Hehe, ja du har selvsagt helt rett. Men tenk på de stakkars kartlavene da!
2 Likes
Har du forsøkt med litt nøtter til?
Usaltede peanøtter eller evt. cashewnøtter på toppen.
2 Likes
Ja jeg pleier å ha mer topping! Men funket dette også
Deler denne med dere da jeg vet flere her inne gladelig utforsker flere “trenings metoder” for generell velvære både fysisk og psykisk.
Gjort denne øvelsen i noen dager nå og har fått veldig god effekt på en herlig ro i nervesystemet, og en bonus effekt jeg ikke hadde regnet med var en effektiv følelse av mental stillhet og ro. Typ meditererings effekt.
Klarte på dag 3 å få “tremor” bevegelser fra kun i beina/pelvis til hele kroppen.
En mildt sagt merkelig følelse, men også en veldig god følelse.
5 Likes
Jeg prøver å tenke på treningen som en lang økt per uke
Tirsdag-onsdag: hviledager
Torsdag (oppvarming): 40 minutter rolig løping
Fredag (kvalitet 1): 45/15 løping + styrke
Lørdag (volum): 60 minutter rolig løping + 20 minutter svømming
Søndag (kvalitet 2): 6x5 minutter terskel løping
Mandag (cool down): 20 minutter rolig svømming
4 Likes
Jeg mener egentlig at hvor mange pasienter en fastlege har, sier ingenting om hvor dyktig vedkommende er, bare hvor populær. Hadde jeg vært fastlege hadde jeg garantert skjøvet en del pasienter bort ved at jeg ikke hadde prakka på dem medisiner, sykemeldinger og quick fixes over en lav sko, Eksempelvis så jeg tilbakemeldingene til Pål Branæs, som i mitt hode er en veldig reflektert og kompetent lege. Veldig mye av tilbakemeldingene går på at f eks sykepleiere som mener de har god peiling på helse og medisin, blir provosert av at han ber dem kvitte seg med medisiner, smertestillende eller ikke vil skrive ut nye medisiner. Jeg kjenner dette godt igjen fra jobben som PT, hvor kryptonitten min var sykepleiere som på tross av å være bælfeite og ha elendig helse, selv mente at de kunne alt om kosthold. Branæs virker ikke som han er en veldig populær lege. Men om du ser på en person som Kaveh Rashidi, som for meg fremstår ekstremt enkel og lite reflektert og kompetent (alt normaliseres og man kan ikke gjøre noe selv for noe som helst), blir nærmest dyrket som en folkehelt grunnet sin “avvæpnende” og “politisk korrekte” tilnærming. Jeg tror mange finner det ekstremt provoserende at det kommer en person som ikke gir dem den vanlige og overfladiske behandlingen de forventer.
9 Likes
Kesam har blitt min greie, lite fett og energi og mye protein.
Jeg har gjerne litt solsikke, chia, linfrø og hva jeg måtte ha, og kanskje 10 gram med honning om det skal være skikkelig luksus😅
1 Like
Jeg har en teori (ikke sikkert det gjelder alle, men for meg funker det) der jeg spiser ganske konstant (moderat til høy) mengde fett og proteiner men legger til mer karbohydrater og sukker (i naturlig form) når jeg har større energibehov. Nå som jeg har kommet i gang med mer trening blir det mye av alt, sukker, mettet fett, protein osv men alt i form av naturlig mat /ingredienser
2 Likes
Jeg testet et lavkarbo kosthold i en periode, nesten på grensen mot keto. Det fungerte faktisk veldig bra sammen med moderat trening. F.eks. 5km joggetur i kanskje 10 km/t, 20 min styrketreningsøkter osv.
Problemet mitt med lavkarbo evt keto er at jeg går drita lei, det blir så begrenset hva man kan spise. Nå går jeg for fete alternativer der jeg kan for å enklere få i meg de kaloriene jeg trenger, så har jeg mindre behov for karbohydrater. Problemet mitt med lavkarbo er at i stedet for f.eks. pære, så må man over på f.eks. jordbær, bringebær, norske blåbær osv, men det er først og fremst godt i sesong…
Jeg tenker at greia med at man skal spise lite fett er fullstendig feiltenking. Kroppen har ikke godt av masse proteiner (200g er allerede mye og det blir bare 800kcal om dagen). Hvis man kutter fettet, så må man derfor øke karbohydratinntaket og det fucker med insulinet osv.
