Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Helse, trening og kosthold

Det er nok mye som skjer i løpet av en vektnedgang. Jeg vil også tro at de fleste slanker seg på en måte som påvirker stoffskifte i (for) stor grad. Typisk begynne å spise mindre, går ned i vekt, vektnedgangen stagnerer, de øker aktivitetsnivå og reduserer antall kalorier, vekta går litt ned, stopper opp, øker aktivitetsnivå enda mer og spiser mindre, ender opp med 1200-1500kcal dagen og masse aktivitet uten at vekta rikker seg og har. Kroppen blir et hormonelt kaos og nærmest sitrer etter å legge på seg alt igjen + litt til.

Jeg har blitt såpass tynn at jeg fryser mye lettere når jeg for eksempel er ute i vind. Samtidig kan jeg omtrent ikke bli kald så lenge jeg er i bevegelse (jeg jogger i shorts og ulltrøye (som regel kortermet) selv i mange minusgrader). Når jeg ligger såpass høyt på kalorier som jeg har gjort i det siste har jeg nesten problem med å sovne for kroppen min fungerer som en radiator.

4 Likes

6,5 åringen så meg prøve meg på pullups, så da har hun begynt å gjøre det med meg som pullup-stativ. Hun klarer tre stk med et par sekunders pause. Bedre enn meg. :see_no_evil:

Det høres ut som du kan få noen gevinster ved å tilpasse spisingen etter appetitten. :stuck_out_tongue:

Nysgjerrig på hva du tenker på som en god løsning. :slight_smile:

3 Likes

Jeg mener at økt aktivitet og redusert kaloriinntak er en veldig forvirrende greie. På den ene siden forteller du kroppen at du har overskudd til å bedrive mye aktivitet, mens du på den annen side tilfører den en kalorimengde som tilsier at nå er det dårlige tider og at man bør spare på reservene. Personlig tror jeg tilnærmingen kommer helt an på hvilken type kosthold man har.

Spiser man lavkarbo (og høyfett), vil kroppen bevare muskelmassen relativt greit og man mister mye fettmasse. Da hadde jeg ikke tenkt på kalorier i det hele tatt, og trening hadde jeg gjort for helse (og styrke), ikke slanking.

Spiser man som folk flest, mener jeg at folk gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å redusere kaloriinntak og oppjustere aktivitetsmengde. Jeg ville ønsket å påføre kroppen stimuliet fra tung styrketrening, litt kondisjonstrening og spist fornuftig. Kroppen liker tydelige signaler og effekten av hormonell påvirkning undervurderes. Å spise lite, trene mye, men med lav kvalitet, er bare kaos. Tren hardt når du først trener, fokus på restitusjon mellom treningene, spis når du er sulten, spis deg mett, spis skikkelig mat. Om vekta ikke går i riktig retning hadde jeg kanskje innført en eller to dager i uka med betraktelig færre kalorier, men opprettholdt kalorinivået de andre dagene. Eventuelt nedjustert kaloriene litt på det jevne. Jeg tror ikke jeg hadde blandet kondisjonstrening inn med mål om å skape kaloriunderskudd.

Kort sagt; du må gjøre kroppen din til en maskin, så ordner den resten selv. En kropp som fungerer bra, optimaliserer mange funksjoner som krever mye energi, så å låse seg til en viss kalorimengde tar ikke høyde for hvor ulikt kroppen din kan fungere, på samme vekt.

3 Likes

Synes du kommer med et interessant perspektiv og synes det virker veldig fornuftig.

Jeg har forresten testet litt grenser med jogging/fjelltur de siste ukene. Kjenner det godt i leggene som er mitt “såre punkt”, men det har ikke blitt verre og jeg har økt belastningen endel.

Optimalt, så burde jeg sikkert ha trent styrke i leggene, men jeg er litt skeptisk til å gjøre det på toppen av jogging/fjelltur. Noen her som har noen mening om det?

1 Like

For meg funker det best å dele opp hver uke i blokker, så du har en ordentlig rolig periode og en mer intensiv, for min del funker det ikke så bra med den konvensjonelle annnenhver økt hard og rolig, Har du tre dager med enten veldig rolig aktivitet eller ren hvile så rekker kroppen å reparere seg og da (for min del) kan jeg tåle hardere belastning flere dager i rad de andre dagene.

Dette forutsetter så klart at du ikke løper all out på de intensive dagene, og holder tilbake på enten varighet eller ikke makser intensiteten helt.

Min uke er nå
Rolig /long tirsdag og onsdag
Intervaller fredag og lørdag
Styrke onsdag og torsdag
Svømming mandag (rolig) og lørdag (mer fart)
Hviledag søndag

Det betyr at søndag -tirsdag er hvile uten styrke eller høy intensitet og da rekker legger og andre muskler og sener å hente seg inn ordentlig hver uke.

1 Like

Kan dele et bilde av dagsformen for de som eventuelt er interesserte. Da ser dere hva jeg snakker om når jeg sier at jeg tror vekta vil stabilisere seg om 2-3kg og at all løpingen har påvirket fysikken.

Obs! Bilde i bar overkropp.

