Man kan ikke be om mer enn det. Ofte tenker man ikke så mye på slikt før man får seg en brå påminnelse om hvor viktig det kan være.
Det som plager meg mest med kjeksen som serveres, er nettopp det at det ikke er noe vedkommende har skaffet selv. Det er en ærlig sak at kreftpasienter ikke har interessen, kunnskapen eller behovet for å gjøre noe med kostholdet sitt, selv om de kanskje burde det. Men at kreftsykepleiere serverer slik mat, i kombinasjon med å servere floskler om at kreft handler 100% og uflaks og det er ingenting du kunne eller kan påvirke med kostholdet, og at egentlig bør du ha fokus på å kose deg med mye god mat og drikke (ergo ikke bry deg om sunnheten) i tiden som kommer, er bare kvalmt å være vitne til.
Det finnes mange ulike syn på hva som er optimalt for å unngå kreft og hvordan man bør spise etter man har fått det, men det er ikke kontroversielt å si at sukker/karbohydrater er noe man sannsynligvis bør begrense en del. Likevel blir man foret karbohydrater som man skulle være en toppidrettsutøver med et vanvittig aktivitetsnivå. Det går an å kose seg med nøtter, oppskåret frukt i en skål, mørk sjokolade, et godt tilberedt måltid, en skive med godt pålegg, en god kaffekopp med to kjeks, det er mange muligheter. Men neida, her snakker vi 15-20 kjeks og et glass appelsinjuice.
Både min stemor og stefar døde av kreft. De etterlatte seg absurde mengder “næringsshaker” med 60-70% karbohydrater som de fikk kastet etter seg. Hva er vel ikke bedre og mer logisk etter noen krevende kreftinngrep enn å fjerne omtrent all fett og protein fra kosten og utelukkende innta næring som ikke trenger å tygges? Vitamintilskudd var også helt unødvendig fikk de beskjed om.