En hund, som er stor nok til at den kan holde til nogle længere gåtur, er guld værd i forhold til at få gået dagligt også når vejret er kold og vådt.
Jeg plejer og gå morgen turen før jeg spiser for at få lidt ekstra fedt forbrænding ind.
Pt hvor knæet driller bliver det ikke så langt, jeg er først begyndt og kunne tage den ene af turene her de sidste uger og turen skal være på flad vej ikke i terræn som jeg plejer, men det skal nok komme.
3 Likes
Edit: I tilfelle det kan missforstås, sitatet er tittelen til Berit Nordstrands artikkel som InVivo la inn link til og ikke noe InVivo skrev/påstod. Men han er vel enig i den vil jeg tro 
Som Berit skriver så er også mettet fett viktig for kroppen. Men som med alt så handler det om mengde og det å ballansere kostholdet. I “Mat med mer” boken skriver hun: “Vellfungerende celler skapes med en balanse i matfatet av naturlig mettet og umettet fett”. Hun nevner i boken Helsedirektoratets anbefaling om 30% av energien fra fett, og da 20% naturlig umettet fett og 10% naturlig mettet fett. Hun er veldig på at det skal være fra naturlige kilder.
Det du skriver om Omega-3 og Omega-6 er også ting hun nevner som veldig viktig når det gjelder inntak av fett. Har du lest bøker av henne?
Karbohydrater er noe man kan leve ute da kroppen kan kroppen kan lage glukose selv fra fett og proteiner. Men det betyr ikke at de er unødvendige og bidrar positivt.
Som Berit skriver i artikkelen nedenfor:
“Naturlige karbohydrater er både nyttige og ernæringsmessig viktige for kroppen.”
“Naturlige karbohydrater i grønnsaker, frukt, bær og korn gir kroppen verdifull næring og rikelig med fiber for et stabilt blodsukker.”
Men som alltid så er det viktig hvordan man får i seg karbohydrater.
4 Likes
Ikke rakettforskning akkurat å gå ned i vekt. Må være klar over hva man spiser i dag som gjør at man veier det man gjør, gjerne føre dagbok, så begynne å trene mer, men spise det samme. Enkleste og mest behagelige er å gå tur på morgenen etter å ha stått opp og drukket ett glass vann. Trene for hardt uten næring tærer på muskler.
Alternativ 2 er å lære seg og få ett forhold til kalorier og forbrenning. Og igjen spise mindre enn man forbrenner 
Noe man kan teste er å ha ett “spisevindu” på 8 timer i døgnet som betyr at spiser man første måltid kl xx.xx så vil døgnets siste være 8 timer senere. Typisk første kl. 12.00 og siste kl. 20.00. Fordel med dette er at det er begrenset hvor mye du klarer å dytte i deg på 2-3 måltider. Så det begrenser seg selv. Eneste er å ha balanserte måltider med nok proteiner som metter bra, spesielt siste måltidet. Edit: man venner seg til å utsette frokost hvis man er vant til å spise tidlig.
4 Likes
Hvordan man går ned i vekt er “lett” i betydningen at men vet hva som må gjøres, forbruke mer kalorier enn man inntar.
Men:
Mennesker som er overvektige blir fremstilt som, disiplinerte og at de ikke bryr seg om helsen sin. I virkeligheten mener jeg at vi er grunnleggende programmert til å spise alt som er tilgjengelig.
Det er helt naturlig, det som ikke er naturlig er at mat er tilgjengelig overalt. Historisk sett har det vært vanskelig å skaffe seg nok kalorier og spesielt nok protein. Tenk hvis du har vært på fisketur eller jakt, hvor mange kalorier har du brukt i forhold til fangstens innehold.
I den moderne verden vil vår arbeidsinnsats (lønn) skaffe oss all den maten vi trenger og mere til .
Så for å holde seg slank må vi kjempe mot grunnleggende biologiske prosesser så det er en kamp mot kroppen. Det er vanskelig og krever en livsstil som er ganske annerledes enn gjennomsnitts nordmannen.
3 Likes
Det nytter ikke å spise så mye mindre. Bytt derfor matvarer.
