Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Global oppvarming og klimaendringer

Om du her sikter til å bruke papirpose på butikken, pante flasker, kjøre elbil eller kildesortere er jeg helt uenig. Da snakker man ikke om klima, men miljø. Og for miljøet er det flotte tiltak som har god effekt, men for klima har det 0 og niks å si.

For klima er det to ting man kan gjøre: Stemme på et parti som vil satse på å bygge opp kompetansen og utviklingen av atomkraft, å fly mindre (og dra mindre på cruise).

Kun atomkraft kan løse problemene vi har nå, og det har jeg sagt i 13 år for døve ører. Atomkraft tar lang tid og etableringskostnaden er høy, ser man det i et samfunnsøkonomisk perspektiv med høyde for eksternaliteter er kull, olje og gass mye dyrere. Jeg ga så og si opp den kampen for lenge siden. Fikk A på presentasjonen om dette på NTNU i 2012 og 6 på to presentasjoner om det på VGS. Det var noe jeg brydde meg om før jeg skjønte at den kampen er fortapt. Vi har ingen mulighet til å unngå økte utslipp og konsekvensene av økt energi i systemet vi kaller jorda. Vi får bare gjøre det beste ut av det. På den positive siden får vi i hvert fall bevist eller avkreftet alle påstander som har kommet de siste årene fra alle kanter, siden resultatet blir noe vi må leve med uansett hva som var rett og galt.

3 Likes

Dette blir ren svartmaling. EU og Storbritannia har allerede kuttet utslippene med 20 prosent siden 1990-tallet og også USA - tross Trump - har kuttet svært mye, ikke minst kull. EU har som kjent en ambisjon å kutte 55 prosent. Japan, Canada, Australia følger etter. Også Kina har ambisiøse kuttmål, men målene er satt for året 2060. Problemet er da de fattigste landene.

Det er klart dette er et problem når man skal legge totalt om etter hvert. Men selvfølgelig; utbyggingen av ladestasjoner må trappes opp i distriktene. I Finnmark er det jo nesten ingen stasjoner. Om ti år bør dette være vesentlig endret og da må bensinen også i distriktene bli dyrere.

Så har du rett om kollektivtransport. Den vil på bygda aldri kunne måle seg med byene, ikke i det hele tatt. Derfor må elbiler fortsatt være billig å kjøpe og å kjøre.

Edit:
Det er faktisk bygget en god del parkeringsplasser knyttet til kollektivknutepunkter - Rosenholm sør for Oslo, Asker, Lillestrøm for å nevne noe viktig i Osloområdet, men også her er jeg enig med deg - det er langt igjen.

20% ned lokalt på 30 år vs. nesten 10% ned globalt hvert år fremover for å nå 1.5gr målet er lite etter min mening.

Lokalt skjer det ting, og det er politisk vilje (paris-avtalen) til stede. Fasiten til enhver tid er bl.a denne Daily CO2, men p.t. er det lite som tyder på at klodens samlede utslipp synker. Tar til meg hvis det oppleves som svartmaling, men prøver å ha et stramt fokus på fakta. Synes også det er tilsvarende viktig å ha en optimistisk tilnærming til problemtstillingen, spesielt når jeg diskuterer med mine barn. Det er tross alt de som skal ta over, og da er mulighetsrommet det som betyr noe. I tillegg så er vi mennesker utrolig tilpasningsdyktige, så på en eller annen måte er jeg sikker på at “det vil gå”, men jeg er skeptisk til at vi med dagens standard som utgangspunkt vil kunne si at “det vil gå bra

2 Likes

Problemet med Atomkraft er at det krever tungt utdannede mennesker og eksremt med kapital for å bygge. Og vi har enda ikke løst lagrinsproblematikken for gammelt avfall.

Så har du eventuelle ulykker, hvor Kina kaster seg inn på en 4dje plass med en ulykke vi enda ikke vet omfanget av.

Her kunne faktisk Norge gjort mye bra. Sett MYE penger i forskning, spesielt på thorium.
For mer forskning er det som kan redusere dagens lagringsproblem og effekt av evt ulykker.

