Har du noen tips / konkrete øvelser å dele?
1 Like
Det finnes helt sikkert noen bedre, men det jeg pleide få dem til å gjøre var:
- legge seg på magen med hendene som støtte under panna. Ligg komfortabelt.
- lukke øynene og kun ha fokus på pusten
- ha fokus på å trekke pusten godt ned i magen og kjenne at både mage og korsrygg ekspanderes når du puster inn. Kjenn hvordan magen presses mot gulvet.
- pust både inn og ut gjennom nesa og ha fokus på å kontrollere pusten (spesielt når du puster ut)
- forsøk å ha 3-4 ganger så lange utpust som innpust, gjerne rundt 2sek/6sek
Når jeg gjør det selv setter jeg på tidtaker på 2minutter sånn at jeg slipper å tenke på noe annet enn bare pusten
@WernerVonHaussenberg
Edit: I ettertid har jeg skjønt at det er en kraftig forenkling at diafragmapusting = puste ned i magen. Man bør også inkludere høyere oppe, sånn at ribbeina ekspanderes. Da ville jeg bare dedikert noe av tiden til dette området også. Det viktigste er at man kontrollerer pusten og ikke involverer nakken. I tillegg har jeg lært at man bør vri bekkenet litt opp mot ansiktet (motsatt av å svaie i korsryggen) for å kunne aktivere diafragma bedre under pustingen. Men klientene mine merket god effekt av det, selv om det ikke var helt perfekt utført.
Når jeg trener min mor har vi en variant av denne hvor hun først puster ned i magen og korsrygg, så har fokus på å ekspandere ribbeina mer, før hun til slutt puster “opp” i brystet. Dette er en vesentlig del av tøyingen hennes, og etter å ha utført den kjenner hun at hofteleddsbøyere og nakken er mye mer avkoblet og at hun er mye mindre stiv i kroppen. Vil tippe at det å sette seg i en knebøy for eksempel, vil kjennes mye mer behagelig ut etter å ha utført denne pustingen.
5 Likes
Tar mer enn gjerne mot tips!
Jeg har Apple Watch, bruker Athlytic app for kroppsbatteri, bruker også Mia app.
Er elendig til å lytte til kroppen, sliter litt med nok god søvn, så det er mye å ta tak i….
Men restitusjon kan fort være nøkkelordet…
2 Likes
Imponerende at du får til så mye da, så egentlig har du et luksusproblem, hvordan kan du redusere litt på de rette stedene. Litt systematisk planlegging av hvile (hviledager og rolige uker) kanskje hjelper?
1 Like
Når jeg begynte med Prednisolon, startet på 30 mg som er høy dose og trappet ned til 5-6 uker til 5 mg som er lav dose, så dempet disse åpenbart betennelse effektivt, det ga meg brått sykt med symptomer overskudd! (Er snart 62)
Men lytte til kroppen er jeg ikke flink til.
Jeg har hele tiden sagt til kona: jeg trener ikke så mye….det var kanskje sant før, men nå er det nok ikke fullt så sant lenger.
Men svømmingen har jeg slett ikke lyst til å redusere på…
Kan selvsagt halvere til 500 meter 1-2 ganger i uken og trene styrke i helgene, evt f.eks. 250 meter hver onsdag og styrke på ettermiddagen……
Men sunn mat og nok søvn tror jeg er minst like viktig som fysisk aktivitet.
1 Like
I utganspunktet er det intensitet mer enn distanse som avgjør om det gir restitusjon, så lenge du tar det rolig nok så blir det en form for aktiv hvile. Det er dumt å ta bort noe som gir glede, man får bare passe på at totalen ikke vipper over! Du svømmer jo ute som er en fordel mtp luftkvaliteten, men ellers kan jo klor irritere luftveiene litt, ellers er jo svømming en veldig mild form for trening med lite belastning.
1 Like
noen spesiell grunn til at du ikke er på metotreksat?
brukes jo gjerne i kombo med begge de legemidlene du nevner her
Aner ikke, behandlingen er satt opp sammen med lungelege og revmatolog.