Istedenfor kylling med pasta/ris - bytt til kyllingsalat med linser/bønner. Med litt ananas + lake i salaten er det dritgodt.
Istedenfor hvetebakst - bytt til div bær + gresk yoghurt.
Kutt ned på sukker og hvetemel.
Du blir garantert lettere enn du ellers ville vært.
2 Likes
Helt enig, fokuserer på kvalitetsmat (mat laget av hele naturlige ingredienser) og ikke mengde 
2 Likes
Når jeg leser her får jeg litt lyst til å se hva som skjer med kroppen om jeg bare spiser sukker, hvetemel, poteter, pasta, og ris i et par-tre uker.
Og loff. Loff med sirup!
3 Likes
det kommer an på hvor stor andel som er sukker 
Karbohydrater i seg selv er ikke nødvendigvis negativt, men mye tilsatt sukker er helt klart negativt.
Så klart hvis du mener bokstavlig talt får det konsekvenser uansett
Observasjoner:
- Fett: Nesten fraværende. Kroppen får ikke essensielle fettsyrer.
- Protein: Lavt, spesielt når man kun spiser poteter og ris. Hvetemel og pasta gir noe protein, men ikke fullverdig (mangler enkelte essensielle aminosyrer).
- Mikronæringsstoffer: Svært begrenset. Det finnes litt vitamin B1 og jern i hvetemel og pasta, litt kalium i poteter, men vitamin C, vitamin A, vitamin B12, kalsium og mange andre mineraler vil være nesten fraværende.
- Fiber: Moderat hvis man bruker fullkornshvetemel eller grov pasta, lav hvis man bruker hvit pasta og ris.
Konklusjon:
Et kosthold med bare hvetemel, poteter, pasta og ris, uten fett kan gi energi (kalorier) men er næringsmessig svært ubalansert. Over tid vil mangel på fett, protein og vitaminer/mineraler føre til ernæringsmangler.
Chatgpt gir meg forøvrig veldig dårlige svar i dag, potet har mye c vitamin
2 Likes
Vel, hiver du på en solid dose kjøtt er du på vanlig norsk kost😀
Vel jeg hadde fort følt meg daff og forstoppet.
Manglende grønnsaker og frukt er vel det største problemet tror jeg.
Prøv ett par uker og gi en tilbakemelding
1 Like
Jeg har alltid tenkt på at jeg burde lære meg å lage en god minestrone med masse grønnsaker. Det hevdes å være et fast måltid i «blue-zones» rundt Middelhavet der de lever veldig lenge.
Men jeg har aldri klart å lage den skikkelig god før jeg så videoen under.
Nå lager jeg en stor kjele og fryser ned porsjoner i glassbokser.
4 Likes
Gjør som meg, bulk til du hater kroppen din, så cutter du til du hater livet.
Sunt som faen 
2 Likes
Nei, det er bare en ting jeg har registret gjennom 20-25 års interesse for ernæring og helse. Kall det gjerne overfladisk interesse, har aldri dykket veldig dypt ned i materien, men noterer meg det generelle bak øret.
For så vidt enig. I dag er jo karbohydrater mye lettere tilgjengelig og mindre kostbart å fremstille enn sunt fett og kvalitetsproteiner. Så i et ressursperspektiv er jeg enig i at det er unødvendig å dekke daglig kaloriinntak bare ved inntak av fett og proteiner.
Og jeg har også inntrykk av at fullkorn, bær, nøtter og noen frukter gir verdifulle tilskudd av vitaminer, antioksidanter, mineraler og sporstoffer.
2 Likes
Er vel et ekstremt sammensatt problem men noe jeg tror påvirker negativt er at tidsklemma gjør at flere tyr til enkle løsninger som fremstår som relativt sunne men som egentlig ikke er det. Matvareindustrien har blitt gode på å fremstille produkter som langt sunnere enn de er. Fisk og kylling tenker folk er sunt, så da prøver de å være sunne ved å kjøpe det, men ender opp med å kjøpe feks. fiskeboller som inneholder lite fisk og kyllingprodukter som er laget av mekanisk utbenet kjøtt, med tilsatt fett, salt og bindemidler. Næringsfattig men kaloririk mat som gjør folk slappe og som ikke gir en varig metthetsfølelsen.