Selv på lavkarbokostholdet virket det som kroppen begynte å adaptere. Dvs jeg fikk mindre sultfølelse og at jeg på joggeturer ikke gikk “tom” for energi på samme måte som på et kosthold med mye karbohydrater. Jeg antar at kroppen brukte mer av fettet.
At 30–50 g/day, you can expect:
- Lower insulin levels , particularly between meals.
- Greater fat oxidation (fat burning for energy).
- Less reliance on glycogen .
- More fatty-acid availability to muscles.
- Some increase in ketone production , especially overnight and during exercise.
- Greater ability to switch between carbohydrate and fat as fuels.
Noe som jeg også synes er interessant er dette:
The body makes glucose without eating carbs. You don’t need to eat much carbohydrate to maintain a minimum blood glucose level. The liver—and to a lesser extent the kidneys—make glucose through gluconeogenesis , using substances such as:
- lactate
- glycerol from triglycerides
- certain amino acids
@RogRak sin beskrivelse av hvordan kroppen hans funker på et kosthold nesten uten karbohydrater viser jo at man kan drive riiiimelig hardt uten å fylle på glykogenlagre med karb/sukker hele tiden.
3 Likes
Jeg spiste veldig lite karbohydrater når jeg ikke trente, men føler at kroppen tåler det bra når jeg nå trener. Så da for egen del ser jeg ingen grunn til å ikke legge til litt karbohydrater. Faren med karbohydrater er det blir mye tomme kalorier og mindre næring. Derfor mener det er viktig å tenke på at først og fremst kommer fra naturlige kilder og at basen fortsatt er mye fett og proteiner
1 Like
Ved moderat trening vil jo mye av energien komme fra fettforbrenning selv med fulle glykogenlagre. Så er vel ikke veldig overraskende at det fungerer fint egentlig.
Er jo først når det blir hard løping eller intervaller at kroppen har spesielt stort behov for rask energi.
Nå har ikke jeg så store ambisjoner når det gjelder løping men lavkarbo/keto kombinert med løping ser jeg for meg kan være en grei måte å trene opp kroppens evne til å bruke fett som energi slik at glykogenlagrene varer lenger når man går bort fra det igjen. Slipper man å løpe så fryktelig langt for å få den effekten.
Men tror jeg bare nøyer meg med å satse på å få kontinuitet i trengen min da 
1 Like
Har gitt meg selv dispensasjon til å mase på nære kjente som er kreftpasienter en gang per 6. mnder, hvor masingen består av ett argument/innsalg.
Mitt halvårlige bidrag besto av et svar fra AI (alle tror jo at jeg bare har lest noe random på et forum uten å ha peiling på hva jeg snakker om). Poenget er at de må ikke tro at dette er min personlige mening, men noe som selv kan anbefales på objektivt grunnlag.
Til min store frustrasjon virker det som hovedargumentet for å stappe kreftpasienter fulle av drittmat er unngå kakesi, og da hovedsakelig tap av muskelmasse. Hvor konstruktivt er det å spise drittmat for å unngå tap av muskelmasse og vekt? Faste er et modus kroppen skjønner og har utviklet en måte å hanskes med, som attpåtil kan være positivt brukt riktig (autofagi). Sulting og underernæring, med innslag av inntak av mat uten verdi vil jo både tappe kroppen for næringsstoffer for å fordøye ubrukelig mat, samtidig som man trigger insulin i stor grad, øker oksidativt stress og inflammasjon (som er positivt om man ønsker mer kreft). Man fjerner det positive og øker det negative…
Hvor er fokuset på muskelmasse ellers? Kreftpasienter anbefales å holde seg i aktivitet, som resulterer i at de enten trener styrke som er upresis til å gi effekt på muskelmasse, for belastende til å øke generell helsetilstand og for energikrevende for en person som sliter med å opprettholde vekten, eller at de går masse tur og er mye i aktivitet, som har liten innvirkning på muskelmasse, men forbruker masse energi. Det høres ut som en ekstremt lite gjennomtenkt tilnærming, som resulterer i at de må lesse på med drittmat for å opprettholde energibalansen som utfordres ytterligere av en anbefaling om å gjøre ting som knapt nok er konstruktivt.