Først vil jeg si at du gjør veldig mange bra tiltak, så det skal du absolutt ha kred for! Du har helt sikkert mye kunnskap om dette allerede, men skriver bare mine tanker om temaet. Jeg har ikke lest over de andre svarene du får, så det er mulig at noen ting bommer litt i forhold til det. Mye mulig det har gått litt fort i svingene også og at jeg må redigere noe.
Veldig forenklet kan man si autoimmune sykdommer = problemer med tarm, som igjen kan kobles til alt som oppleves som stress for kroppen, som fysisk stress, mental belastning, bekymringer, inntak av feil mat, fravær av riktig mat, for mye eller for lite trening, overvekt eller undervekt. Alt som ikke er i balanse, er en belastning.
Problemet når man har auto-immune lidelser, er at man på en skala hvor man ønsker å ligge i balanse, befinner seg godt på minussiden. Og jo mer man er på minussiden, jo mer irrasjonelt vil kroppen oppføre seg og jo mer sensitiv vil den være.
Jeg er usikker på om du er kjent med hormese, men kopierte bare inn en enkel forklaring, da det er helt sentralt for all regulering av totalbelastning.
"Hormese er et biologisk prinsipp der en lav dose av noe som normalt er skadelig (som stress, giftstoffer, stråling) utløser positive, tilpasningsdyktige responser i kroppen, mens høye doser er giftige. Det forklarer hvorfor akkurat nok stress fra for eksempel trening, kulde, faste eller visse næringsstoffer kan styrke celler og systemer – kroppen reparerer seg selv og blir mer robust, som i uttrykket “det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere.”
Mange ting som potensielt er positivt å gjøre/spise, vil også ha en kostnad i form av en belastning som må “absorberes”. Personer som er i “balanse”, er mye mer tilpasningsdyktige og robuste, og klarer derfor fint å hente seg inn igjen. Når man har autoimmune lidelser mener jeg at man bør tenke litt annerledes, nettopp for å hensynta denne initielle belastningen. Dette er intuitivt for de fleste når det kommer til prinsippet bak muskelvekst eller soling, men jeg opplever at mange ikke kjenner til at en rekke andre ting også følger samme prinsippet.
Eksempler der jeg mener at folk ofte har en lite optimal tilnærming :
Synet på karbohydrater og kosthold:
Jeg mener at mange som har autoimmune lidelser gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å kategorisere karbohydrater som “sunne” og “usunne”, hvor grovt/korn/lav GI = sunt. Mye av det folk reagerer på og har intoleranser for, er i utgangspunktet ansett som sunt. Knekkebrød (og brød) er typisk noe som er sunt(-ish), men samtidig ofte er belastende for kroppen. Spesielt siden gluten er så tett knyttet opp mot autoimmune lidelser, ville jeg heller sortert matvarer etter hvorvidt de inneholder gluten eller ikke, ikke deres “grovhet”. Det samme gjelder grønnsaker, og spesielt om de ikke er varmebehandlet. Felles for gluten og grønnsaker er hvordan de har innebygd forsvarsmekanismer for å unngå å bli spist. Dette blir da en kostnad man må ta når man spiser det. For mange går det fint, men om man allerede er på minussiden er dette kanskje en kostnad man ikke bør ta seg råd til. Ved å velge frukt fremfor korn og grønnsaker, unngår man belastningen av å spise noe som ikke ønsker å bli spist, samtidig som man får i seg næringen man trenger fra karbohydrater. Min tankegang angående karbohydrater er at man skal velge det som gjør minst mulig skade, heller enn å se på karbohydrater som noe som skal bidra med så mye.
