Har du fått noe ut av å hvite nøyaktig hvor skaden er osv? Hjalp det å gå ned i vekt for å bli kvitt problemet? Spør pga samboeren som har hatt av/på symptomer som sterkt tyder på prolaps.
Btw, har kanskje Vitamin K2 noe for seg her? Mener å huske at det hjelper på å øke blodgjennomstrømningen til vevet rundt. Leste litt om det for endel år siden når @holmes (?) fikk lurt meg inn i NattoPharma (med rundt 200% gevinst).
The muscle-up (also known as a muscleup or muscle up ) is an intermediate strength training exercise
Intermediate 
Hjelper jo litt psykologisk å vite hva som forårsaker smertene. Har hun stråling nedover føttene enten fremside eller bakside når hun har smerter? Da er det typisk prolaps vanligvis fra L4, L5 eller S1. Kan også være prolaps som ikke fører til stråling(ingen nervetrykk) Jeg ville gått til legen og klaget skikkelig for å evt få tatt MR av ryggen(ventetiden på å få tatt bilde er ofte helt bortinatta lenge å vente). Evt koster det 3000 kr elns på privat klinikk. Etter resultat ville jeg gått til fysio og fått tilpasset treningsprogram (typisk kroppsøvelser en gjør i stua) før en er sterk nok til å ta mer avanserte øvelser.
Når det gjelder vekttap så hjelper det på ja. Generalt ALT blir bedre. Mer energi. Mindre belastning på korsrygg og utsatte områder, men ville personlig vært litt forsiktig med å ha et for stort kcal underskudd i en evt rehabiliteringsperiode da men trenger litt overskudd til å faktisk reparer skaden/forsterke svake områder
Hun er mest bare nummen. Hun er i relativt god form, kom seg gjennom de 54 km på ski i mars, men det kostet endel for ryggen. 
Har en kompis som ignorerte strålesymptomene og gikk på en megasmell og har vært sykemeldt i noen måneder nå. Han endte opp med å bli operert, uten at det var noen quick-fix.
Helt enig med deg. Klønete formulert av meg. Poenget mitt var at mange på død og liv skal en tur innom eksentriske chins og chins med strikk som hjelp, når de egentlig bare kunne ha fortsatt med nedtrekk til de klarer en chins.
Og, ofte er det ikke nødvendigvis mangel på styrke, men vel så mye mangel på teknikk. Selv klarte jeg 12 repetisjoner eller hva det var med 37,5kg i chins, uten at jeg klarte å aktivere ryggen i stor grad. Da snakker vi en biceps-drevet bevegelse. Innlæring av aktiveringen av ryggen lærte jeg ved å sitte på føttene, med en rulle under fotvristen og hofta fram, slik at jeg fikk linet opp kroppen riktig, mens jeg dro i en strikk jeg hadde festet direkte over meg. Altså nesten ingen motstand. Etter kort tid kjente jeg vanvittig leamus/twitching i ryggen, og siden det har ryggen vært “aktivert” og kanskje min sterkeste og best utviklede muskel.
Det sagt, er jeg for så vidt en fan av eksentriske chins. Chins med hjelpestrikk, not so much, men det er utelukkende på grunn av at folk som regel trener med feil tyngdepunkt da, som jo egentlig betyr at de øver på en annen bevegelse enn den de skal mestre.
Har du bilder eller en illustrasjon? Klart ikke helt å se den det posisjonen for meg 
Du har all grunn til å være stolt over denne transformasjonen. Det er klar at man heier på alle som får til positive ting for helsa si, men ditt tilfelle oser av kvalitet og resultater man sjeldent ser. Jeg blir ofte glad på andre sine vegne, men sjelden jeg blir imponert. Nå er jeg imponert.
Har selv en ganske lik transformasjon, men alle før bildene er “fjernet” fra internett. Jeg var dum nok til å tro at så lenge det lå ute i artikler og på forum så kunne man lete det frem til evig tid.
Skjønner jeg godt. Tror jeg skjønte det litt mindre selv etter å ha lest forklaringen min.
Denne. Dette er også coachen jeg brukte. Om han hadde vært klienten min nå ville jeg bedt han ha albuene litt lengre foran seg, sånn at bevegelsen går i helt samme vinkel som kroppen er i (men han er jo mye dyktigere enn meg )
Følger debatten rundt «frøoljer» med et halvt øye. Har gjennom store deler av totusen-tallet trodd at solsikke, raps, soya mm var sunt. Men begynner å blir mer og mer skeptisk. I heimen går det bare i smør, kokos og olivenolje.
Andre som har lest seg opp på temaet?
Smør til matlagning og olivenolje bare heller jeg på etterpå (ikke til steking, eller la det koke eller bakes osv), andre oljer prøver jeg å unngå (også produkter tilsatt olje)
Et annet ernæringsråd ikke relatert, men noe som mange ikke vet er at du bør hakke hvitløk og så la det ligge i 5-10 minutter før du legger det i gryta eller stekepannen. Dette for å frigjøre «Allicin».
Finnes det noen fastere her inne da?
Holdt på med IF 5 dager I uken over flere år nå.
Den mentale klarheten ved flere dagers faste er virkelig undervurdert.
Jeg kunne tenke meg å teste en årlig tre dagers faste men det som holder meg litt tilbake er at jeg har et veldig høyt energibehov bare for å beholde status quo. Men en 3-dagers vannfaste per år tenker jeg at man kan hente inn ganske lett etterpå.
Ikke helt inne i dette med fasting men betyr dette at du faster feks. 16 timer i døgnet i 5 dager?
Eller hvordan gjennomfører du det?
Har fastet alt fra periodisk faste over 10+ år til 30 dager uten mat. Har alltid fastet før eksamener, da jeg føler meg veldig kognitivt skjerpet. Har også innsett at jeg må slutte å spise før kondisjonstrening, for de gangene jeg spiser før (om det er 1 eller 5 timer før, stort eller lite måltid), føler jeg meg helt jævligt. Kroppen kjennes ekstremt tung og jeg klarer ikke å få kontroll over pusten.
Så, jeg faster alltid når jeg skal prestere, fysisk eller mentalt.
Har du ikke spist på 38t? 
Lurer på å prøve en 72 timers. Men hva kan man spise under fastan? Er supppe OK? Øl?
Vi mensker er jo ikke lagd før at ha en masse mat hele tiden og fasting (mindre frivillig) var nok legio før typ 10000 år siden.
Vann er vel det eneste man får innta? Evt litt salt
Vil nesten si at ubehaget var større dag 2 og 3 enn det var den resterende tiden jeg fastet. Det er uten tvil drittkjedelig, men sult er det minste problemet. Veldig mange har som mål å fast f eks 72 timer, som jo er kjempebra, men jeg tror ikke de selv er klar over at de gir seg når det begynner å bli lett.
Men det er en veldig rar opplevelse, for man innser hvor mye av magien i mat som ligger i å glede seg, anledningen, forberede og planlegge. Maten i seg selv blir ofte ganske antiklimaks, da man opplever at det man tidligere så på som “smaksopplevelse” egentlig består av en rekke ulike faktorer, hvor selve smaken kanskje utgjør mye mindre enn man selv trodde. Når man først har erfart dette, er det vanskelig å glemme det. For min del opplever jeg at mat leverer bedre som underholdning og for regulering av følelser, enn det gjør som ren smaksopplevelse. Vil fortsatt si at jeg er veldig glad i mat, men jeg skiller veldig mellom kicket (usunn) mat gir og hvilken nytelse som ligger i selve smaken.
