Slet med noe lignende du beskriver, hver eneste høst. Helt til jeg senket innetemperaturen et par grader. Frua protesterte i starten men også hun ble bedre.
2 Likes
Interessant. Hva senket du innetemperaturen til?
Slanker du frua di? 
Fra 22 til 20
Stort sett alle kliniske forsøk med slankesprøyter (og piller) gir alle innrullerte pasienter råd om diett og mosjon. Likevel ser man at de som får placebo kun går ned noen få % i vekt. F.eks i Novo Nordisks REDEFINE-1 gikk placebo-armen kun ned 2,3%.
Gjennomsnittsdeltakeren der hadde en BMI på 37,9 og vekt på 106,9 kg.
Gitt at pasientene er motiverte nok til å miste vekt til å bli en del av et klinisk forsøk, så lurer jeg litt på om diett- og mosjonsrådene de får ikke er så gode? Samtidig så er det jo i disse selskapenes interesse at de som er på medikamentene går mest mulig ned i vekt (noen få prosentpoeng forskjell kan skille en medisinsk blockbuster fra en fadese), så hvor dårlig kan egentlig rådene være?
Jeg tenker at rådene ikke kan være veldig gode om pasientene legger på seg mesteparten av vekta de har mistet i løpet av 1-2 år hvis de slutter med medikamentene. Da kan ikke intervensjonen i livsstil ha vært så veldig stor, imho.
Spørsmålet jeg egentlig grubler litt på er: Hvordan skal folkene som mister vekt på inkretiner og (etterhvert også) amylinanaloger kunne beholde vekttapet uten å stå på medisinene? Eller er dealen (for selskapene som lager medisin) at pasientene ender opp som “lifers”?
Er dette litt en sånn “give a man a fish and feed him for a day, teach a man to fish and feed him for a lifetime”? hvor det bare er veldig lett å selge folk fisk, men veldig vanskelig å lære dem å fiske? Hvis vi tar utgangspunkt i REDEFINE-1 igjen, så klarte altså 40% av dem på medisin å miste 25% av kroppsvekta si. 1% av gjengen på placebo klarte det. 1 lusen prosent.
Hvorfor er det så vanskelig for folk [flest] å miste vekt (og opprettholde vekttapet etterpå) uten å stå på medikamenter?
Sånn helt oppriktig: Jeg vil gjerne høre hva dere tenker og mener om saken 
3 Likes
Jeg tror et problem er når noen prøver å gjøre en alt for stor omstilling på en gang, sånn lev sånn her til punkt og prikke og så når det ikke går så er det rett tilbake til gamle synder. For de fleste lønner det seg nok å først gå løs på low hanging fruits, er det en dårlig vane man kan bytte ut med en litt mindre dårlig vane (eller tilogmed en god), eller forsterke en god vane. Og så når det er på plass så går man løs på neste
En stor omstilling kan også fungere men det krever en sterkere psyke enn det som er normalen spesielt blant de som sliter med fedme
Alle trenger heller ikke bli syltynne fotomodeller, for mange vil det lønne seg å fokusere på å etablere gode og sunne livsstilsvalg, fremfor et mål om antall kilo.
4 Likes
Det er dessverre veldig menneskelig å ha en alt-eller-ingenting tankegang.
3 Likes
Tror nok her at rådene er gode. Problemet er vel om deltakerne følger disse. Hvis disse slanke medisiner fjerner eller reduserer sultfølelse er det små problemer å følge rådene, men når man slutter med medisinene kommer appetitten tilbake og da krever det mer av deltakerne.
Litt det samme som rusbehandling, i institusjon er det lettere å motivere seg. Når man ikke lenger blir fulgt opp er det lettere å falle tilbake til gamle vaner.
Det er nok ekstra vanskelig i forhold til ernæring og matinntak da dette ikke er noe man kan slutte helt med.
1 Like
Kroppen tror du prøver å ta livet av den, slik at hvis du har feks hatt BMI på 35 en lengre periode, vil alt under det virke som ett angrep på kroppen og den gjør alt den kan for at du skal få i deg nok kalorier. Det hjelper ikke å bare være mett, fordi kroppen nekter å la seg dø så du må være beinhard. Den bruker allw triksene på å få i seg kalorier. Og med alt drit som bugner i butikkene så er det vanskelig å holde seg unna
3 Likes
Vi er nok biologisk godt programmert til å dytte i oss mat. Steinalder mennesker som sa “neitakk jeg er mett” er blitt renset ut av genpoolen.
Etter min erfaring er det aller mest verdifulle man kan gjøre i forhold til vekt og nedgang rett og slett bare mer av normal/hurtig gange. Gåturer på ca 1 time, enkelt, gratis og veldig skånsomt.