All mat må fordøyes, selv næringsfattig mat. Det vil si at all inntak av mat bruker opp vitaminer og mineraler, så om det du inntar i utgangspunktet ikke er næringsrikt, blir det en dobbel negativ i form at det ikke tilfører noe i tillegg til at det bruker av eksisterende lager. Dette er også en påkjenning for kroppen. Her høres det ut som du allerede har en fornuftig tilnærming, men jeg ønsker bare å presisere viktigheten av å spise næringsrik mat som er lettfordøyelig, samtidig som man bør unngå det motsatte. Og om man allerede er på minussiden og det autoimmune spekteret, bør man kanskje legge spesielt mye vekt på det siste aspektet her. Når det kommer til karbohydrater, som i utgangspunktet er et relativt næringsfattig næringemne, kan det tale for at man bør unngå komplekse karbohydratkilder og heller gå for noe enkelt med mindre “motstand”. Personlig ville jeg heller ha spist ris, poteter eller loff enn grovbrød, og frukt og bær foran grønnsaker. Ikke fordi at det er en objektiv sannhet at dette er bedre, men for at for mange vil det være en bedre løsning i deres nåværende situasjon hvor de må ha fokus på å håndtere belastningen.
Kunnskap om trening og andre sunne tiltak:
Folk flest trener enten for mye eller for lite. De fleste kjenner til at trening er nedbrytende og at man er avhengig av restitusjonen i etterkant for å skape fremgang. Allikevel er gjengangeren alt for mye innsats i bytte mot for lite resultat. For de som ikke har autoimmune hensyn å ta er dette bare bortkastet energi og innsats, mens det for andre kan være en unødvendig belastning som motarbeider deres ønske om å komme i balanse. Hver eneste repetisjon som utføres etter man har tilført det stimuliet som er tilstrekkelige for å fremprovosere fremgang, er en belastning som må absorberes av kroppen og en betennelsesreaksjon som krever tid og ressurser som kroppen må allokere. Du skriver at du justerer treningsmengden etter dagsform, som er kjempebra, men jeg vil tro at også du (som alle andre) har litt å gå på når det kommer til hva du faktisk gjør når du trener.
Min påstand er at folk kan mye bedre resultater på trening ved å gjøre mye mindre enn det de gjør, men øke kvaliteten på det. Personlig holder jeg meg nesten alltid rundt 30 minutter og under 100 repetisjoner per treningsøkt og opplever stor fremgang med det. Dette sparer meg for 30min-1,5time med aktivitet i forhold til de fleste andre, som jeg heller kan bruke på restitusjon, og 200-300 repetisjoner jeg ikke utfører og dermed heller ikke skaper inflammasjon. Jeg mener også at man bør sette et tydelig skille mellom trening og aktivitet: Trening er målrettet, akutt og satt i et system, mens aktivitet er det motsatte og et overskuddsprosjekt. En fornuftig tilnærming til trening gir deg god ROI, mens en holdning om at all aktivitet er positivt er bare tappende. Litt på samme måte som med næringsfattig mat: det tilfører “ingenting”, men krever mye. Jeg skriver ingenting i hermetegn for at jeg vet at det kan gi mye mentalt og trivselsmessig, men da gjelder det å finne noe som i størst mulig grad kan ivareta begge aspektene, som det virker som du gjør med svømmingen. Jeg kan ikke ta meg en joggetur i sone 2-3 for trivselens skyld uten å ta hensyn til det i totalbelastningen, men å gå en tur uten å skru på Garmin-klokka har jeg alltid kapasitet til. Min kjæreste som er lengre ute på det autoimmune spektret enn meg, må ta hensyn selv til disse lavintensitetsaktivitetene.
Alt dette er enda viktigere for folk med autoimmune lidelser, da de bør være i “energisparingsmodus” og tenke som en idrettsutøver. Selv tar jeg alltid heisen så lenge det er en mulighet, på tross av en rekke folk i vesentlig dårligere form enn meg anser meg som lat av den grunn. Jeg, for min del, skjønner ikke hvorfor folk anser hvorvidt man tar trappene eller ikke som noen som helst indikator for hvor sprek man er.
