Jeg har en ASK-konto hos Danske Bank, og også en tradingkonto hos Pareto med sanntids ordredybde. Flere ganger når jeg har lagt inn ordre hos Danske Bank har jeg opplevd at denne ikke vises i ordreboken hos Pareto før flere minutter senere. Jeg mistenker at Danske Bank prøver å fylle ordren billigere selv og så selge videre til meg, og dette var det vel også en sak om at de har gjort i Danmark uten å informere kundene.
3 Likes
I Norge har vi e24, DN, Finansavisen med mer. Hva er tilsvarende steder i Sverige for å lese seg opp på det svenske markedet?
1 Like
Frontrunne sine egne kunder? Det kan da umulig være lov!
2 Likes
Di.se
affarsvarlden.se
borsvarlden
svt.se/nyheter/ekonomi/
2 Likes
Avanza sitt forum går vel også an å bruke til en hvis grad 
Hva betyr alle handelskodene på børsen ?
AT og UT er greit, men DB f. Eks hva betyr det ?
ref. til tråden her…hvordan var det mulig?
Til ettertanke,så tenner vi et lys 
for dem som gikk 5 på i dette selskapet.
kort fortalt så gikk RenoNorden konkurs pga av en udugelig ledelse som inngikk lange kontrakter med kommunene som de ikke var i stand til å betjene utgiftene… 
Å investere er simpelt,men ikke enkelt…
1 Like
Vekst vs profitt. De utraderte konkurransen. Hvis de hadde drevet på til neste anbud kunne de ha kjørt på med høyere priser og god profitt.
1 Like
en kontrakt på 10-15 år kan vel ikke re-forhandles i pris etter signering?
Skjønner litt om short, men langt fra alt. Hvor stor prosentvis shortposisjon vil holde kursen nede (om det er mulig å gi en tommerregel for)? Er shortposisjoner tidsbestemt?
2 Likes
Det handler om kjøpere vs selgere, så varierer fra aksje til aksje.
Går det an å laste ned en csv fil av alle handler i en aksje? F.eks siste år el?
Afhænger af mægler og handelsplatform; NordNet giver mulighed for at hente et vilkårligt udtræk som CSV.
I hovedsak går det mest på i hvilken retning shorten går og hvor stort volum. F.eks om 10% av aksjens volum og salg er som følge av økning av short så blir krever det mer av kjøpersiden for å kunne holde kursen oppe.
I forhold til hvor stor selve shorten er så er det ikke så veldig stor betydning. Faktisk om den er veldig stor så kan en spekulere motsatt, spesielt dersom en har forhåpninger om å komme seg ut. En short må før eller siden dekkes inn, og da blir det kjøp.
1 Like
Skjønner short så lenge en har en motpart som låner ut faktiske aksjer, men naked short fatter ikke jeg hvordan fungerer ved f. Eks GF. Går jo ikke å plutselig teoretisk ha 110% stemmer.
Eller ved utbetaling av utbytte
1 Like
Hei, eg er student og brukar for øyeblikket Nordnet for å handle aksjer (hovudsakleg på Oslo børs) og fond. Eg investerer i fond èin gong i mnd. og kjøper/selger (små beløp) aksjer i varierande grad ila. ein mnd.
Eg har ein aksjesparekonto for handel innanfor EU/EØS og ein aksje- og fondskonto for aksjer utanfor EU/EØS og fond.
- ASK har minstekurtasje på 1kr ved handler opp til 667,- (0.15% over 667,-)
- Aksje- og fondskonto har minstekurtasje på 29kr ved handler opp til 52 667,- (0.15% over 52 667,-)
Spørsmålet mitt er eigentleg om det finst ein nettmeglar som passer meg betre en Nordnet? Eg har lønns- og brukskonto i SPV men syntes deira løysing på aksjehandel er svært dårleg.
Eg legger ved fonda mine dersom det er relevant for valg av nettmegler (fondstips tas imot med glede).
Høy vekt (?):
- 30% i KLP Aksjeglobal Indeks V (0.18% årlig avg.)
