Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Global oppvarming og klimaendringer

Jeg vil jo påstå at de mest sannsynlige scenariene er de mest viktige å kommunisere. Videre er det viktig å formidle utfallene som har store negative konsekvenser som er innenfor en viss sannsynlighet. Siden du har lest hele den lettleste rapporten kan du sikkert gi meg noen eksempler på de positive effektene som ikke rapporteres i media?

Det er naturlig nok assymetrisk nyhetsverdi her. De utfallene med få/ingen negative konsekvenser er ikke veldig interessante å formidle, for de har ingen betydning.

Det har jeg allerede 2-3 poster ovenfor.

1 Like

Kan du poste det igjen? Finner ikke i dine 5-6 siste.

@BudSpencer

Men helt seriøst. Rapporten er ikke tung og den er linket lengre her oppe. Foreslår faktisk du tar deg bryet med å skumme den.

Rapporten følger 5 teorier.

SSP5-8.5
SSp3-7.0
SSP2-4.5
SSp1-2.6
SSP1-1.9

(SSP1-1.9, SSP1-2.6), where CO2 concentrations peak and decline during the 21st
century, land and oceans begin to take up less carbon in response to declining atmospheric CO2
concentrations (high confidence)

Merk eksempelet over er HIGH confidence. Har du sett media skrevet om det?

Nope Media har kun fokus på SSP5-8.5 evt SSp3-7.0 evt blanding når det gir best resultat.

Så et utrekk fra SSp5-8.5

Global mean sea level rise
above the likely range – approaching 2 m by 2100 and 5 m by 2150 under a very high GHG emissions
scenario (SSP5-8.5) (low confidence)

What. Low confidence? som betyr at det iikke er sansynlig?

Poenget mitt. Rapporten er fryktelig bra laget. Den følger 5 scenarioer og argumenterer for alle 5. Men uten å ha lest den., har man svært lite grunnlag for å si at tempen stiger 5 grader og alt går til helvette. For det sier faktisk ikke rapporten.

Et annet godt eksempel.

image

Hvilket scenario tror du media skriver om? selvsagt det som sier at havet stiger 2 meter. selv om rapporten tydelig merker det som lite sansynlig.

2 Likes

Man bør huske at Klimapanelet ikke driver med forskning.

De har som oppgave å velge ut og sile den forskningen som eksisterer og sammenfatte dette i en rapport.

Du stoler på organisasjonen og prosessene, sier du, men det synes jeg ikke man på autopilot bør gjøre uten å ha studert organisasjonen og disse prosessene.

Klimapanelet inviterer bredt når det gjelder bidragsytere. Til og med kritiske stemmer har vært invitert inn der.

Men klimaparadigmes kjerne handler om å koble global oppvarming til menneskeskapt co2. Ingenting annet.

Havstigning, forsuring, ekstremvær, den brasilianske trefroskens overlevelse i et varmere klima, osv, er kun resultater av en slik oppvarming. Det har ikke noe med kjernen å gjøre.

Og i disse rapportene er det kun et par underkapitler som handler om denne kjernen. Og de som velges ut som hovedforfattere til denne essensielle delen av rapporten har hittil tilhørt en harde kjerne av forskere på kanskje 20 personer og deres nærmeste kollegiale omland.

Michael Mann, Phil Jones, Keith Briffa, osv er kjente aktører.

Hovedpørsmålet er følgende: er den opvarmingen vi har sett de siste 50-100 år spesiell i historisk sammenheng?

Hvis nei, kan den oppvarmingen vi har sett bare være resultat av naturlige prosesser.

Hvis ja, styrker det hypotesen om menneskeskapte klimaendringer.

Og det faget som skal avgjøre om vi har hatt lignende klimaendringer for 500 år siden, eller 1000 år siden eller 10 000 år siden kalles dendrokronologi.

Og det er i dette faget man finner en slags utvidet kjerne av personer som har vært der siden første rapport ned en viss stollek seg imellom.

Det er den samme gruppen personer hvis eposter ble offentliggjort i den såkalte Climategate lekkasjen, hvor det viste seg at man boikottet tidsskrifter og redaktører som publiserte kontrær forskning, manipulerte statistikk for å fremme en raskere moderne oppvarming og jobbet for å “get rid of the medieval cold period” slik at den moderne oppvarmingen skulle fremstå mer markant.

Det er et langt studie å gå inn i disse tingene og dessverre er det alt for få som har tid eller ork.

3 Likes

Slik jeg tolker deg, så misforstår du begrepene rundt “high/low confidence”.

Gitt at vi gjør tiltak som er i tråd med SSP1-1.9 kan de si med “high confidence” at det vil utspille seg som beskrevet. Jeg kan som sagt ikke klimamodellering, men jeg vil tro at dette har med at SSP1-1.9 ligner det klimaet vi er i nå, og innebærer at vi klarer å bevare en tilstand som i alle fall ligner det vi har i dag. Normalfordelingskurven er smal og høy.

Jo mer modellene forsøker å simulere i “ukjent terreng”, jo større blir usikkerheten. Det samme gjelder med tid. Derav “low confidence”. Normalfordelingskurven er flat og bred.

Edit: Jeg vil tro at de simulerte utfallene ikke har en normalfordeling, det er ment som en illustrasjon av poenget mitt.

1 Like

Vær så snill , les rapporten sånn at du iallefall skjønner hvordan den er bygget opp. For det blir litt for dumt å prøve å diskutere noe du ikke har lest.

Har lest masse nå, jeg. Finner ikke dekning for det du påstår.

Her tolker jeg at du sier omtrent dette: “high confidence” betyr at et utfall er sannsynlig. “low confidence” betyr at et utfall er lite sannsynlig.