Dette prinsippet gjelder også for ting som badstu og isbading. Veldig forenklet kan man si at badstue er inflammasjonsskapende og kulde er inflammasjonsdempende, men som ved alle former for hormese er det også her en initiell kostnad som man må ha overskudd til å absorbere. Jeg kan isbade og kommet styrket ut av dagen, mens for min kjæreste holder det å ha en kald klut over hals eller ansikt. Hun bruker flere dager på å hente seg inn etter isbading, på tross av at det egentlig er “oppbyggende”. Badstue er kjempebra, men belastningen av det bør ikke undervurderes. Personlig tror jeg at din bruk av badstue med fordel kan begrenses, og kanskje heller erstatte noe av det med en form for kuldeeksponering.
Min tankegang vs en 16-ukers tilnærming
Siden du nevner 16-ukers helvete tenker jeg bare nevne hvorfor jeg synes den tilnærmingen er feil og strengt tatt en god oppskrift på å få autoimmune lidelser. Målet er vektnedgang, kondisjon og styrkeøkning. Førstnevnte lykkes de med, men styrkemessig bærer det stort preg av hvor lite helhetlig tilnærmingen er. Jeg insinuerer på ingen måte at du nødvendigvis går god for metodene de bruker, men synes bare det er litt illustrativt. Påkjenningene man der utsette for er:
-
Vanvittig mye aktivitet, både i form av styrketrening og kondisjon. Det er tilsynelatende null hensyn til å regulere totalbelastningen.
-
Kaloriunderskudd
-
På tross av kaloriunderskudd, fortsatt en del inntak av relativt næringsfattig mat
-
Kostholdet tar ikke hensyn til at de inntar en del mat som har en del kostnad. Det er enorme mengder lite behandlede grønt og korn, men lite animalsk.
-
Bruker kondisjonstrening for å oppnå vektnedgang. Dette medfører mye påkjenning.
Min tankegang som hadde gitt samme(/mye bedre) resultat:
-
Spise færre kalorier, men få i seg mer næring og fra kilder som har lettere biotilgjengelighet. Man slipper da kostnaden av å få i seg mat som gjør “motstand” og kravet fra å fordøye mat som ikke tilfører noe positivt.
-
Kutte ut all form for kondisjonstrening som gjøres for å skape kaloriunderskuddet. Dette står maten for.
-
Treningen utføres for å øke muskelmasse, styrke eller kondisjon. Dette ville ha begrenset belastningen deres helt vanvittig.
-
Alt i alt kan de sikkert redusere treningsmengden til 1/3 og fortsatt få bedre resultat
-
All belastningen deltagerne nå unngår, gjør at kroppen kan bruker mer tid på et restitusjonskrav som er mye lavere, som vil resultere i at de får overskudd til å bygge muskler og kvalitet samtidig som de går ned i vekt.
Jeg er klar over at målet er å lage god TV, men jeg håper ikke at folk tror at dette er en fornuftig tilnærming.
Så for din del anbefaler jeg:
-
Reduser mengde aktivitet og trening og ha mer kvalitet/struktur på det du gjør.
-
Ta restitusjon vel så seriøst som treningen
-
Forsøk å se om å fjerne gluten kan gi deg en bedring. En mellomting kan være å gå over til surdeigsbrød.
-
Ha mer respekt for den potensielle kostnaden som følger med noe av maten du spiser. F eks kan den smoothien kanskje være litt “hard for systemet” før du oppnår en god balanse som hensyntar totalbelastning. Det samme med gluten.
-
Vurdere om du skal redusere bruk av badstue eller bytte noe av det ut med kuldeeksponering
-
Ikke jag kaloriunderskudd, men tenk heller at normalvekt kommer som et resultat av en kropp som er i balanse uten at du trenger å tenke kalorier. Når man befinner seg på minussiden nedregulerer kroppen en rekke funksjoner. Dette vil endre seg når man oppnår større grad av balanse, uten at man trenger å justere inntaket.
13 Likes
Wow! Her var det mye å ta tak i. Takk!
Jeg har lagret posten din, litt å ta tak i.
Ellers så er jeg i full gang med surdeig, har holdt på et par måneder, begynt litt med surdeigspizza også.