Sunnhetsmerking, feks. nøkkelhull og grovhetsskalaen gir høyst falsk trygget om at det man kjøper er sunt. Burde ha langt strengere og bedre merking.
Mye manglende kompetanse. De som er med på forskningsprosjekter burde jo få tilstrekkelig kompetanse på dette men spørs hvor god informasjonen er når poenget er å vise hvor effektivt middelet er?
Så har man jo det med at det er lett å falle tilbake til gamle vaner.
Når det gjelder slankeprodukter (piller og sprøyter) så anser jeg at dette kun burde brukes i ekstreme tilfeller hvor en initiell vektnedgang er nødvendig for at personen skal kunne greie å komme igang med fornuftig trim/trening. Og kun i en veldig begrenset periode. Er veldig skeptisk til langtidseffekten av slikt. At vanlige folk med realativt normal vekt skal gå på dette synes jeg er galskap. Selv jobber jeg med vekten med utgangspunkt i å spise sunt og forsøke å holde kaloriinntaket lavere enn forbruket.
Ser jo at det er fristende med quick fix men vekten min er ikke så usunn at det er verdt det.
3 Likes
Lager ikke minestrone selv, men lager min variant av bolognese. Ser at minestrone har noe bolognesen min mangler, bønner.
Min bolognese:
400g lammedeig
1 stor finhakket løk som brunes lett
1-2 finhakkede gulerøtter, kommer an på størrelse. Retten blir for søt med for mye gulerot
1-2 finhakkede stangselleri, kommer an på størrelse/smak
1 boks hakket tomat (400g)
1/2 - 1 boks tomatpure (70-140g)
1 buljongterning (knust)
Vann (som gjør at det kan koke uten å svi seg)
Pepper, salt (husk at du allerede har hatt buljong oppi), piri-piri, oregano (ca to spiseskjeer), basilikum (maks en spiseskje, kanskje mindre, for mye ødelegger retten), kanel, muskattnøtt, hvitløkspulver (kunne godt hatt oppi fersk hvitløk også), paprikakrydder. Har pleid å kjøpe billigste sort hakket tomat og tomatpure. Hvis jeg bruker noe fancy Mutti-greier, så blir hele retten for søt. De billigste er best.
Denne varianten er sterk på smak fra alle krydrene og fungerer veldig godt i lasagne også. En slager blant 2 av 3 barn her hjemme. Forrige gang jeg lagde den, så ble det litt mye piri piri, så du kjente ettersmaken av det i munnen etter å ha spist en munnfull. Spurte minstejenta om det ble for mye, men hun var godt fornøyd og sa passe. Hun hadde fått litt ost oppå for å mildne.
4 Likes
Bønner kan være helt greit for mange, men hvis man sliter med fordøyelse og magehelse er det en ting man kan være litt obs på. De har mye lektiner og fytater som er plantenes forsvarsmekanisme mot å bli spist
3 Likes
Hvor får du tak i lammedeig, mine lokale Rema og Kiwi har det ikke så vidt jeg har sett
Kiwi skal ha det. Be din lokale butikk å ta det inn
På kiwi, av og til er de utsolgt
med ett blodtryck på 210/110
Var syk og stressa og hadde på et tidspunkt 150/90 (vanligvis rundt 110/70) og jeg følte meg helt jævelig. Ble sliten av å gå rolig. Kan nesten ikke forstå hvordan man føler seg med 210/110.
1 Like
Med forbehold om en rekke skrivefeil (har et tastatur som liker å produsere mange like bokstaver etter hverandre) og noen logiske brister pga mye klipping og liming.
