Jeg tror det handler om at om man bryr seg om andre mennesker og er genuint interessert i å hjelpe dem, så vil vedkommende merke det. Så lenge man utviser respekt og forståelse for noen, gir det deg en anledning til å si hva du mener, for du har allerede “bevist” at du er på deres side. Man kan samtidig stille seg spørsmålet om hvor snilt det er å bare jatte med når andre personer sier noe. Deres mening mister jo helt verdi, for de sier ikke det de mener og det er umulig å vite når de er ærlige eller ei. Jeg driver ikke med jatting, men tror sjeldent eller aldri at jeg får andre personer til å føle på noe ubehag. Om noe, tror jeg heller at min ærlighet fungerer ganske tillitsvekkende.
Samtidig har jeg veldig tro på at man alltid må anerkjenne følelser og logikk i samme grad, men aldri blande dem. Mat og vekt er jo følelser, så man kommer liksom ikke unna at vedkommende som sliter med dette, sliter i utgangspunktet med noe helt annet. Om den personen ønsker å snakke om det underliggende, må være helt opp til dem, men det betyr på ingen måte at vi kan etablere enn parallell verden for dette mennesket, hvor logikken plutselig ikke er gjeldende, for å hensynta vedkommende sine følelser. Det går an å snakke med en spiseforstyrret person og fortsatt snakke om “dem”, ikke “du”, eller zoome langt ut og se helhetlig på det slik at det ikke oppleves personlig. Begge parter vet at vi egentlig snakker om vedkommende, men om denne grøtdansingen gjør at man kan ha en samtale man ellers ikke kunne hatt, så er det det som må til.
Jeg kan forståelse for de aller aller fleste mennesker og situasjonen de er i, og tror egentlig at selv de største idiotene som regel bare er personer som forsøker å gjøre sitt beste i en litt vanskelig situasjon. Jeg er rimelig sikker på at ingen blir en bedre person av å føle seg angrepet, selv om det er berettiget, så om man får andre til å senke guarden er min opplevelse at selv de verst villbassene ofte blir ganske lydhør for både logikk og konstruktiv kritikk. Folk flest er klar over egne issues og har opparbeidet en forsvarsmekanisme rundt disse, men disse menneskene har også ofte endt opp med problemene sine nettopp på grunn av mennesker som ikke har vært respekt- og forståelsesfulle. Det er bare bortkastet tid for begge parter å late som at issuesene ikke eksisterer, for da omgår man bare problemet. Men om man kan adressere disse uten å trigge forsvarsmekansimen, blir plutselig alt så mye lettere og mer behagelig.
3 point mod Irak og vi er i gang.