4 Likes
En ting jeg ikke er redd for lenger er å ha f.eks. olivenolje på den greske salaten jeg spiser, så den metter godt. Det virker også som det er lett fordøyelig og når jeg målte kolestrolet, så var HDL-verdiene veldig gode. Jeg tenker det er bedre å få i seg fett+grønnsaker enn mye grove kornprodukter. Det blir mindre karbohydrater og mer fett i miksen, noe som gjør at jeg har fått jevnere blodsukker (subjektivt selvfølgelig).
3 Likes
Problemet med norsk kosthold? Vi spiser for lite brød, visstnok 
Min påstand, nordmenn spiser for lite fettsyrer av høy kvalitet og for lite proteiner av høy kvalitet.
noko om korleis det står til med det norske kosthaldet.
I år viser den at vi bør putte fleire brødskiver i matpakka
5 Likes
Apropos. Vi spiser for lite brød, men samtidig mer enn tidligere…
1 Like
Men for at dei grovaste brøda ikkje skal bli kompakte mursteinar, er det vanleg å tilsette litt ekstra gluten eller enzym som hjelper til med hevinga.
Ca 1% har Cøliaki, ca 6% er intolerante til gluten. Blir neppe bedre av at de tilsetter ekstra gluten i brødet. Samtidig, for 93% så er dette neppe et problem. Kjipt for de 7% som er det og prøver å følge rådene om å spise grovbrød med ekstra gluten i seg da.
https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0985056225000263
Dette er ikke noe angrep mot deg som «messenger», men opplever bare ikke at tallene er forenelig med virkeligheten. Men, bevisbyrden er jo absolutt på min side.
Ved cøliaki sies det vel at kun rundt 1/5 av de som har det får diagnosen(?). For de fleste vil jeg tro det er manglende interesse for å dykke ned i det eller bare uvitenhet om hvordan det skal føles å være frisk. Min kjæreste har cøliaki, men ingenting har klart å avdekket dette før vi begynte å oppsøke hjelp privat. Om vi får det svart-på-hvitt at hun har det, vil vi sånn jeg har forstått det bare tilbys hjelp vi ikke er interessert i (som bare omgår problemet), pluss økonomisk stønad. Samtidig vil hun få det på CV’en og forsikringer bli dyrere.
Tallene for laktoseintoleranse er 2-3% av befolkningen. Oversett laktoseintoleranse gir en ganske distinkt ånde som er lett å kjenne igjen, og etter å ha sittet face-to-face med en del hundre klienter, vil jeg høyst anekdotisk påstå at det er mye mer utbredt enn som så. Så selv om det er en lav andel av befolkningen som har det på papiret, tror jeg personlig at det er kraftig underdiagnostisert og at det er relativt vanlig å føle seg bedre uten gluten.
Jeg skjønner at jeg beveger meg litt utenfor diskusjonen og at det er umulig å bevise noe. Jeg synes bare det er så stor forskjell på det statistikk sier og det jeg selv observerer. It doesn’t add up.
Om man tar andel av befolkningen som selv mener de har problemer med fordøyelsen, vil jeg tro svaret er ganske lavt. Om man der i mot spør de samme personene om de har løs avføring på en ukentlig basis, vil jeg tippe at tallet øker betraktelig. Så kan man spørre seg om det egentlig er forenelig å ha god fordøyelse og samtidig ha løs mage på jevnlig basis? Som alt annet oppstår ikke dette heller i et vakuum, så det handler jo om manglende evne til å fordøye og ta opp næring, samt at man har en lekkasje der det absolutt ikke bør være der.
For min egen del er ikke å utføre nummer 2 noe mer omfattende enn å tisse, og ofte trengs ikke tørking en gang. Jeg vet fra vennekretsen min er standarden at absolutt ikke noe perfeksjon på den fronten. Erfaringsmessig ser jeg hvordan offentlige toalett ser ut etter andre har vært der, og jeg hører jo hva et dobesøk involverer av spesialeffekter for mange de gangene jeg er i nabobåsen. Jeg har også jobbet på et treningssenter hvor vi nærmest på daglig basis måtte gjøre en vurdering på hvorvidt det var enklere å bare kondemnere hele toalettet og bygge nytt, eller om vi skulle forsøke å få det rent igjen.
