Det heter ikke fro KOS t uten grunn 
Jeg våknet tidlig og gikk rett ut på sykkeltur søndag morgen med styrketrening etterpå, det gikk faktisk helt greit men da smakte det godt med frokost etterpå.
Tenker det ikke er en fasit som alle må følge. Min frokost består av omelett, havregrøt og bokhvete rundstykke og ser nok ganske annerledes ut enn a4 varianten med kneippbrød fra butikken.
Sykler 20km til jobb hver dag i sommerhalvåret før frokost.
Hvis jeg får trent styrke før frokost så opplever jeg mange ganger at jeg kan prestere mye bedre enn hva jeg gjør ut på ettermiddagen. Har en helt annen energi og drive i kroppen når typ 10-14 timer siden siste måltid.
Jeg måtte spise med en gang jeg våknet tidligere også. Våknet skrubbsulten, følte det brant i magen. Hadde en ide hele livet av at jeg måtte ha frokost i nebbet med en gang jeg kom meg opp av sengen.
Men for 3-4 år siden «avlærte» jeg meg vanen med å spise når jeg sto opp. Nå går jeg typisk frem til 11-12 på tom mage, og det går helt fint.
Vanvittige prestasjoner av hun der! Blir ikke overrasket om de finner noe “medisinsk” som er årsaken til reaksjonene hun får. Hørte intervju med henne i dag, og hun hikstet etter luft selv relativt lenge etter hun presterte, og det ser ikke ut som noen av konkurrentene er i nærheten av å ha den samme reaksjonen. Kan selvfølgelig være oppkast før og etter som kødder til væske- og mineralbalansen, men virker som nervesystemet eller pustemønsteret er litt ute og kjøre.
Hadde en morsom økt på sykkel i dag ca 15 min i tildels bratt oppoverbakke. Tok meg en liten joggetur i skogen etter sykkelturen opp, men dæven, det ble tunge bein etterhvert. Var rett før middag, så ikke helt overrasket over det. Deilig å sykle ned da. 
Det skulle egentlig vært styrketrening i dag, men var bare ikke motivert. Skal også kjøre 418 km i morgen, orket ikke helt tanken på å være megastøl. 
Interessant lesning for de som er opptatt av debatten rundt mettet VS umettet fett.
Og et kritisk blikk på bindingen mellom margarinindustrien og Helsedirektoratet.
Etter min mening er Lars Magne Sunnanå en rederlig og etterrettelig kritiker av kostholdsrådene. Anbefaler de som er interessert i ernæring og kosthold å lese hans nyhetsbrev.
Vi blir ikke yngre. Hvis belastningen er så høy at man blir skadet og er ute av drift lenge så er det trist
Skader er ikke noe problem, det er bare restitusjon og hvile, satt på spissen.
Slitasje derimot, den er verre. Eksempelvis kan man ikke restituere, eller hvile tilbake brusk som er blitt borte av ekstrem belastning.
Så det å være i toppform krever mer og mer presisjon og nøyaktighet jo eldre man blir, både trening, restitusjon, kosthold og livsstil.
Sånn ekstrem maratonløping holder jeg meg unna, jeg tenker at det kan tære ganske mye på kroppen. Opptil ca 30-35 min tenker jeg er greit for min del (løping), sykling, svømming og ski kan være litt lengre
Jeg er egentlig ekstremt delt angående langvarig kondisjonstrening. På den ene siden er det vanvittig nedbrytende og noe som rent evolusjonært virker som noe man sjeldent gjorde. På den annen side er det noe ulike stammer har praktisert uavhengig av hverandre i alle tider, på samme måte som religion/annen overtro og rus. Foreløpig lander jeg på at det har større psykisk (eller trivselsmessig) verdi enn fysisk, og at kortere sprinter er overlegent med hensyn til treningseffekt.
Det sagt, så jogger/løper jeg likevel 6-7 mil i uka selv p.g.a. at jeg liker det.
etter alt av lav-karbo diett,trening osv er på plass,er det ett element i slutten som hindrer deg i å brenne fett,kortisol(stresshormon),dette får kroppen til å inngå et minimum i lagring av fett i kroppen som gjør at man “alldri” får fjernet det siste fettlaget for å få den perfekte “Hollywood” kroppen 
Joda, helt enig med det. Men noen skader har en risiko for å gi kroniske plager i seg selv, når man ikke er ung og heles så fort, og så er det jo det negative i å plutselig være ute av stand til å gjøre en aktivitet i måneder eller mer og man risikerer å falle ut av gode vaner og den type ting.