2 Likes

Norge bør forberede seg mest på endringene som vil komme og ikke bare satse på å kutte utslipp, men vi bør selvfølgelig forsøke å kutte utslipp som et godt eksempel, dog ikke for enhver pris. Våres utslipp utgjør tross alt ca. 0,12% av verdens utslipp, og så lenge de største landene ikke tar sin del av kaka så vil ikke ca 180 av de landene som slipper ut minst påvirke mer en maks 16% tilsammen av verdens utslipp. Sagt på en annen måte: Hvis alle i disse 180 landene hadde kollektivt begått selvmord så hadde utslippene kun gått ned med 16%.

Det er heller ikke til å unngå at det blir litt ekstra høye utslipp per innbygger i Norge i og med at vi har en kald og lang vinter som krever ekstra energi (bygninger, oppvarming, brøyting osv). Sånn sett bør det bo flest menneske i tempererte soner som krever mindre energi.

CO2 Emissions by Country - Worldometer (worldometers.info)

Du må sette dette i et historisk perspektiv. der utslippene “alltid” har økt uhemmet. Så klarer giganten EU å kutte dette med 20 prosent. Så kommer ambisjonen om å kutte 55 prosent mot 2030 før man i 2050 blir klimanøytrale. Ingen grunn til å pisse på dette. Problemet er altså ikke her, men i India og i andre fattige land der klima kommer på 13.plass i prioriteringer av viktige problemer som mangel på mat, rent vann, medisiner, utdanning og jobb. Hadde jeg vært politiker i India hadde jeg ikke oppført meg som en arrogant Lan Marie Berg.

Redningen er forhåpentligvis teknologioverføring og pisk/gulerot fra vesten slik at de blir stimulert/tvunget til å gå over fra kul til rene løsninger som må være billigere enn de er i dag.

Kanskje. Men annengenerasjon biodisel (uten palmeolje) bør hjelpe denne overgangen.

Det er dette Thorium-reaktorer hjelper å bearbeide. Thorium kan binde seg til avfallet fra Uran, og dermed brukes som nytt brensel. Det resulterende avfallet har enda mindre halveringstid, og er mindre giftig.

Sånn kort fortalt, fra det jeg husker.

1 Like

Tror du har sånn ca korrekt. Det krever bare mye mer forskning før man får det til i stor skala.

1 Like

Nei jeg snakker ikke om det. miljøtiltak er forsåvidt viktig det også men nå snakket jeg om hvordan vi kan bidra til å redusere utslipp av CO2.
Da er jo selvsagt å redusere forbruket selv nødvendig (mener jeg) selv om det ikke monner veldig, men hvis man i den prosessen satser på å utvikle teknologi for å redusere utslipp så kan jo dette gjenbrukes verden over og føre til et betydelig bidrag fra norsk side.
Vi kan også både bygge opp mer produksjon av ren energi som kan eksporteres for å erstatte feks. kullkraft, samt satse på å utvikle teknologi for produksjon av ren energi som kan eksporteres og dermed bidra mye mer enn vi kan gjøre ved bare å produsere ren energi selv.

Jeg har ingen illusjon om at det er Norge som skal løse verdens klimaproblem men vi oppnår ingenting hvis vi ikke prøver :slight_smile:

1 Like

Et viktig spørsmål er da. Hva e ren energi?

I min bok så er vindmøller satansverk, fordi det ødelegger natur, dreper fugler og ser forjævlig ut.

Mens jeg gjerne skulle sett at vi oppgraderte mer vannkraftverk for å bedre utnytte ressurser ( og ikke minst produsere mer).

5 Likes

100% dette. Har nevnt det flere ganger før, men jeg har selv tegnet noen av vindturbin-fundamentene som står i sverige og norge tidligere i karrieren. Og det er lureri på bekostning av den norske stat fra BlackRock osv. til de grader.

25års “av-og-til” energi som er dyrere og mindre effektiv enn omtrent alle andre alternativ.

