Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Helse, trening og kosthold

Annet
#2723

Hører på en Pimp Science-episode som handler om norsk mathistorie. Fikk meg en del aha-opplevelser der.

Blant annet var grønnsaker og frukt ikke vanlig før utpå 1900-tallet. Blant grønnsaker var det hovedsakelig kål, poteter og nepe vi dyrket. Poteten kom på midten av 1700-tallet, men ble først utbredt på begynnelsen av 1800-tallet. Ovnsbakt brød ble i liten grad spist før utpå 1900-tallet, og det var flatbrød som opprinnelig var “brød”. Kneippbrød kom helt på slutten av 1800-tallet og grovbrød utover kneipp og Grahambrød kom først på 1970-tallet. Grøt og velling var gjengangeren, og mest sannsynlig spiste de ganske fettfattig da fett alltid var mangelvare. Saltinntaket lå på 18-30 gram per dag opptil nyere tid, men før dette snakkes det om opp mot 70 gram per dag. Brokkoli kom på 70-tallet. Nordmenn spiste i snitt 9kg frukt og 10kg grønnsaker i året, i 1893.

Basert på hvordan folk omtaler frukt og spesielt grønnsaker, ville jeg ha trodd at det utgjorde en mye større rolle i mathistorien vår. Jeg hadde heller ikke trodd at brødet som vi kjenner det i dag, bare har vært en del av kostholdet vårt i under 130-150 år.

Mulig det bare er jeg som har vært kunnskapsløs og at dette er noe folk flest vet, men jeg synes ikke denne infoen stemmer helt overens med hvordan frukt, grønt, potet og brød presenteres av folk som mener vi skal spise som vi har gjort i alle generasjoner.

3 Likes
#2724

Hæ? Eneste jeg fast hørt om det er fra folk på steinalderdiett :joy:

#2725

:sweat_smile: Da er det i det minste snakk om noe vi har spist i mange generasjoner, ikke noe som omtrent ville vært fremmed for mine oldeforeldre.

#2726

Muttern kommer fra Skottland og hun ble ganske sjokkert over mengden grønnsaker vi hadde tilgjengelig i Norge. Som du sa, ikke akkurat et stort utvalg. :stuck_out_tongue:

#2727

Er en smule off topic, men

– Ser man på historisk data så er jo kvinner hjemme til ungene blir store. Sånn jeg ser det er det jo biologisk riktig, sier hun, men legger til viktigheten av at hver enkelt familie får bestemme selv.

Samme logikk som den du kommenterte på. Eneste er at vedkommende som skrev dette ikke da tar med seg slike ting som at joda, kvinnene hadde ansvaret for ungene, men de hadde gjerne en hel ungeflokk, besteforeldrene bodde gjerne samme sted/hus og kvinnene som var hjemme jobbet. I gamledager, så tok husarbeid mye, mye lengre tid enn nå. Søsken hadde også ansvaret for mindre barn og det var ikke noe skole. :stuck_out_tongue:

Situasjonen nå hvor de argumenterer for at du skal være hjemme og ruge på ett barn som ikke har andre barn å være med… Det er vel relativt enestående i historien.

Btw, jeg må ha et veldig uvanlig barn, for hun minste elsket å være med masse folk og var så nysgjerrig og sosial. Best var det i barnehagen hvor det var masse andre barn. Det hadde sikkert også fungert hvis vi hadde 8 barn hjemme, men det er nå engang 2026…

Anyway, poenget mitt var at å dra “gamle dager” kortet og så ikke se at “gamle dager” virkelig var veldig, veldig forskjellig fra nå.

4 Likes
#2728

Burde heller jobbe for å gjøre barnehager bedre tilpasset små barn

3 Likes
#2729

I følge AI:
Ideen oppstod i Japan på 1960-tallet. Et firma lanserte en skritteller som het “manpo-ke” som betyr“10.000-skritts-måler”. 10.000 var rundt og visuelt er 10.000 tegnet på japansk litt likt en gående person.

Vil vel si 10.000 skritt målet er ganske meningsløst for folk som trener en del, men for folk som har lav fysisk aktivitet vil det ha en verdi/funksjon. Ikke at 10.000 er et magisk tall men det er enkelt å huske, er et tydelig mål og kan fungerer som motivasjon. Så brukes nok mest av den grunn.

