Mål er et veldig bra verktøy, men for meg har det fungert å ikke stresse det fram siden jeg tenker at det kan føre til feil fokus og overtrening i begynnelsen. Det er så klart individuelt og kan være en god motivator så lenge man ikke lar seg demotivere av dem eller la målene styre trening mer enn optimal intensitet for å gi langsiktig framgang uten skader og overtrening. Ofte kan det ta lang tid å få resultater og plutselig går man nesten opp en hel etasje på kort tid.
Der jeg er nå er at jeg har jobbet uten mål ca et år, men har så smått begynt å samle inn datapunkter. Hvor fort svømmer jeg 100m, 400m, 800m osv opp till 2000 og 3000m samme med løping og styrke etterhvert.
Denne kartleggingen i seg selv tar tid, og spesielt siden man gjerne har variasjon på dagsform og andre parametre.
Så tenker jeg at det kan være relevant med mål når jeg har fått et bra grunnlag for å i hele tatt evaluere hva et mål kan være. Men da tenker jeg at det er langsiktige mål f eks per halvår eller år, jeg vil unngå at hver trening blir et konkurranseløp
Det er uansett ikke hovedmotivator for meg. Jeg gleder meg til hver økt i seg selv.