Jeg må bare få det så bratt at jeg ikke trenger å holde så høy fart, men ikke så bratt at det blir som å ta utfall. Gleden av å gjøre treningen utendørs i varierte og fine omgivelser er sterkere enn ønsket om å få en perfekt trening.
Fordelen med utfordrende terreng er jo at jeg får trent f.eks. balanse samtidig og at hjernen faktisk får litt stimuli av å finne de beste stedene av å sette ned føttene.
Jeg trener egentlig ikke for å løpe fort rundt en bane eller sette ny pers på 3km, men for å være sterk og utholdende nok til å lære meg å skøyte på ski på vinteren og for å kunne kose meg med å gå rett opp 800 høydemeter på fjelltur uten å synes det er et helvete. Samtidig vil jeg også unngå å få diverse ryggproblemer.
Vet jo at f.eks. samboeren min sliter allerede med å holde følge med 8-åringen når han løper på orienteringen. Spesielt på ski kommer jeg til å slite hvis de bare får orden på teknikken. 





husk på å få inn hviledager imellom da



