ser man at mye henger på penger og bistand, teknologi overføring osv.
Men så skriver du at “et land kan øke utslippene” og industri blir flyttet til disse landene. I forrige innlegg så skrev du “verdiskaping vil flyttes ut ifra der co2 utslipp skal ned”. Dette er selvfølgelig ikke en del av paris-avtalen, og gitt at de samlede utslippene over tid skal ned, så faller disse påstandene dine på sin egen urimelighet. Men ville det vært noe nytt? Spør du meg, så ville jeg sagt at denne utflyttingen har pågått i over 30 år allerede (primært Kina).
Nei, det er ikke en del av Paris-avtalen, men det blir en konsekvens av Paris avtalen. Hvis alt skal avgiftsbelegges med CO2 avgifter, vil det bli for dyrt å produsere dette i Europa. For eksempel kraftkrevende industri. Pga. politikk og etterspørsel etter strøm bygges det et marked for å eksportere dette til utlandet. Resultet er dyrere strøm og dårligere betingelser for industrien her til lands. Samtidig sitter EU og definerer hva som skal være såkalt “grønn energi”. Sist jeg sjekket, var ikke vannkraft en del av hva de ville kalle “grønn energi”. Tror en del politikere ble tatt på sengen med det utspillet fra EU.
Men kan pakke dette inn i fancy formuleringer og definisjoner. Men det gjør det ikke mer rett fordet.
Kom gjerne med informasjon som kan motbevise hva jeg har postet her. Men slutt med den “ovenfra og ned” ala:
Usikker på hvilke dører du prøver å slå inn, men har en formening om at de uansett er åpne.
ville du kanskje fått en større forståelse for hva den er
Men du må forstå premissene for avtalen
7 Likes
Og uten den nevnte reduksjonen av utslippsintensiteten, så ville tallene vært enda høyere. Jeg er 100% enig med deg at det kan fremstå som “ord-sminking” eller eufemisme, men teknisk sett så er det en reduksjon, fremtidige utslipp som aldri ble noe av. Det skal plantes trær i India som skal kompensere mellom 2500-3000 MtO2 i 2030. Ser du videre mot f eks 2040, så forventes det at de indiske utslippene skal synke. Ser du mot 2050 så er ambisjonen i paris-avtalen at verden skal være “klima-nøytral”.
Jeg kunne egentlig tenkt meg å satt punktum der, for hvis din kritikk (utilsiktet?) var rettet mot gjennomføringsevne og tempo i paris-avtalen, så er vi helt enige. Med “current policies” så ligger vi p.t. an til 2.7 - 3.1 gr temp-stigning i år 2100, håpløst bak 1.5-2 gr målet.
Avgifter vil nok innledningsvis være et virkemiddel i de markedene/landene det kan ha effekt, men ikke en del av løsningen hvor man må basere seg på andre energikilder enn fossile. Paris-avtalen fordrer både økonomiske og sosiale omveltninger, så her er det bare å stålsette seg
Duly noted og tar det til meg Ønsker å bidra til et godt debattklima, kunne vi enes om at det går begge veier?
2 Likes
Det kan vi enes i
Vi kan nok også enes i at vi er totalt uenige.
Her er en artikkel fra idag. Hvor akkurat dette blir tatt opp. Som du ser er ikke dette noe jeg tar ut av løse luften. Vi skyter oss selv i foten. Og Parisavtalen er ikke bindende.
The level of NDCs set by each country[8] will set that country’s targets. However the ‘contributions’ themselves are not binding as a matter of international law, as they lack the specificity, normative character,[ clarification needed ] or obligatory language necessary to create binding norms.[18] Furthermore, there will be no mechanism to force[7] a country to set a target in their NDC by a specific date and no enforcement if a set target in an NDC is not met.
Men, så var det resten av verden, da.
Risikoen for Norge og EU er at klimapolitikken kan svekke industriens konkurranseevne globalt.
Én ting er at økte kostnadsforskjeller kan føre til mindre eksport og mer import slik at vi svekker handelsbalansen. På sikt er det også viktig at de globale pengeflytterne som eier industri, vil droppe investeringer og utvikling i de landene der kostnadsnivået er høyest.
Denne bekymringen møter EU ved å prøve å konstruere en «klimatoll», eller som det heter på fint «grensetilpasningsmekanisme for karbon», forkortet til CBAM på engelsk.
Tanken er å avgiftslegge import av varer ut fra hvor store karbonutslipp produksjonen har medført. De har nylig gjennomført en stor høringsrunde om en slik ordning.
Da blir det bråk i WTO
Det blir litt av en utfordring for EU å utforme en effektiv karbontoll uten å få langdryge konfliktsaker i WTO.
Handelseksperten Steve Charnovitz konstaterer følgende:
«Det største problemet kan være den grunne Parisavtalen om klimaendringer som mangler enhver gjensidig avtalt forpliktelse, som en karbonavgift, for harmoniserte tiltak for å bekjempe global oppvarming».
2 Likes