Har jeg misforstått deg da?

1 Like

Det klassiske er vel at media plukker ut worst case scenarioet, glemmer å nevne at dette i rapporten er et sagt å være et høyst usannsynlig scenario, og så kritiserer alle skeptikerne rapportene i ettertid for å bomme totalt basert på at worst case scenarioet som media fokuserte på ikke slo til.
I tillegg så er jo da dette for de bevis på at rapportene (de aldri har lest) bare er bullshit.

Som jeg har sagt før så tror jeg rapportene ofte ødelegger for seg selv med å ta med de lite sannsynlige worst case scenarioene da det kun blir fokus på disse.

Har selv for ordens skyld ikke rukket å lese noe i den men skal prøve å få gjort det etter hvert :slight_smile:

1 Like

Rapporten er bra bygget opp og enkel å lese. Og jeg liker at de har flere scenarioer. Men media selger klikk. VG hadde 5! artikler på topp som alle omhandlet klima. Selv bestemora som var bekymret for barnebarna fikk plass.

Klikk og frykt selger. Ikke fakta.

2 Likes

Fra rapporten. Dette er samme “gradering” som de brukte i AR5 rapporten ( dett er AR6).

A level of confidence is expressed using five
qualifiers: very low, low, medium, high and very high, and typeset in italics, for example, medium confidence. The following terms
have been used to indicate the assessed likelihood of an outcome or a result: virtually certain 99–100% probability, very likely 90–
100%, likely 66–100%, about as likely as not 33–66%, unlikely 0–33%, very unlikely 0–10%, exceptionally unlikely 0–1%.
Additional terms (extremely likely 95–100%, more likely than not >50–100%, and extremely unlikely 0–5%) may also be used when
appropriate. Assessed likelihood is typeset in italics, for example, very likely. This is consistent with AR5. In this Report, unless
stated otherwise, square brackets [x to y] are used to provide the assessed very likely range, or 90% interval.

Rapporten beskriver ikke 5 teorier, Det du refererer til er beskrivelsene av 5 ulike utslipps-simuleringer. CMIP6 (som er vesentlig oppgradert fra CMIP5) er verktøyet som er brukt til dette, det du leser på er en videreutvikling av scenariene beskrevet i AR5 (som den gang ble beskrevet som RCP2.6, RCP4.5 osv). Kurvene du ser på er medianen med høyest sannsynlighet for å inntreffe. Ytterpunktene i scenariene kan ikke utelukkes, selv om det er mindre sannsynlig at disse inntreffer, dette er også forklart i rapporten: “Low-likelihood, high-impact outcomes are those whose probability of occurrence is low or not well known (as in the context of deep uncertainty) but whose potential impacts on society and ecosystems could be high.”

Kort forklart så er det du har vist til over de veivalg menneskeheten står overfor på kort sikt. Hvis vi fortsetter som før - SSP3 og konsekvensene av dette. Hvis utslippene øker - SSP5. Hvis vi på uforklarlig vis bestemmer oss kollektivt for å kutte utslipp i et voldsomt tempo (halvering innen 2035)- SSP1.

7 Likes

Disse scenariene har jo notorisk feilet så snart det har gått noen år og de blir sammenlignet med den virkeligheten de forsøker å speile.

Jeg legger merke til at man i disse datasimuleringene har så mange “scenarios” og så store feilmarginer at man er nødt til å treffe, ihvertfall noe, mesteparten av tida.

Men dette er ikke vitenskap, og det er definitivt ikke noe som på pålitelig vis kan beskrive fremtida.

3 Likes

Det her må du dokumentere, for det er alvorlige anklager.

1 Like

2 Likes

Klimarapportene er vanskelige å forholde seg til. De fremstår for meg som en masse mennesker som står med “Enden er nær!”-skilter, og deler ut skamfølelser. Det er ingen gode løsninger som adresserer at verden har et enormt energibehov, men ingen god erstatning for olje og kull. For hva er egentlig løsningene? Hvis vi tar for oss Norge, så er det et stort land med får mennesker, og på tross av noen fine somre så er det vått, mørkt og kaldt store deler av året. Skal vi befolke hele landet, og disse skal ha lys og varme, så krever det energi.
Retningen klimapolitikken ser ut til å ta vil skape noen klare vinnere og tapere. Vinnerne er Kina og selskaper som jakter på de enorme subsidiene som ligger i “grønn energi”. Taperne er vanlige arbeidsfolk i vesten som vil merke at alt blir dyrere fordi energi blir dyrere. Klimaet tror jeg vil være status quo. Og samtidig som vi ser oss blinde på gradestokken, så fisker vi tomt havet, forurenser nærområder i jakten på sjeldne metaller og ødelegger naturen for å montere vindmøller.

1 Like

De har ganske god historikk, spør du meg.

3 Likes

Roy Spencer, som står bak dette diagrammet, måler temperaturen på en annen måte enn andre.
Da er det kanskje behov for å stille spørsmål ved hans “observasjonslinje” i større grad enn modellene

… Og hans målemetode er høyst omdiskutert.
Det skal nevnes at han i starten påstod at jorden ble kaldere.

Han bruker satellittmålinger. Den mest nøyaktige metoden.

Det er to operative satellittmålingsinstitutter og 3-4 som bruker termometere til å måle global temperatur.

Satellittene kan måle hele kloden, både land og vann, og er stabil over tid.

I motsetning til termometere som ikke finnes over havene og mindre befolkede områder som Antarktis og Arktis, som er sporadisk strødd utover landområdene og utsatt for endringer i omgivelsene som påvirker målingene.

1 Like