Og om man heller snur på det, hva hadde man gått glipp av om man heller anbefalte dem å spise mat som er fornuftig når man har kreft? Absolutt ingenting annet enn at f eks vanlig sjokolade er bedre enn mørk sjokolade osv…
Tror onkologer burde fått en kjapp innføring i både ernæring og treningsfysiologi.
8 Likes
Brukte din prompt mot chatgpt og fikk et svar som minner om ditt, men er mye mer nyansert.
Ja. Hvis jeg skulle tenke på dette som om en nær venn hadde fått kreft og jeg ønsket å maksimere sjansen for at behandlingen lykkes, ville jeg ikke startet med spørsmålet «hvilken kreftdiett dreper kreftceller?». Jeg ville startet med:
Hvordan holder vi kroppen metabolsk, immunologisk og fysisk sterk nok til å tåle behandlingen, samtidig som vi unngår å gi kreftcellen unødvendig gunstige vekstbetingelser?
Det gir et litt annet svar enn både «spis helt normalt» og «kutt alle karbohydrater».
Det viktige forbeholdet er at kreft er mange forskjellige sykdommer, og metabolsk sårbarhet varierer enormt mellom svulster. Derfor ville jeg ikke anbefalt én diett til alle.
Først: hva jeg faktisk ville prioritert
1. Unngå underernæring og muskeltap som om det var en medisinsk komplikasjon.
Dette er etter min vurdering den viktigste delen. Kreft og behandlingen kan øke energibehovet, redusere appetitten og gi kvalme, diarè, smaksendringer osv. Tap av muskelmasse og underernæring kan gjøre det vanskeligere å gjennomføre behandlingen. ESPEN anbefaler derfor systematisk vurdering av matinntak, vekt, muskelmasse, fysisk funksjon og inflammasjon fra diagnosetidspunktet. (ESPN)
Hvis en person allerede går ned i vekt, mister muskler eller spiser dårlig, ville jeg ikke satt vedkommende på streng keto, faste eller en annen restriktiv diett bare for å redusere glukose.
Det ville vært å optimalisere én hypotetisk mekanisme på bekostning av en svært konkret fysiologisk risiko.
2. Protein ville vært en hovedprioritet.
ESPEN anbefaler >1 g protein/kg/dag og, når mulig, opptil rundt 1,5 g/kg/dag. (ESPN)
Jeg ville derfor hatt protein som en slags «grunnmur»: fisk, egg, kjøtt, meieriprodukter, belgfrukter, tofu/soyaprodukter osv., tilpasset hva personen tåler.
3. Nok energi – men helst fra næringsrik mat fremfor sukker.
Her kommer skillet mellom karbohydrater og enkle/raskt absorberbare karbohydrater.
Jeg ville ikke betraktet poteter, havre, bønner, linser, grønnsaker eller hele frukter som «kreftmat» som må unngås.
Derimot ville jeg normalt redusert:
- sukkerholdig drikke
- juice i store mengder
- godteri
- kaker/bakervarer
- søte desserter
- svært raffinerte kornprodukter
- store mengder andre matvarer som gir raske glukose-/insulinspikes
ikke fordi vi vet at sukker mater svulsten direkte på en måte som kan utnyttes klinisk, men fordi det er en ganske rimelig måte å redusere unødvendig glykemisk belastning på uten nødvendigvis å ofre protein, energi, mikronæringsstoffer og muskelmasse.
Men så kommer det interessante: glukose og selve svulsten
Her synes jeg det er viktig å skille mellom biologisk plausibilitet og klinisk dokumentasjon.