3 Likes
Prøv lavkarbo så reduseres nok sultfølelsen
4 Likes
Fortsetter å fokusere på volum selv om det ble litt lavere enn siste uke, helt rolig får jeg ikke til, men fortsatt roligere enn om jeg ikke hadde forsøkt å løpe rolig
Jeg hadde også en kort svømmeøkt i tillegg
2 Likes
Jeg tenker at en person som må ty til sprøyte for å gå ned i vekt er hjelpeløs når de slutter på den, om de ikke selv starter sin egen selvransakelse og selvsstudie i samme slengen. De har verken funnet en løsning på det opprinnelige problemet og har mest sannsynlig gjort funksjoner som egentlig skal regulere kroppsvekten naturlig enda mer unaturlige. Å gå ned i vekt handler om å spille på lag med kroppen. De forsøker å tvinge den i vekt på sine egne premisser, ikke kroppens.
Jeg tror også at holdningene endres og “listen justeres” over tid. Før var det en selvfølge at man syklet for egen maskin, og jeg tror folk hadde sett ganske rart på deg om du hadde foreslått at man skulle ha en motor som gjorde mye av jobben for vanlige folk. Dette høres ut som noe forbeholdt et fåtalls skjebner som fikk det utlevert av hjelpemiddelsentralen. For mange er dette den nye normalen, at det nærmest er sprekingen som sykler for egen maskin, mens de vanlige dødelige kjører el-sykkel. Det er mye positivt med el-sykkel, og jeg er klar over at for mange er det bare praktisk, men jeg tror personlig at det har vært med å endre litt hvilke forventninger og krav folk stiller til seg selv på hverdagslige ting. På samme måte tror jeg at slankesprøyte har blitt den nye normalen for vektregulering, hvor nærmest det er den folkelige måten å gå ned i vekt på, mens man må ha en interesse utover det normale for å gjøre det selv. I kombinasjon med at vi som samfunn aldri skal pålegg folk ansvar eller skam for valgene de tar, tror jeg genuint det er mange som lever i fornektelse og mener at de har null innvirkning på egen fedme, så slankesprøyter er det eneste reelle alternativet. Jeg vil tro at mange som er med i et studie hvor de skal sammenligne vektnedgang ved bruk av sprøyter eller bare vanlig kosthold, vil anse slaget som tapt om de merker at de havnet i gruppen uten farmasøytisk hjelp.
Tidligere fikk jeg anerkjennelse for at jeg holdt meg i god form, men nå presenteres det mer som om jeg er en snåling som gidder, og at på tross av at det er jeg som er den normalvektige og sunne, er jeg “taperen”. Disse vet ingenting om hvordan jeg spiser (da hadde de jo strengt tatt hatt en god grunn til å påstå at jeg er en snåling).
Jeg tror at tipsene man får for å gå ned i vekt mest sannsynlig er noe som bedrer inntaket av vitaminer og næring kontra tidligere kosthold. Men rent kalorimesssig får de egentlig anbefalt å gjøre det jeg vil anbefale folk å gjøre om de ønsker å gå opp i vekt, og i tillegg skape hormonell ubalanse.
-
De blir anbefalt karbohydratmengder som om de skulle vært idrettsutøvere, og gjerne mye fruktose (som jeg personlig tror fører til at man trigger en lagringsmekanisme tilsvarende for en bjørn som går i hi).
-
Kvaliteten på maten de anbefales er ikke god nok. Mange brødskiver med litt pålegg er sunt, velg magre varianter og du kan gjerne drikke en del kalorier… Næringsrike matvarer som kjøtt og egg bør begrenses. Mat som normalt var høy kvalitet for 10-15år siden, men som nå finnes i en rekke utspedde varianter med masse tilsetninger, behandles som om de fortsatt er de kvalitetsvarene de engang var (fiskekaker, leverpostei, kjøttprodukter osv.)
-
Proteiner- og fettinntak skal holdes innenfor tydelige rammer, på tross av at det er disse som metter mest og står for mest næring. Nå er det jo plutselig blitt innafor blant “ekspertene” å anbefale proteinberikede matvarer, så plutselig ser de verdien av proteiner. MEN, dette skal jo selvfølgelig komme fra matvarer med aspartam, er heftig ultraprossesert eller som er fettredusert. Det virker som det viktigste er at man ikke får det fra råvarer der proteiner finnes opprinnelig…
-
Man får beskjed om eller tror selv at man skal spise mange og små måltider. Det finnes ikke en bedre måte i verden på å få meg til å legge på meg enn å be meg spise mange måltid. Jeg går rundt og er konstant sulten. Jeg spiser 4000 kcal daglig, og jeg vil tro at jeg hadde blitt mer sulten om jeg måtte legge til to mellommåltider med 300-400 kcal på toppen av det jeg allerede spiser.