4 Likes
#2730

Jeg har jo ikke vært i så mange barnehager, men den jeg hadde mine barn i passet veldig godt på de minste - og større barna. De var veldig flinke med å lage rutiner for barna og var konsekvente i oppfølgingen av disse. Barnehagen var forutsigbar og trygg. De stod for mye oppdragelse og hjalp nok de barna som ble fulgt opp dårlig hjemme veldig mye.

Kort sagt, jeg synes barnehagen har fått et ufortjent dårlig rykte. Jeg vil påstå at barnehagen og den type oppfølging de får der nok passer mange 6-åringer bedre enn det skolen gjør. Mer lystbetont læring.

1 Like
#2731

10k+ skritt & økt NEAT om dagen er som hånd i hanske for bodybuilders som jager sub 10% fettprosent.

Er nesten det eneste man orker. Selv bare det å kjøre bil blir en utfordring ved singel digit fettprosent.

#2732

Nå målte jeg mer nøyaktig hvor mye sukker og bær jeg har i syltetøyet. 55% bær i fabrikkens syltetøy opp til 85% i mitt, høres ikke så mye ut, du får i dag litt mer bær (30% av totalt innhold). Men hvis du i stedet setter sukker mengden konstant, la oss si sukkerbudsjettet er 10g så kan du øke mengden bær fra 12g til 67g nesten 5 ganger så mye.

1 Like
#2733

Ja at man skal presse 5/6-åringer til å sitte stille på en skolebenk er mer «sykt»

Men det er nok mange barnehager som har mye å hente på færre barn i gruppene og bedre tilrettelegging for de minste, selv om akkurat din barnehage var god på det.

#2734

Hvilken type fett blir du tykkest av?

  • Flerumettet
  • Enumettet
  • Mettet
  • Ingen
  • Alle

0 stemmegivere

#2735

Sukker og rene karbohydrater! :slight_smile:

Har en samboer som tok grep om kostholdet, så hun holder seg unna poteter, ris, pasta, nudler og brød. Andre typer karbohydrater er helt ok. Hun kommenterte her om dagen at hun var blitt mye mindre fysen. Kanskje ikke så rart når hun nå mest sannsynlig har et mye jevnere blodsukker.

1 Like
#2736

Lerum har syltetøyserie med 80% bær. Vi holder oss stort sett til de.

image
image988×604 145 KB

#2737

Lerum 80% jordbærsyltetøy

Jordbær 80%, vatn, fiber (frå sikorirot), fortjukkingsmiddel (pektin), konserveringsmiddel (kaliumsorbat), surheitsregulerande middel (sitronsyre, kalsiumsitrat), farge (karmin), søtstoff (sukralose).

Nora/Stabburet hjemmelaget jordbærsyltetøy

Jordbær 60%, sukker, vann, fortykningsmiddel (pektin), surhetsregulerende middel (eplesyre), konserveringsmiddel (kaliumsorbat), fargestoff (karmin).

Holmes syltetøy

85% bær, 15% sukker

Må jo si at hjemmelaget som blir laget uten konserveringsmiddel høres sunnest ut. Slipper å ha oppi kaliumsorbat, karmin sitronsyre, pektin, sikorirotfiber og sukraolose… Ulempen er at det må lages fra frosne bær og at det har kort holdbarhet (må lages fortløpende antar jeg). Har det kanskje holdbarhet på en uke i kjøleskap? :thinking:

1 Like
#2738

Et ikke dette søtet med kunstig søtningsstoff ?

#2739

Potet fortjener ikke å bli satt i kategori med de andre du nevner.

100g potet inneholder ca 1/5 av kaloriene kontra ris, pasta, mel etc

2 Likes
#2740

Har aldri opplevd noe problem med holdbarheten! Lager et stort glass fra en pose eller kartong frosne bær (bringebær eller jordbær hittils). En sjelden gang blir det appelsinmarmelade men det er litt mer effort. Syltetøy går veldig fort å lage. Datteren nekter å spise butikksyltetøy nå selv om hun er glad i sukker, og jeg synes også det smaker desidert best med hjemmelaget.

#2741

Hvordan lagde du det igjen? Har liksom latt være fordi jeg tenker at det må spises så fort.

#2742

Tar bittelitt vann i kjele, det er ikke mye bare for at det ikke skal brenne og det fordampes underveis minst samme mengde, heller i en pose frosne bær på medium varme, etter noen minutter når det ser ut som syltetøy heller jeg så det blir ca 15% sukker (kan så klart justeres utifra personlig smak og preferanser) og når sukkeret har smeltet heller jeg det over på et glass.

4 Likes