- 22% i DNB Grønt Norden A (1.53% årlig avg.)
Lav vekt:
- 15% i TIN Ny Teknik A (1.52% årlig avg.)
- 12% i DNB Teknologi A (US/EU) (1.5% årlig avg.)
- 11% i T.Rowe Price US Lg Cap Gr Eq A USD (1.58% årlig avg.)
- 10% i BGF Next generation Technology A2 (1.82% årlig avg.)
1 Like
Jeg skal ikke anbefale noen spesifikke fond her, men Forbrukerrådet har gjort et dypdykk i analysen Velge aktive aksjefond eller indeksfond?–20 års analyse fra 2018.
Kort oppsummert sier den at indeksfond slår aktive fond for alle kategorier utenom Norge-fond. Men selv for Norge-fond anbefaler de å se på årlige avgifter framfor historisk avkastning. Se også seksjon 6.4 som heter “Er det mulig å plukke ut enkeltfond som slår indeksfondene?”.
Nordnet vil fra september ha en høy pris på indeksfond sammenlignet med f.eks. Sbanken, men vil være billigere for aktive fond. Og DNB har varianter av sine fond i en kategori N som kutter den årlige forvaltningskostnaden med 0,3% (dvs. fra 1,5% til 1,2% for DNB Teknologi). Jeg tror også DNB har lave priser på indeksfondene de tilbyr – og jeg vet de tilbyr KLP Aksjeglobal Indeks V.
Om det ikke blir for kludrete kan du jo ha to ASKer hos forskjellige tilbydere: En for langsiktig sparing, og en for aksjetrading. Så vidt jeg forstår kan du slå dem sammen senere, hvis du finner ut at det er bedre for deg på det tidspunktet.
Et annet alternativ – siden du allerede er kunde hos Nordnet – er å bytte ut KLP Aksjeglobal Indeks V med et globalt indeks-ETF som Nordnet støtter i den månedlige ETF-spareavtalen sin. Lyxor Core MSCI World er vel den billigste med 0.12% årlig forvaltningskostnad. Men det innebærer også valutavekslingsgebyr og kurtasje når du selger, så da må du sitte i et par år før det lønner seg. Se Slik sparer du billigst med ETFer for mer info om kost og slikt.
2 Likes
Tusen takk for utfyllende svar på det jeg lurte på.
1 Like
Jobber nå i stabil jobb her hjemme i Norge, men har en bekjent fra utlandet. Han er Svensk, og bor i Polen akkurat nå. Vi har tenkt å gå sammen for å starte ett selskap, som vi kommer til å drive ved siden av fast jobb. Dette blir da kun salg av tjenester som konsulenter, ikke noe varehandel. Alt vil foregå over internett, og dermed ser vi på et praktisk alternativ for oss begge.
Alternativet vi ser på, er en såkalt E-Residency Remote Company fra Estland: https://e-resident.gov.ee/start-a-company/
Slik jeg har forstått det, beskattes det 0% på lønn dersom du ikke bor i Estland, men heller av landet du bor i og er skattepliktig til.
Sett fra Norsk lovverks side, så vil jeg både være del-eier av 50% av selskapet, og periodevis betale ut lønn fra Estisk bankkonto til Norsk privatkonto.
Hvordan vil skatten se ut for meg her i Norge? Betaler jeg kun inntektsskatt på norsk + estisk lønn, eller blir det noe kluss med CFC-skatt også, og andre skatt som bedriftseiere er eksponert for? Hvordan ser regnestykket ut, og på prosentbasis hvor mye snakker vi om? På forhånd takk til de(n) som tar seg tid til å svare 
Ikke et «dumt» eller enkelt spørsmål. Jeg ville vurdert å finne en regnskapsfører med kompetanse på dette 
Personinntekten skatter du til Norge, men hva angår selskapet ville jeg betalt for å få det avklart. I mange tilfeller vel verdt det da opprydding i etterkant ofte er mye dyrere hvis man ikke har gjort nøyaktig som forventet.
1 Like