Mange kreftceller har høy glukoseopptak og høy glykolytisk aktivitet selv når oksygen er tilgjengelig – det såkalte Warburg-fenomenet. Dette er blant annet grunnlaget for at FDG-PET kan visualisere mange svulster gjennom økt glukoseopptak. (PubMed)
Så den fysiologiske tankerekken:
mye hurtigabsorberbart karbohydrat → høyere blodglukose → insulin/IGF-signalisering + mer tilgjengelig glukose → potensielt gunstigere metabolsk miljø for enkelte kreftceller
er ikke absurd.
Men det betyr ikke:
«Spiser du sukker, vokser svulsten.»
Det siste er en altfor enkel konklusjon.
Hvorfor?
Fordi kroppen har svært sterke mekanismer for å holde blodglukose innenfor et relativt snevert område.
Hvis du spiser lite karbohydrat, kan leveren lage glukose fra blant annet aminosyrer, laktat og glyserol. Selv på en ketogen diett vil du derfor fortsatt ha blodsukker.
Og viktigere:
Du kan ikke sulte en svulst ved å sulte kroppen for glukose.
Kroppen vil prioritere å opprettholde blodsukkeret, og kreftcellen konkurrerer dessuten med normale celler om substrater.
Det er derfor et stort sprang fra:
«Kreftceller bruker mye glukose»
til:
«Hvis pasienten ikke spiser sukker, vil svulsten sulte.»
Det første er godt etablert. Det andre er ikke klinisk demonstrert som en generell behandlingsstrategi.
Hva vet vi faktisk om sukkerinntak og tumorstørrelse?
Her ville jeg vært veldig ærlig med vennen min:
Vi har ikke god nok human dokumentasjon til å si at å redusere sukkerinntaket under kreftbehandling i seg selv reduserer tumorstørrelsen.
Observasjonsdata har antydet sammenhenger mellom høyt sukkerinntak og enkelte kreftutfall, men resultatene er blandede og kan være påvirket av fedme, insulinresistens, energiinntak, fysisk aktivitet og andre livsstilsfaktorer. (Annual Reviews)
Det finnes også interessante kliniske studier av lavkarbo/ketogen kost. En nyere meta-analyse av randomiserte studier fant blant annet redusert glukose hos kreftpasienter på ketogen kost, men fant ikke overbevisende forbedringer i tumorrelaterte utfall, livskvalitet, vekt eller IGF-1, og konkluderte med at evidensen fortsatt er utilstrekkelig. (Wiley Online Library)
En tidligere systematisk gjennomgang av 39 studier/770 pasienter fant heller ingen konklusiv dokumentasjon for antitumoreffekt eller bedre overlevelse. Flere studier viste dessuten betydelig vekttap. (PubMed)
Så hvis du spør meg:
«Vil jeg kutte tilsatt sukker?»
→ Ja, som hovedregel.
«Vil jeg kutte alle karbohydrater for å sulte kreften?»
→ Nei, ikke uten en konkret medisinsk begrunnelse.
Og her mener jeg standard krefternæring faktisk kan være litt for lite nyansert
Det finnes en viktig spenning her.
En kreftlege er naturligvis opptatt av ernæring, men onkologens hovedkompetanse er ikke nødvendigvis avansert metabolsk ernæring. Samtidig er det ikke slik at ernæringsforskere har løst spørsmålet om «optimal kreftdiett».
Det er faktisk et felt med betydelig usikkerhet.
ASCO konkluderer eksempelvis med at det foreløpig ikke finnes tilstrekkelig evidens til å anbefale for eller mot ketogen/lavkarbo-diett, faste eller andre spesifikke dietter for å forbedre kreftkontroll eller behandlingstoksisitet. (ASCO Publications)
Det betyr ikke at ernæring er uviktig.
Det betyr at vi ikke vet hvilken ernæringsmanipulasjon som er optimal for hvilken tumor.
Det er en vesentlig forskjell.
Hvis jeg skulle laget en praktisk «venn-plan»
Jeg ville sannsynligvis gått for noe i denne retningen:
Protein: høyt og prioritert
Omtrent 1,2–1,5 g/kg/dag som et praktisk mål for mange, med individualisering etter nyrefunksjon, ernæringsstatus, behandling osv.