-
Det man lærer om kalorier og kaloritelling er ekstremt kunstig, og er etter mitt syn en helt feil tilnærming. Folk skjønner ikke forskjell på sunt, magert, næringsrikt og hvordan noe med høyt fettinnhold kan være både sunt og slankende. Av en eller annen grunn har sunt = magert blitt etablert. De skjønner heller ikke hvilken rolle næringsstoffer har, og hvorfor det å spise næringsfattig ikke bare ikke tilfører deg næring, men også gir netto negativ effekt siden man bruker næringsstoffer for å ta opp og fordøye mat.
-
I forlengelsen av et merkelig syn på kalorier og vektnedgang, kommer alt det maset om aktivitet. Selvfølgelig er generell aktivitet noe alle bør være i, men hvorfor skal man på død og liv jogge bort 500 kcal, i stedet for å kutte 500 kcal fra den næringsfattige maten man blir anbefalt? Kalorimessig går det opp i opp, og man skåner i tillegg kroppen for mye belastning og stress. Hva med å gå en tur i fin natur og ha det trivelig, i stedet for at trening og aktivitet skal handle om slanking? Mosjon bør anbefales for kropp og sjel, ikke midjemålet.
-
Man lærer ikke nok til å kunne ta eierskap til prosessen, og easy come, easy go. For min del er det helt sentralt at jeg er en aktiv deltager i hva enn jeg holder på med, og om jeg ikke hadde gjort ting på min måte hadde jeg garantert lagt på meg igjen de 50kg jeg tok av. Dette forklarer både hvorfor folk legger på seg etter å ha gått ned med slankesprøyte, men også hvorfor folk flest ikke får utbytte av kostholdsveiledning. De lærer seg ikke å gjøre en livsstilsendring, de lærer å holde pusten og krumme nakken en gitt tid for så å være “back to square one” med en gang viljestyrken ryker. Har man kunnskap trenger man ikke viljestyrke, for det finnes plenty av måter å skreddersy en livsstilsendring på, sånn at man skal slippe å lide seg gjennom.
Jeg mener at løsningen på varig vekttap og god helse er å spille på lag med kroppen. Det kreves kunnskap å få til dette. Sånn jeg ser det er kunnskapsbiten de får både utdatert, svært mangelfull og på grensen til feil. Jo mer slankesprøyter normaliseres, jo mindre vil andre alternativ fremstå som selvfølgelige, normale og gode alternativer. Det er helt sykt at folk som melder seg på noe sånt får til så vanvittig lite på så lang tid. Da jeg var PT fikk jeg flere til å ned 10kg+ bare med å anbefale dem å ikke gjøre andre endringer enn å legge til to egg til deres første måltid. Eggen i seg selv påvirker ikke mange kaloriene, men ringvirkningene av å spise dem gjør det.
Svaret mitt er like on point som alltid, med fult av innblanding av semirelevante temaer, men da vet dere iaf. hva jeg mener 
7 Likes
Det er rimelig ironisk.
Det var veldig “in” på 80-tallet og er vel dessverre fortsatt det.
3 Likes
Først tar man bort fettet for at det skal bli sunt og så legger man til sukker for ellers smaker det ikke noe godt 
4 Likes
Lager noen litt anderledes pannekaker som jeg ikke tror så mange andre gjør, type 7 egg, helmelk, smør og grovt rugmel. Litt salt og kardemomme. Er nok til tre barn
Begynte med de når han mellomste unngikk alt av kjøtt når han var mindre. Dvs spiste lite av det. Ble 2-3 egg på han der
1 Like
Er en grunn for at det er noe som heter ESESENSIELLE aminosyrer (proteiner og fettsyrer.
Karbohydrater er ikke essensielt i et kosthold, helt enkelt.
3 Likes
Et overvektig familiemedlem sa til meg en gang at overvekt i bunn og grunn handler om en ting, følelser.
Og det være seg hva som helst, sorg, sinne, frustrasjon etc. Men den viktigste av de alle, tror jeg, er kjedsomhet.
Så lenge man ikke tar et oppgjør med sitt eget følelsesliv så tror jeg ikke man klarer å oppnå varig vektnedgang.
6 Likes
Enig. Men da har jeg et oppfølgingsspørsmål:
Hvor lite kunnskap tenker du man egentlig kan slippe unna med for å få til et varig vekttap? Altså, kunne man sendt noen på et 2 ukers kurs og det hadde holdt? Hvor mye trenger egentlig en som ønsker å miste 10-20% av kroppsvekten sin å vite for å gjennomføre et slankeløp med suksess? For meg fremstår jo noe av problemet rundt slanking at de som ønsker å finne fram til hva som faktisk fungerer (les: fungerer for dem) må navigere gjennom en jungel av dårlig (og litt god) informasjon.
Edit: Og et lite tilleggsspørsmål: Tenker du [og dere!] at det finnes gode “one size fits all”-løsninger for folk som vil ned i vekt, eller mener du at det er svært personavhengig hvordan noen burde angripe problemstillingen?
2 Likes