Jeg synes noe av det mest interessante i slike diskusjoner er hvordan kroppen ofte blir behandlet som et prosjekt som skal optimaliseres. Det kan være inspirerende å lese om harde økter, strenge rutiner og høye ambisjoner, men jeg tror mange også kan føle at lista blir satt litt vel høyt.
Mitt inntrykk er at helse ikke nødvendigvis handler om å presse seg mest mulig, men om å finne en rytme som gir overskudd og kan opprettholdes over tid. For de fleste av oss er det kontinuiteten i de enkle tingene. Styrke,bevegelse, mat og søvn som gir best effekt.
Når fokuset flyttes fra å prestere utad til å ha det bra innad tror jeg det er lettere å bygge en livsstil som varer.
Jeg synes denne tråden illustrerer hvor lite som skal til egentlig. Jeg merker at ca to timer trening per uke nærmest makser kapasitet. Jeg hadde nok fått mye ut av enda mindre også. Det er utrolig hvor lite tid som egentlig skal til for å oppnå veldig stor forandring.
Ellers er jeg enig i at for mye fokus på prestasjon og tider ikke alltid er så fruktbart, og at det ofte kan lønne seg å skru av appene og måleinstrumenter og heller kjenne etter selv.
Svarer på denne, selv om svaret er vel så mye et malapropos som et apropos til det du sier.
Helt enig. Optimalisering er jo per definisjon ekstremt, og ikke noe folk flest bør tilstrebe. Det smerter meg hver gang toppidrettsutøvere omtales som idealer og sunne forbilder, da det er stor avstand mellom toppidrett og sunnhet. Snarer tvert i mot, tror jeg at det å ikke ha det bra med seg selv, ofte er nøkkelen for å både ønske og klare å oppnå ting de fleste andre ikke får til. Jeg ser egentlig i mange tilfeller på ekstrem utholdenhetsidrett som sosialt akseptert selvskading, og at " høyt konkurranseinstikt" i mange tilfeller egentlig kan oversettes til enorme mindreverdighetskompleks. Tror knapt nok jeg har hørt om en ultra-maratoner som ikke har store issues hvor trening er det nye dopet, og etter å ha vært i kontakt med en del hundre klienter som personlig trener, merker man fort hvilket mørke som skaper prestasjonen hos mennesker som folk flest ser opp til.
For meg ligger mye av interessen min for trening og helse i hvordan jeg kan bruke kunnskap til å oppnå ønsket effekt. Å få noen til å gå ned i vekt eller bli sterke, er for meg et for “enkelt” mål, men om man der i mot kan gå ned i vekt uten å tenke kalorier eller bli sterke ved halvparten av innsatsen andre har, da snakker vi. Det første krever bare innsats, det andre presisjon og kunnskap. Dette betyr ikke at jeg anbefaler folk å være ekstreme på noen som helst måte, men det interessante ligger i å være litt mer ekstrem, da dette fjerner mye av “støyen” en normal tilnærming tilfører. Jeg har en veldig hypotesegenerende tilnærming til livet hvor jeg konstant analyser og tester ting, rett og slett for at jeg elsker kunnskap og å utvikle prinsipper og systemer, ikke pugge løshengende fakta.
Dette handler nok bare om min personlighet og mindreverdighetskomplekser (på godt og vondt). For min del finnes det ingenting interessant ved å være middelmådig og ikke forsøke å oppsøke perfeksjonisme, da perfeksjonisme definerer “rammene” for hva som er mulig å oppnå, mens middelmådighet gjør at man opererer med et svært snevert mulighetsrom innenfor rammen. Etter rammene er satt, må gjerne andre eller meg selv gjøre noe som er milevis unna det optimale, men da vel vitende om hva som er mulig å oppnå. Paradoksalt nok elsker jeg det ansvaret og friheten kunnskap gir. Kunnskap er forpliktende og man kan ikke ulære det man har lært, på godt og vondt. Der andre blir rammet av uflaks, sykdom, skader og tilfeldigheter, ser jeg bare en rekke enkeltfaktorer som personen i stor grad rår over selv, som akkumuleres til at uflaksen egentlig er et ganske sannsynlig utfall. Jeg er glad for at folk flest ikke tenker sånn, men den gjengse tilnærmingen driver ikke verden fremover og er veldig lite interessant (i mine øyne).
Mitt nåværende prosjekt er å se hvor mye jeg klarer å redusere halvmaraton-tiden min med på 7 uker, egentlig bare for at jeg har en mistanke om at det de fleste holder på med, selv de som trener mer enn meg og har lang erfaring, er lite optimal. Det er godt mulig jeg tar feil, men det finner jeg ikke ut uten å prøve.
