Hvor mye tvinger du deg til å spise? Og hva spiser du? Som andre har nevnt så kan depresjon skyldes vitamin- eller mineralmangler. Har du en livsstil eller personlighet som er veldig dopamin-jagende. Er det ting som tyder på at du har diabetes? Hvordan er søvnen din?
I mine mest intensiver treningsår hvor jeg spiste helt annerledes enn nå, lå jeg på ca 2000kcal til dagen. Da trente jeg 6-7 ganger i uka, 178cm og ca 15% fettprosent (ta da hensyn til at de fleste (både Tanitavekter og folk flest) gjerne tror de har 5-7% lavere fettprosent enn de faktisk har). Med dette kostholdet lå vekten min ganske jevnt. Om du tror du må spise mye mer enn det du egentlig må, er det ikke rart om du blir lei.
Selv om det er kontroversielt, ville nok jeg ha begrenset inntaket til det som frister eller at du bare «tvinger i deg» det du må ha. Om du f eks kan få i deg en del rødt, fettrikt kjøtt, vil du ikke pådra deg noen mangler, og mest sannsynlig vil du få i deg mer av en del ting du per nå får i deg for lite av. Oksehaler, entrecôte, lammekjøttdeig er supert.
Grunnen til at jeg foreslår dette er fordi det helt tydelig ikke funger å fortsette å tvinge seg selv til å spise. Om du har diabetes i en eller annen grad klarer du ikke ta til deg næringen, uavhengig av hvor mye du spiser. Har du utfordring med dopamin, tvangslidelser, panikkangst, mye engstelse e.l, kan cravingen etter en «hit» gjøre mat ganske uinteressant, hvor dopamin og kortisol nærmest fremtvinger energifrigjøring og holder deg «forsynt» i en kombinasjon av at mat er det siste som frister. Dette er vel det mest nærliggende ettersom du nevner depresjon, som også er en dopamin-lidelse.
Som andre nevner er mangel på matlyst et tegn på depresjon. Interessant nok er det få ting som gir meg en tydeligere følelse av eufori enn å faste. Dette kan tyde på at problemet ligger i tarmen. Faste kan fungere som en nullstilling, både for sult, søvn, tarmhelse og dopamin/serotonin. På den måten synes jeg en begrenset faste kan høres interessant for ditt tilfelle, men da med fokus på at det er systematisk og kortvarig (maks 3 dager eller til første følelse av ubehag annet enn sult). Å f eks ha lite matlyst og gå uten mat, betyr for de fleste at de kanskje får i seg bittelitt, næringsfattig mat hver dag som kanskje utgjør 100-300 kalorier. Dette er en farlig kombo. Kroppen håndterer faste veldig bra og har et eget modus for det, men å bare spise næringsfattig gir ikke kroppen mulighet til å igangsette helende mekanismer som ved faste, men blir bare en lite konstruktiv mellomting.
Jeg håper for all del at du klarer å lese innlegget mitt uten å ty til ekstreme løsninger som er en kombinasjon av ting jeg nevner. Fasting gjort riktig og med klare grenser er trygt og kroppen «teller» næring, ikke kalorier, så å spise mye uten næring er verre enn å spise mindre men næringsrikt. Jeg tipper du har noen intoleranser du ikke er klar over som kødder til tarmfloraen din. Grundige test av eventuelle mangler bør være første steg.
Sitter og skriver på mobil, så det er mulig det blir litt klønete formulert og/eller har en del skrivefeil. Ikke nøl med å skrive direkte til meg om det er noe jeg kan hjelpe deg med.
For øvrig veldig enig med det @holmes skriver. Jeg starter hver morgen med å eksponere meg for naturlig lys.