Sammendrag

Jeg er nok mer muskuløs enn bilde gir inntrykk av, men jeg har en veldig gammel mobil og er ekstremt dårlig på å ta bilde, så føler alt ser veldig dvaskt ut. I tillegg har jeg jo en forhistorie som feit, type bæl, som selvfølgelig gir en kropp noen varige mén. På det verste veide jeg cirka 40kg mer enn jeg gjør nå, med mye mindre muskelmasse og MYE større mage. Tror fettprosenten min ligger rundt 13-14%, men det er litt vanskelig å estimere når huden blir uspretten av stor vektnedgang. Lavkarbo er heller ikke veien å gå om man ønsker å imponere med mye “pump” i musklene, så jeg hadde nok sett betydelig større ut etter en oppkarbing. Hadde egentlig vært interessant å tatt et bilde etter oppkarbing og trening for å se hvor stor forskjell det er.

Om jeg hadde hatt en måned til å spisse formen med mer fokus på styrketrening, kan jeg med sikkerhet si at jeg hadde vært i mitt livs form. Ikke så ille det i en alder av 40.

4 Likes

Artig at Færø namedropper Moan i den podcasten!

1 Like

Hvilke nivåer av B12 og D-vitamin anbefaler du? Hvor bør man ligge på målinger?

Prøvde å finne et notat jeg hadde på B12, men tror det er på en gammel PC. D-vitamin mener jeg at med fordel kan ligge på 120-150, men i hvert fall over 100.

Optimalt nivå er satt til å være 350-700 nmol/L.

Haakenstad anbefaler over 400.

1 Like

B12 eller D?

B12, D3 som @RogRak sa.

1 Like

Lå på 150, men legen sa det var ok

Forresten, enheten skal være pmol/L ikke nmol/L. My bad.

På B12? :thinking:

Merkelig 150 pmol/L er jo veldig lavt…

Det er gjort studier som viser til at man bør ha verdier over 300 pmol/L for å unngå mikroskader på DNA.

https://metodebok.no/index.php?action=news&item=4RZXf78d

Referanseomtådet var satt til >60

Men dette var AKTIVT B12, ikke total.

Der regnes vistnok 35-50 som pmol/l som lavt.

Så my bad at jeg glemte å oppgi det😅

Aaah, ok. Da blir det noe helt annet. Da har ikke jeg noe svar til deg.

Aktivt B12 regnes vistnok som en mer presis markør enn total.

Så da gir det mening at legen sa det var good. Hadde vært rart om det var lavt, for jeg spiser bra kost.

Men hadde D-vitamin på 77, som ikke var spesielt høyt. Spiser mye egg, men lite fet fisk.
Soler meg når solen er opp, uten solkrem og har tatt D-vitamin tilskudd i vinter.

Gir meg en mistanke om det er mange som kan gå rundt med veldig lave nivåer av D-vitamin.

2 Likes

Anbefalt inntak er altfor lavt.

Jeg tok 9600 IU daglig fra Januar i fjor og frem til September. Det økte nivåene mine fra rundt 75 og opp til 130+.

Deretter reduserte jeg til 3200 IU frem til Januar i år. Fremdeles langt over anbefalt inntak.

Da SANK verdiene mine fra 130 og ned til 90…

Så en reduksjon på nærmere 40 nmol/L på 4 måneder, med et inntak langt over anbefalt nivå.

Fun fact:

Anbefalte nivå er faktisk basert på en statistisk feil når dem skulle komme frem til anbefalte doser.

Da Veugelers og Ekwaru kjørte den samme rådataen gjennom en korrekt statistisk modell, oppdaget de at 600 IU om dagen kun ville føre til at 97,5 % av befolkningen nådde stusselige 26,8 nmol/L – langt under grensen for mangelsykdommer.

Konklusjonen i studien: For at 97,5 % av befolkningen faktisk skal nå målet om 50 nmol/L, viste de korrekte utregningene at det reelle behovet lå nærmere 8 895 IU per dag fra alle kilder (sol, kosthold og tilskudd).

Hvorfor ble det ikke korrigert?

Selv om uavhengige forskermiljøer og statistikere har påpekt feilen gjentatte ganger, har sentrale helsemyndigheter (som IOM, nå National Academy of Medicine ) valgt å holde fast på de etablerte retningslinjene.

Begrunnelsen har ofte vært at store folkehelseråd krever ekstremt langvarige prosesser for å endres, samt en bekymring for at en offisiell anbefaling på mange tusen IU daglig kan føre til at enkelte overdoserer massivt. Likevel har mange ernæringseksperter og leger i praksis lagt seg på betydelig høyere anbefalinger (ofte mellom 1000 og 4000 IU) enn de offisielle 600–800 IU som opprinnelig ble feilberegnet.

(Verdt å merke seg når man snakker om vitamin D-opptak, er at nyere store studier, som den kjente VITAL-studien, også har vist at kroppsvekt har mye å si. Personer med høyere BMI har generelt dårligere utbytte av vitamin D-tilskudd, noe som betyr at en “universal-dose” uansett treffer dårlig.)

https://www.mdpi.com/2072-6643/6/10/4472

5 Likes

Og jeg puslet på med 40UI :joy:

1 Like

Sikkert 40 ug, det tilsvarer 1400 IU.

2 Likes