Jeg mener ikke at alle varsellamper skal gå av om avføringen ikke er optimal, men jeg tror at dette er standarden for mange, også for dem som ikke inngår i noen av statistikk over ulike diagnoser og anser selv at de har perfekt helse. Det er heller ikke sånn at jeg føler meg omgitt av mennesker som egentlig tilhører palliativ avdeling, det er mer at det er så mye greier. Som regel ikke noe veldig alvorlig, men “alltid” ett eller annet, selv blant unge mennesker. Vi skal liksom være friskere enn noen gang, men jeg ser det virkelig ikke.
2 Likes
Det som er interessant er at problemet øker. Det har sikkert ikke med industrialisering av matproduksjon i kombinasjon med vårt moderne kosthold
The incidence of allergy and autoimmune disease in the US and other industrialized nations is increasing, and gluten-related disorders are no exception. The US has documented a profound rise in celiac disease that cannot be fully explained by improved serological techniques or better recognition by physicians
3 Likes
Om ikke mage og fordøyelse er føkka før, så blir det i hvert fall det med antibiotika!
Ifm blodpropp i fjor så fikk jeg urinveisinfeksjon flere ganger, og påfølgende antibiotika kurer i flertall.
Nå var min mage og tarm i ulage fra før…
Men mage og tarm er helt klart noe som blir forsømt både av oss selv og av helsevesenet, tarmen er faktisk et av kroppens viktige organer.
3 Likes
De aller fleste ferdigstekte brød i butikken inneholder emulgatorer
– Vi fant ut at en løsning av emulgator i vann gav store skader på tarmcellene og løste opp cellelaget, og i enkelte tilfeller til og med tok livet av tarmcellene.
https://www.sintef.no/siste-nytt/2025/tarmfloraen-kan-gi-oss-ny-kunnskap-om-ultraprosessert-mat/
5 Likes
Det er veldig bra at du tar tak i det nå. Jeg tror at det er helt avgjørende for helsen videre at man tar tak i tarmfloraen etter antibiotika og andre “hestekurer” vi tar alt for lett på. For min samboer og min egen del, hadde vi kjent på symptomer i noen år, men det var først etter covid eller covid-vaksinen det slo skikkelig ut; plutselig fikk jeg ganske tydelige reaksjoner av å innta ting jeg tidligere ikke reagerte på, som egg, kefir og lavpasteurisert melk. Jeg ble akutt løs i magen og fikk en feberreaksjon, mens min kjæreste kjente på at hun hadde lite energi i hverdagen, sterke stressreaksjoner av å gjøre hverdagslige ting og generell nedstemthet.
Synes generelt at covid er et utfordrende landskap å bevege seg i, da man med en gang blir stemplet som konspiratorisk og at man omtrent mistenker at den inngår i myndighetene slue planer for å begrense overbefolkning. Jeg er skeptisk til beslutningsgrunnlaget for avgjørelsen, ikke intensjonene bak dem. Det samme gjelder mye av anbefalingene innen helse. Jeg tok alle vaksinene jeg fikk beskjed om og syntes at de som nektet var noen idioter, men nå angrer jeg selv på at jeg gjorde det. Sånn jeg ser det er de negative sidene ved covid-vaksine helt i tråd med andre ting som kan skape trøbbel: Det er hormese i sin pureste form, hvor den initielle belastningen ved å ta vaksinen kan være for stor og være det som får tarmhelsen til å rakne hos enkelte. Blant de vi har oppsøkt hjelp hos, forteller de om en enorm økning av problemer etter korona.
Uansett; jeg har nå jobbet med å forbedre tarmhelsen over en lengre periode, og reagerer ikke lengre på disse tingene og har innført både egg og små mengder laktose hver dag.
3 Likes
Kan du utdype hva du har gjort?
Jeg har faktisk mistenkt at grønnsaker kan gjøre vondt verre, men har ikke tenkt på egg.
Kanskje vurdere å kutte egg en periode, samt innføre avocado, og redusere grønnsaker.
Har brukt Biola ifm antibiotika, men Biola er også omdiskutert.