Forbudet mot privat produksjon av elektrisitet her til lands er jo helt tragisk. Det er så mye å hente fra vann og gravitasjon fortsatt.

3 Likes

En ting jeg ikke forstår.

Vannkraft har hjemfallsrett ( 99år) noe Hydro har efart siden de måtte inngå partnerskap med Lyse for å ikke miste vannkraften sin.

Så er det vel noe skatt og greier også?

Vindmøller er fulle i subsidier, ingen krav om å levere landet tilbake. Og produserer dårlig.

Er det ikke sånn at om man hadde oppgradet ALT av vannkraft til moderne turbiner ville man økt produksjon ganske mye? ( 20-30%??)

3 Likes

Ja, galskap. Tror jeg har hørt det estimatet før ja.

Det er en veldig sterk lobby som har politikerene våre i sin lomme. Skulle likt å følge pengene på et vis.

1 Like

Det er kanskje ikke direkte et enkelt svar på det, spørs hva du legger i moderne turbiner? Bare turbinene vil nok ikke gi så mye, men hvis du tillegg modernisere hele anlegg f.eks. øker tverrsnitt på rørgater, utbedrer tap ved flom osv. så er det vell omtrent der tror jeg.

faktaark2020_06.pdf (nve.no)

3 Likes

Tror nok vindkraft kommer til å forbli en del av løsningen. Man må selvsagt se på hvordan man bygger ut. Vindkraft til havs er jo noe som kommer og der er det jo ganske stort potensiale uten at jeg er ekspert på området.

Helt enig i at man må se på oppgradering av vannkraften også. Vi har helt sikkert en del å gå på der ja.

Solkraft er jo i økning det også men utviklingen/utbyggingen på alle disse områdene går jo alt for seint i dag til å kunne erstatte kull/olje i tilstrekkelig grad. Men denne utviklingen bidrar i det minste.
Så må man selvsagt se på hvordan man kan akselerere denne utviklingen men at man må snu flere steiner er det vel ingen tvil om.

1 Like

Befolkningsveksten i verden kommer alt for fort til at noe annet enn stor ekspansjon innen atomkraft her og nå løser klimautfordringene. Om vi synes det er greit å leve med mer ekstremvær osv. blir sol, vind og havstrømmer veldig viktige i det lange løp. Det er dessverre ikke nok kompetanse i folket til å unngå worst case. Så får vi se om worst case er så ille som det blir spådd. Kan godt hende det ikke blir så ille, at ting går tregere enn forventet, at vi klarer å tilpasse oss i tide for alle endringer som kommer osv. eller at kanskje Jarl på 65 fra Facebook har rett i at alt er bare tull. Jeg vil personlig ikke kjøre den testen, men det blir vi dessverre nødt til. Jarl får nok ikke oppleve så mye av konsekvensene uansett da, om han har rett eller ikke.

Som land og verdenssamfunn er vi dessverre inkompetente og følelsesstyrt. Alt blir styrt av hva som er politisk mulig å få igjennom, og ikke hva som er best/realistiske løsninger.

Kina kan jo for eksempel stå for betraktelig mer egentlig, men forskerne har sikkert ikke noen bedre tall å bruke.

Tallene på økonomisk vekst i Kina er det for eksempel ingen som stoler på, de justeres helt åpenlyst av de som regner på sånt.

Du har rett, “lite eller ingenting” er misvisende. “Utilstrekkelig” er en riktigere beskrivelse.

Hele verden forpliktet seg til et ambisiøst mål i 2015, maks 1.5gr temperaturstigning. Etter kort tid fikk dette tilføyelsen “eller godt under 2gr temperaturstigning”.

Ambisjonsnivået (med gjeldende lovnader of forpliktelser) globalt p.t. ligger på 2.4gr temperaturstigning, men den faktiske politikken som føres ligger an til 2.9gr tp-stigning (i intervallet 2.8 - 3.2gr).

EU (og Norge og UK) ligger med sine tiltak i intervallet 2-3gr hvis hele verden hadde ført samme faktiske politikk.