Ferdig med første treningsuke med fokus på løping. Hadde bare en styrketrening denne uka (men også forrige søndag) for å begrense totalbelastningen. Merker at jeg begynner å få lavere puls på øktene, så det åpner opp for mer trening (både styrke og kardio) uten at totalbelastningen øker. Litt av problemet i starten er at jeg må holde meg på latterlig lav hastighet for å unngå for høy puls, som igjen gjør at det er krevende å få nok mengde. Etter hvert vil jeg nok ha samme pulsen på 5:30-6:00 pace som jeg nå har på 7:00-8:00 pace, og da kommer det mange ekstra kilometer på samme tidsbruk som tidligere.
Har holdt meg til den gylne regelen om å ikke øke totalmengden med mer enn 350% per uke (eller var det egentlig 10% 
) Neida, er klar over at det er en rask økning, men det er en såpass stor andel av øktene mine som består av veldig lite belastning, og jeg vil roe ned om jeg kjenner noe ubehag. Fargene på øktene er cirka i tråd med pulssonene på Garmin, men blir veldig upresist da jeg gjerne har halve økten på 150-160 i puls, for så å fyke opp på 180+ resten av økta.
Det der gjør at jeg får vann på min kvarn at kreft, i hvert fall delvis, er en metbol sykdom.
Att det illeluktende ryzzland havner så høyt beror nok mye på alkoholintaket samt at røyking fortsatt er veldig populært der.
'+ at mange i vestverlden spiser før mye (jeg og!).
Uke 2 gjennomført ! Økt 5-8
| Øktnr | Aktivitet | Fokus | Dato | Varighet | Innhold | Kommentar |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Styrke | Armer / rygg | 09/08/2025 | – | – | – |
| 2 | Løpe | Teknikk / sprint | 12/09/2025 | 35 min | Oppvarming 11 min (2,14 km), teknikkdrills, 4 × 60 m sprint (90–95 %), 2 × 120 m strides (85 %), 4 min nedjogg med lette drag. | – |
| 3 | Svømme | Langkjøring | 12/09/2025 | 27 min | 1600 m kontinuerlig. | Avsluttet før 35 min pga. leggkramper fra fraspark ved voltvendinger. |
| 4 | Styrke | Bein / kjerne | 14/09/2025 | 30–32 min | Step-ups, Bulgarske utfall, Planke, Hengende benhev/hollow hold. | Ingen glute bridge/Nordic pga. vått underlag. |
| 5 | Løpe | Intervall | 16/09/2025 | 34–35 min | Oppvarming 1,6 km. Hoveddel: 4,4,4,2 min intervall (snitt 4:32/km). Pauser: 3×2 min. Nedjogg 5 min. Totalt ca. 6,3 km. | – |
| 6 | Svømme | Teknikk / sprint | 18/09/2025 | 40–45 min | Oppvarming 400 m (crawl, bryst, butterfly, rygg, korte drag). Teknikkdrills 400 m (en arm, catch-up, høye armbuer). Sprintdel 400 m + 100 m rolig nedsvømming. Totalt ca. 1300 m. | 100 m sprint ≈ 1:25. Ømme adduktorer. |
| 7 | Styrke | Armer / rygg | – | 33–35 min | Oppvarming: skulderåpninger, bryståpninger, lette push-ups, lett Axelpress, lett liggende rodd. Hoveddel: Pull-ups 3+5, liggende rodd 3×8–10, latsdrag 5×3, Axelpress dobbel 5+3. Rygg/core: rygglyft 12. Cooldown: lett planke. | Total tid 33–35 min. Fokus på rygg, skuldre og kjernestabilitet. Ingen statisk tøying. |
| 8 | Løpe | Langkjøring | 21/09/2025 | 25:40 min | 5 km test på relativt flat gang- og sykkelvei. Km-splitt: 4:58, 5:05, 5:09, 5:10, 5:19. | Banen opptatt pga. fotballkamp → løpt på vei. Stabil åpning, litt fall på siste km. Baseline 25:40. |
På langtur i bil. Treningen ble skipping med 6 åring i hånd på parkeringsplass utenfor Jafs. 
Morsomt chart. Lurer på om det stemmer for meg. Burde i så fall klare 3000m på 14:08 hvis jeg er på samme nivå som jeg var som 20-åring. 
Løper jo ingenting i de hastighetene her, så måtte jo ha trent meg opp litt, men tenker at det ikke nødvendigvis hadde tatt så lang tid. Spørsmålet er jo når det kommer til tiden.
Med bare en løpetur i uka kommer du dit om ikke lenge!