Ja, det mener jeg absolutt, forutsatt at de ikke kobler av hjernen det sekundet de forlater kurset. Men det kommer helt an på hvem som kurser dem og hvilken vinkling man har. En nymotens ernæringsfysiolog med fokus på bærekraft og klima har null verdi i min verden, da de har et narrativ som ikke tar hensyn til biologi og logikk. Folk har en tendens til å skjønne mye mer om man presenterer logikken bak det man skal lære, og ikke fremstiller det som enkeltstående funfacts de skal huske. “Denne matvaren har veldig mye av det vitaminet og lite av det dårlige kolesterolet” har liten verdi, mens “ha som utgangspunkt at alt av råvarer som ikke er tuklet med er sunt, så trenger du ikke gjøre det mer avansert enn som så”, er et bedre råd. Jeg ville først ha zoomet ut en del for å se “helheten”, for så å zoome inn igjen for å påpeke “galskapen”. Tror nøkkelen er å få folk til å tenke litt selv og sette i gang en prosess hos dem. Eksempler på poenger jeg mener folk har godt av å ta stilling til, i tilfeldig rekkefølge.
Hvilken funksjon har mat, ulike matgrupper, hvordan fungerer kroppen, hva er essensielt å få i seg gjennom kosten og hvorfor? Hvilken mat hadde man tilgang på tidligere? Hvilke særpreg har ulike matvarekategorier, og gir det mening at vi er best tilpasset å spise mat som fantes rundt oss, i de kombinasjonene av næringsstoffene og de “dosene” de kommer i? Og hva er fellesnevneren for maten vi har hatt tilgang til i mange årtusner, og gir det mening at en rekke av disse er noe vi anbefales å redusere kraftig i dag til fordel for ting vi aldri har blitt “eksponert” for?
Mat og følelser. Hvorfor påvirker mat følelsene våres, og hvilke utfordringer gir denne påvirkning oss i den moderne verden med overflod? Mat er ikke bare næring lengre, det har fått alt for mange funksjoner. Tidligere valgte man mat instinktivt, “produktsortimentet” var relativt begrenset og mat var en mangelvarer. Nå er mulighetene uendelige, og ofte er det den verste maten som har mest kontroll over oss. Om mennesker egentlig er dyr, hvordan har det seg at vi er den eneste rasen vi ikke klarer å enes om hva som er “vårt kosthold”? Og, om vi analyserer oss selv som art (magesyre, tenner og tarmsystem), kan vi da komme litt til bunns i hva som er den optimale menneskematen, eller hva som absolutt ikke er det? Menneske har kategorisert og sortert matvarer etter enkeltfaktorer som innhold av diverse vitaminer, mineraler, mye/lite fett, bra/dårlig kolesterol, sånn at vi blir anbefalt å ta ekstra av det eller å begrense det. Går det heller an å tenke at visse typer mat er bra for deg, uten å dissekere og analysere dets innhold?
Alt dette er systemer vi selv har lagt, og det er mye vi fortsatt ikke vet og identifisert. Folk liker å putte frukt, grønt og bær i samme bås og alt inngår som 1 av 8, mens i realiteten er disse ganske forskjellige, hvor noen har høyt markonæringsinnhold men lite mikronæringsstoffer, mens andre er kalorifattige men har mye mikronæringsstoffer. Har ulik mat ulike funksjoner, og at noe er “sunt” betyr ikke at det dekker alle funksjonene det kan ha. Er det en logikk i hvilken mat som er tilgjengelig i et område og hvordan man historisk har spist der, som igjen former hvilket kosthold man bør ha i de områdene? Gir det mening at vi skal shoppe næring fra en rekke varer basert på enkeltstående kvaliteter med det gitte produktet, og at vi skal “tweake” råvarer til å passe det vi i dag definerer som sunt? Det er ikke sånn at andre arter konstant skifter diett pga man mistenker at naturen og evolusjonen har tatt feil hele tiden. Det er få ting som naturlig har både fett og karbohydrater i seg, men det er vi omringet av nå, som betyr at vi opererer i en hverdag som evolusjonært sett hadde vært tidenes jackpot og fyrer av belønningssysteme våre som om det fortsatt er det. Er det kalorier eller næring som gjør deg mett? Slanking er et relativt nytt fenomen, og selv om kroppen ønsker å sikre overlevelse, har den også mekanismer for å hindre overvekt. Er fedme et reelt problem om man utelukkende spiser råvarebasert og holder oss til mat våre besteforeldre hadde gjenkjent som “vanlig mat”, eller at det en konsekvens av at vi prøver å innføre mat vi ikke trenger og ikke er bra for oss? Ekspertene virker å være uenige i mye, men er det noen som helst tvil om at et råvarebasert kosthold er veien å gå? Hvorfor mistenker vi ikke maten som har kommet i samme periode som problemene våre utviklet seg, men maten vi vet har vært en helt sentral del av humanevolusjonen?
