@pdx Er chatten nede idag? 
Et spørsmål om makro og banker, som i min skolegang mer eller mindre er blitt avvist med “sånn er det bare”.
Hvorfor kan ikke privatpersoner ha en konto direkte med sentralbanken Norges Bank? Eller sagt på en annen måte, hvorfor er det i Norges og det norske folks interesse at privatpersoner ikke kan ha en konto direkte med sentralbanken?
Jeg skjønner at de private bankene vil tape på dette. Jeg skjønner at et slikt system vil sentralisere økonomisk makt. Jeg skjønner også at det er visse banktjenester det ikke gir mening at en sentralbank skal håndtere.
Det jeg ikke skjønner er hvorfor du og jeg ikke kan ha bankkonto, debet-kort og betalingsapp hos sentralbanken og derfor ha muligheten til å gjøre opp direkte (sentralbank-konto mot sentralbank-konto) uten å ta inn to til tre tredjeparter (min bank, din bank, ev. betalingstilbyder som BankAxept).
Edit: eksempelet til slutt er noe man “alltid” har kunnet gjøre med kontanter
1 Like
Forsøker å «forstå» skjermingsfradrag og ASK. Fradraget beregnes ut fra laveste saldo på en konto gjennom året. Jeg har da tenkt at det kanskje finnes måter å håndtere innskudd på ASK som er mer optimale enn andre.
I løpet av et inntektsår kan det forekomme mange innskudd og uttak på kontoen. Skjermingsgrunnlaget settes til den laveste innskuddssaldoen på kontoen i løpet av året, tillagt ubenyttet skjerming fra tidligere år.
Men formuleringen jeg har sitert over gjør meg usikker på om vinninga går opp i spinninga? (Hva er ubenyttet skjerming fra tidligere år?)
Noen som har god praksis på dette?
For å få maks skjermingsfradrag, så burde du ikke ta ut penger for så å putte dem tilbake samme år.
Hvis du har 100k inne og tar ut 80k for å fikse audien og så putter tilbake de 80k over noen måneder etterpå, så er det laveste beløpet på ASK 20k det året og det du får skjermingsfradrag for.
Men hvis du starter på 100, og skyter inn 100 til gjennom året? Da får du fradrag for 100. Tanken min er at man i desember kan åpne ASK nr. 2 og få fradrag for 200?
Blir jævlig mange ASK etter hvert da.
1 Like
Godt spørsmål. Jeg tenker at de bare summerer det du har på ASK, men jeg kan ta feil. 
du ser dette ved “uttak” ved overføringer hos den aktuelle kontoen,så ser du en oversikt på hvor mye du kan ta ut uten å realisere skatt.
Stillte dette spørsmålet i nanotråden men der er det litt “varmt” nå.
Ref nano som ikke er åpner førKl 1000:
Om all input til akuksjon er gitt til kl0900 skal det vel være en enkel jobb med for dagens prosessorer å rekne ut en åpningspris iløpet av et par minutter?
1 Like
Under ett sekund ja.
Grunnen til at man utsetter er ikke fordi man trenger mer tid, men for at aktører skal få mer tid til å diskutere og ta en beslutning når noe skjer som gir svært store kursutslag. Og fordi det kan være en ekstrem ubalanse mellom kjøper og selgersiden i volum eksempelvis.
3 Likes
Takk for svar.
Det jeg la merke til var at åpningskursen endret seg helt frem til kl 10 da den endte opp på 2.91 mener jeg.
Men frem til det ble den justert hovedsaklig nedover mot 3 men steg også innimellom.
Hva er grunnen til dette om åpningskursen kun blir basert på det som skjer frem til kl 0900?
Blir lengden og hyppighet på trading halt da bestemt av Oslo børs basert på vurdering og ikke faste “regler”?
Er det noe spesielt med holdingselskap som begrenser aktiviteten til eierskap? Kan jeg selge konsulenttjenester fra holdingselskapet mitt (for eksempel i stedet for å lønne meg selv fra et selskap deleiet av holding)? Er det noen ulemper med å «bruke» et holdingselskap?
Et holdingselskap er bare et vanlig AS så du kan “bruke” det til hva du vil (forutsetter at det er snakk om et heleid AS). Det kan være gode grunner til å opprettholde holdingstruktur (mtp. økonomiske og juridiske heftelser), men det å selge konsulenttjenester fra holdingselskapet har i utgangspunktet ikke noe å si annet enn at selskapet da ikke lenger er et rent holdingselskap (dvs. et selskap som ikke har egen virksomhet utover å eie andre selskaper).
1 Like
Hei folkens
Jeg har et «pinlig» spørsmål om shorting. Dette kan jeg lite om. Jeg har skjønt det sånn at en aktør låner aksjer og vedder på at kursen skal ned.
Når short er fornøyd kjøper han de lånte aksjene tilbake.
Men så til mitt spørsmål
Når short har tatt posisjon, kan han da gjøre noe aktivt for å påvirke nedgang i kurs?
Eller er hele greia psykisk at investorer blir nervøse nå short er registrert. Folk selger i panikk og kursnedgang kommer?
Håper noen er snille og gir meg et godt svar.
Takk 
Hallo:-) Bare synsing herifra, men:
Jeg tror de aller, aller fleste shorter aksjer eller sektorer fordi de ser fundamentale svakheter som de ikke synes markedet priser inn. Så er det noen som jobber aktivt med kursmanipulasjon etter satt short, men tror dette er få.
Jeg tror ikke det er så mange som selger aksjer utelukkende fordi det registreres en short i aksjen, så tviler på at det i seg selv går ut over kursen.
I noen aksjer er volumet så lite, eller antallet aksjer short så stort ifht daglig volum, at det kan tenkes at aktører kan klare å påvirke kursen bevisst. Noen aktører er også såpass kjente at andre investorer kan «følge etter», eller de er aktivistinvestorer som følger opp shortingen sin med analyser eller rapporter som avslører svakheter i selskapene. Hindenburg er f eks kjent for dette.
Angående sistnevnte: Dokumentaten Betting on zero anbefales, og det gjør også episoden «Drug short» i Netflix-serien Dirty Money
2 Likes
PEN skal dele ut Pnor aksjer til aksjonærer.
Kistefos AS har pågående terminavtaler avtale (call) i PEN.(over 10%)
Spørsmålet er:
- Får Kistefos AS Pnor aksjene og kan selge dei? Må Kistefos AS levere disse aksjene tilbake viss han ikkje utløser terminkontrakten eller blir det omregnet til kroner som han må betale? Hadde det vært utbytte i reine kroner så hadde dette vært enkelt men siden dette er aksjer i Pnor ble eg litt usikker.
Det er mye som “kan” gjøres, men ren prismanipulasjon er ulovlig og så vidt jeg vet heller ikke veldig vanlig. De fleste som går short tror vel at prisen kommer til å falle uten at det er de selv som skal gjøre at den faller.
Takk for svar 
Noen med god kjennskap til kumulative preferanseaksjer?
Om et selskap for en periode holder tilbake utbytte på en kumulativ preferanseaksje, følger retten til det kumulative utbytte da aksjen, eller utbetales det til aksjonæren for den gitte perioden han har eid aksjen, om han i mellomtiden har solgt aksjen på det tidspunktet selskapet gjenopptar utbetaling av utbytte?
Er det lov å kjøpe og selge til seg selv, for å flytte aksjer over til en Aksje Spare Konto? (Reell kurs i en likvid aksje med lav relativt spread)
Det skal vel gå an å overføre aksjer til en ASK? Blir sett på som realisasjon skattemessig.