Protein i hvert hovedmåltid.
Grønnsaker og planteføde: mye
Variasjon fremfor å lete etter én «superfood».
Bær, grønnsaker, belgfrukter, nøtter, frø, olivenolje osv.
Fett: hovedsakelig umettet
Fisk, olivenolje, nøtter, avokado osv.
Karbohydrat: kvalitet fremfor null
Jeg ville foretrukket:
- havre
- poteter
- rotgrønnsaker
- fullkorn
- bønner/linser
- hele frukter
- grønnsaker
fremfor sukkerholdige og sterkt raffinerte produkter.
Tilsatt sukker: lavt
Ikke nødvendigvis «aldri», men ikke en betydelig del av energiinntaket.
Sukkerholdig drikke: spesielt lett å kutte
Dette er kanskje det enkleste stedet å redusere raske glukosebelastninger uten å risikere underernæring.
Alkohol: minst mulig / helst null
Særlig under behandling, avhengig av behandlingsregime.
Men jeg ville ikke nødvendigvis forsøkt å holde insulin og glukose ekstremt lave
Dette er en viktig nyanse.
Hvis pasienten begynner å spise 800–1200 kcal/dag fordi vedkommende er redd for å «mate kreften», kan man ende med:
lavere glukose → men også
→ muskeltap
→ dårligere fysisk funksjon
→ dårligere immunfunksjon
→ dårligere restitusjon
→ dårligere toleranse for behandling
→ større risiko for underernæring/cacheksi.ESPEN anbefaler eksplisitt at man ikke bruker energirestriksjon hos kreftpasienter som er underernærte eller står i fare for å bli det. (Clinical Nutrition Journal)
Det er etter min mening den største faren ved å ta Warburg-effekten for bokstavelig.
Hva med ketogen diett?
Her ville jeg vært interessert, men ikke dogmatisk.
Det er en fascinerende biologisk hypotese:
↓ karbohydrat → ↓ insulin/glukose → ↑ ketoner → metabolsk stress for enkelte tumorceller
Mens normale celler kan være mer metabolskt fleksible.
Det finnes prekliniske data som gjør dette interessant, og kliniske studier viser at ketogen kost faktisk kan redusere blodglukose og enkelte metabolske markører. (PubMed)
Men det er foreløpig ikke godt nok demonstrert at dette gir:
ketogen diett → mindre tumor → bedre overlevelse
hos kreftpasienter generelt.
Og dersom keto fører til betydelig vekttap hos en pasient som allerede er svak, mener jeg det kan være direkte kontraproduktivt. (PubMed)
Det jeg ville gjort hvis jeg virkelig ville optimalisere dette
Jeg ville faktisk ønsket en metabolsk og ernæringsmessig individualisering.
Ikke bare «krefttype + diett».
Jeg ville sett på:
- krefttype og molekylær profil
- stadium og tumorbyrde
- hvilken behandling som gis
- vektutvikling
- kroppssammensetning/muskelmasse
- fastende glukose
- HbA1c
- insulin/metabolsk status der det er relevant
- inflammasjon
- nyre- og leverfunksjon
- appetitt
- fysisk aktivitet
- behandlingens bivirkninger
- om pasienten er i risiko for cacheksi
Og så ville jeg brukt ernæringen til å støtte behandlingen, ikke konkurrere med den.
Min personlige konklusjon
Hvis dette var en god venn, ville jeg sagt:
Ikke vær redd for mat. Vær redd for underernæring og muskeltap.
Samtidig ville jeg ikke brukt kreftbehandlingen som en unnskyldning for å spise store mengder sukker, brus, søtsaker og ultrabearbeidet mat.
Spis tilstrekkelig. Spis mye protein. Bevar muskelmasse. Spis hovedsakelig minimalt bearbeidede råvarer. Bruk karbohydrater av god kvalitet, men ha lite tilsatt sukker og spesielt lite flytende sukker. Hold blodsukker og metabolsk helse god uten å sulte kroppen.
Jeg ville ikke forsøkt å sulte kreften ved å sulte pasienten.