Hvilken funksjon har “cravings”? Generelt er alt kroppen din ønsker å gjøre, er å sikre din overlevelse og at du formerer deg. På tross av dette ser vi ofte på kroppen som vår fiende og som den gjør seg vanskelig og vil oss vondt. Er det mulig at mye av det vi rammes av når kroppen “slår seg vrang”, i realiteten bare er kroppen som prøver å fikse problemene du utsettes for, og at problemet er at nå til dags er vi har blitt vår egen verste fiende? Selv om vi er omnivorer, betyr det at all mat har samme verdi eller mest av alt at vi er tilpasningsdyktige? Gir det mening at “mat” som ikke fantes for 50år siden skal utgjøre en sentral del av kostholdet vårt når vi vet at tilpasning skjer over lang tid? Hvor langt bort fra det opprinnelig har vi egentlig beveget oss i moderne tid og hvordan slår det ut når vi biologisk er omtrent identiske, mens alt rundt oss har endret seg?
Man trenger ikke å pugge næringsinnhold i noe som helst, kunne mye fysiologi eller ta masse fancy tilskudd. Man må bare skjønne hvordan man kan orientere seg i et veldig uoversiktlig landskap og hvilken tankegang som styrer deg i riktig retning. Et lite skudd fra hofta, men på sparket ser jeg ikke hvorfor “spis mat uten en ingrediensliste og som dine beste-/oldeforeldre ville gjenkjent som vanlig mat” og “det er lov å kose deg en gang i blant, men sørg for at dette er untaket”, vil være en bedre tilnærming til å gå ned i vekt og få bedre helse, enn omtrent alt jeg har hørt ernæringsfysiologer lire av seg de siste 10 årene.
Jeg tror langt på vei at det gjør det ernæringsmessig, for mennesker er uendelig mye likere enn vi er ulike. I tillegg er det å åpne opp for store individuelle forskjeller som å servere folk en ansvarsfraskrivelse og unnskyldning før de har forsøkt. “Det fungerer ikke for meg, men fint at du føler deg bedre når du spiser råvarebasert…” Men vi er alle sterkt påvirket av våre vaner, som ikke må misforstås som at vi er vanvittig biologisk og fysiologisk ulike. Jeg har ikke tall på hvor mange som sier at de aldri hadde klart å droppe frokosten eller spise sånn jeg gjør, men de hadde selvfølgelig klart det om de ikke hadde vennet kroppen til å konstant ha mat i systemet og spise mat som i de flestes definisjon ikke er i nærheten av å være mat. Ikke at det er et mål i seg selv å droppe frokost eller spise som meg, men å si at det ikke går an blir omtrent som å si at “jeg må ha litt godteri hver dag”, bare på grunn av at man har gjort seg avhengig av det dopaminrushet det gir å unne seg noe. Jeg har vært avhengig av godteri hver dag, drakk knapt nok vann eller spiste mat av råvarer. Nå begynner det å bli noen år siden, og matpreferansene mine har totalt endret seg, og nå er det sunn mat som frister, ikke godteri.
Men, vi må selvfølgelig ta hensyn til å individtilpasse hvordan den enkelte skal spise, men dette handler mest om å gjøre det forenelig med den enkeltes preferanser, logistikk i hverdagen og hva som er oppnåelig for dem på det gitte tidspunktet. For noen er det å kutte godteri fra 7 til 2 dager i uka et fornuftig mål, for andre er det å droppe alt som har en ingrediensliste. Det “optimale” er fortsatt det samme i begge tilfellene, men det nytter ikke å forvente en rasjonell, perfekt tilnærming av noe så irrasjonelt som et mennesker. Og selv om det går an å definere noe som “optimalt”, betyr det på ingen måte at alle skal der. Det er mer ment som et referansepunkt, slik at man har noe konkret å forholde seg til, sikte mot og enes om.
5 Likes