Ja, det er nettopp det. Jeg har gjort alle feilene i boka og lært meg hvorfor det var feil, så nå ønsker jeg å hjelpe folk sånn at de slipper å erfare det samme før de finner noe som fungerer. I det mener jeg at jeg har en bedre forståelse for hvordan kroppen og mennesker fungerer - ikke bare min kropp og meg selv. Som kaloritelling for eksempel; jeg har gjort dette mye selv, så når jeg sier det er “harry”, mener jeg ikke det som noe kritikk til de som holder på med det, men kritikk mot strategien. Jeg har nesten til gode å se at det skaper noe annet en rigiditet, kortvarige resultater (og ofte ikke bedre helse), hvor man ofte ender opp som mer overvektig etter en stund. Jeg er åpen for å endre mening, men til nå føler jeg heller at jeg lever i en verden som forsterker dette synet mitt, på daglig basis.
Det tok en del år med prøving og feiling i både PT-jobben men også før det, før jeg innså hvor mange kostholdsplaner jeg selv har brukt og laget til andre, som har hatt tilnærmet null verdi på lang sikt. Der og da går det fremover, så lenge viljen og motivasjonen er på topp, men hva skjer når de ikke lenger kan hvile på den? De mangler jo nettopp systemet som blir nevnt over her. “Gi en mann en fisk, og han er mett for en dag…” osv. Trening og kosthold skal ikke oppleves som en straff - da er prosjekt dødfødt.
Jeg innser etter hvert at jeg har hjulpet flere personer med å anbefale dem å spise to egg til frokost i tillegg til det de vanligvis spiser, og utover det bare ha fokus på mest mulig råvarer og lytt til kroppen, enn jeg noen gang har gjennom avansert kostholdsplaner. På samme måte snakket jeg omtrent aldri om muskelmasse, men utelukkende om hvordan det oppleves å ha en kropp som fungerer og fravær av vondter i hverdagen.
Er det en ting jeg sitter igjen med etter en master i ledelse, er det viktigheten av at folk er indre motivert for å gjøre det de gjør, og at penger, belønning og andre faktorer nærmest bare er støy om man ønsker å oppnå trivsel. Dette tror jeg gjelder ellers i livet også, og i treningssammenheng opplever jeg at en undervurdert innfallsvinkel er kunnskap og mestring. Ikke fortell folk hva de skal gjøre uten å forklare dem hvorfor, og lær dem nok til at de selv kan ta styring i prosjektet dem ønsker å oppnå. Test dem, utfordre dem, lær dem logikken bak ting, og lær dem til å kjenne etter på kvalitetsforskjellen på å gjøre noe “riktig” og “feil”. De fleste synes det er drittkjedelig å gjøre ting de ikke behersker, men de samme folkene blir ofte veldig motivert av å få kunnskap og eierskap til prosessen. Å slanke seg ved å gå rundt sulten og jobbe mot kroppen, vil jeg kategorisere som “feil”, uavhengig av hva man skulle oppnå og hva andre sier.
Han har hengt seg opp i at ERY-MCV har steget. Idiotisk nok må jeg informere han om at når man spiser ketogent/lavkarbo vil mindre svingninger i blodsukkeret redusere oksidativt stress, som igjen gjør at levetiden på blodcellene blir lengre og at blodcellene øker i størrelse. På grunn av måten dette måles på vil dette slå ut som høyere langtidsblodsukker, i tillegg til at ERY-MCV som er et mål på gjennomsnitlig størrelse på blodcellene, selvfølgelig også øker. Nok et eksempel på at de bare følger skjemaer og hva de har lært, men har liten inngående kunnskap om hvordan det egentlig henger sammen.