Og kanskje viktigst: jeg ville ikke forsøkt å bruke ernæring som en erstatning for effektiv onkologisk behandling. Ernæring kan potensielt gjøre kroppen bedre rustet til å gjennomføre behandlingen, og det er en betydelig rolle i seg selv. NCI og ESPEN fremhever nettopp tilstrekkelig energi/protein og håndtering av ernæringsproblemer som sentrale deler av kreftbehandling. (Kreftforskningsinstituttet)
Hvis du ønsker, kan jeg gå ett nivå dypere og gjøre en mekanistisk gjennomgang av glukose → insulin → IGF-1 → mTOR → AMPK → ketoner → Warburg-metabolisme, og deretter koble dette til kjemoterapi, immunterapi og strålebehandling. Det er der spørsmålet om hvorvidt man faktisk bør manipulere karbohydratinntaket blir virkelig interessant.
Her er prompten som tekst:
Om du tar hensyn i hvordan ting henger sammen på et fysiologisk nivå, uten å hensynta hva som er standard rutiner for kreftbehandling og tradisjonelt syn på kosthold. Uten å ta hensyn til hva jeg ønsker å høre, men tenk at du prøver å hjelpe en god venn. Hva ville du anbefalt noen å gjøre med tanke på kosthold under kreftbehandling, både for å hensynta pasientens helse under behandlingen, optimere sannsynligheten for effektiv behandling, samtidig som du ivaretar tankegangen om hvor viktig ernæring kan være i kreftbehandling. Integrer omfanget av ernæringskunnskap hos en kreftlege. Iplementer hvordan inntak av simple karbohydrater påvirker tumorstørrelse.
5 Likes
Dette kommer på et tidpunkt hvor jeg sitter i en situasjon med min far og prøver og gjøre mitt beste.
Her i Svergie til lunsj blir det servert pannekaker med jordbærsyltetøy og et par glass med saft. (Hver dag vi har vært her)
Heldigvis er det en kafiteria her med salater med godt med kylling og så supplerer jeg med noe parmesan, nøtter,protein barer,ren yoghurt, egg og fermenter kål fra helios … men det er søren ikke lett og få til et godt kosthold under slike omstendigheter.
Sikkert ikke krise en dag eller to med et slikt kosthold som serveres, men tenker på dem som blir servert dette hver dag…
8 Likes
Får satse på at ett av dem har endel havre i seg da? 
Total tid fra bil til bil, 6:20, også tre timer med kjøring. Sååå hele dagen. Lite klaging utenom en liten periode rett før toppen, så da ble det noen korte økter med 21kg ekstra på ryggen. Var ikke mye boost som skulle til før vi var oppe 
Ser jo i ettertid at dette er regnet som en krevende tur for voksne, men det sier kanskje mest om voksne 
5 Likes
Kjøtt av svin 86 %, vann, salt, antioksidant e300, carobpulver, sitronpulver, potetmel, tørrgjær
- E300 er vitamin C.
- Carobpulver (johannesbrødpulver) er et naturlig pulver laget av tørkede og malte belger fra johannesbrødtreet
… resten visste jeg hva var fra før av.
Gilde sin har til sammenligning:
Renskåret svinekjøtt av skinke (85 %), vann, salt, konserveringsmiddel e250, e261, e326, potetmel, stabilisator e450, e451, dekstrose (mais), kaliumklorid (salterstatter), antioksidant e316.
Virker som de har gjort en rimelig god jobb med å lage et kjøttpålegg med mye mindre tilsetningsstoffer? 
8 Likes
Ser den faktisk er billigere enn Gilde Edel Skinke.
Eneste lille minuset for Vilje er at saltinnholdet er høyere (2,1g).Men vi bruker ganske lite salt ellers så akkurat det går nok greit.
Men på alt annet ser den jo veldig bra ut.
Så kommer til å kjøpe denne. Tenker det er litt viktig at vi forbrukere velger disse renere produktene så produsentene ser seg tjent med å lage de også 
Men mange ser nok rent på pris og kjøper den billigere “E-utgaven”.
6 Likes