Jeg tror at mye av grunnen til at man ofte synes det er lettere å enten bygge muskler eller kondis, henger sammen med forskjellen mellom hvordan man optimaliserer for fremgang innen disse. Det er nesten ulike mennesketyper, og i hvert fall ulike tilnærminger.
For muskel- og styrkefremgang, mener jeg det er en fordel å være «lat». Man skal gi musklene tydelig stimuli på trening, men utover dette er det restitusjon og næring som betyr noe. Å være en «friskus» som elsker aktivitet, tar alltid trappene, sykler til jobb og har konstant litt mark i ræva, vil nesten bare påvirke negativt og dra totalpåkjenningene i en retning som ikke gir optimale resultater. I tillegg har friskusene gjerne en litt annen tilnærming til styrketrening som handler om mange repetisjoner og sett og alt for mange «repetisjoner i reserve», hvor de leter etter en følelse av at treningen skal «svi», men er ofte ukjent med total nevromuskulær utmattelse. Med den tankegangen, er det et større mentalt aspekt til styrketreningen hvor man alltid kan klare en repetisjon til (men ofte med total kollaps av teknikk og feil bruk av muskler). Ved «skikkelig styrketrening» har man en utmattelse som gjør at ting stopper av seg selv, for man kan ikke bare ta en til når man ikke klarer å produsere nok kraft til å gjøre det. Når jeg trener hadde jeg ikke klart å tatt en repetisjon til om jeg så hadde fått en million for det, for da hadde jeg jo utført denne repetisjonen i utgangspunktet.
For å utvikle utholdenhetskapasitet, får man mye mer igjen for å ha denne «friskus»-tilnærmingen til trening, så lenge man har et visst forhold til restitusjon. Da beveger man seg i et landskap hvor man får betalt for å tyne seg, jobbe mentalt for å ikke stoppe, tolerere smerte og syre. Man kommer rett og slett mye lengre ved å ha fokus på kvantitet foran kvalitet her enn ved styrketrening, siden kondisjon er en ren fysiologiske tilpasning, mens spesielt muskelbygging er en tilpasning som krever et visst overskudd og en større grad av balanse for å ha fremgang.
Med andre ord: jeg synes begge deler er lett å forbedre hver for seg, men å kombinere dem er ofte vanskelig da systemene jobber litt mot hverandre. Har jeg fokus på kondisjon, mister jeg ofte litt muskelmasse. Har jeg fokus på styrke og muskelbygging, kan jeg ofte ikke tillate meg å trene så mye kondisjon, da det skaper en alt for stor totalbelastning. Det går an å kombinere og ha fremgang på begge fronter, men da i mindre grad enn om du hadde prioritert en av dem.
Fra tidligere jobb som PT, har jeg ofte sett relativt utrente personer (ellers personer som ha trent lenge, men med helt feil tilnærming) legge på seg 5-10kg muskelmasse på ett år med kun en treningsøkt i uka. Det blir selvfølgelig vanskeligere til bedre styrketrent man er.
Sover man nok går det meste bra da, det er viktigst 
