Godt sagt. Det er i Norges interesse å legge press på USA, som er vår eneste sikkerhetsgarantist, om å forbedre liv og lære.
Det er riktig. En god start vil det også være, men om hangargruppen er tilstrekkelig for å håndtere Kina frem til etterforsyninger vinner frem til Taiwan kan du vel ikke oppriktig mene.
Jo, lett. Hvordan tenker du Kina skulle gått frem militært sett?
Salamon øyene kan være ett eksempel på sikkerhetsspørsmål her, også kan man se på avstand til USA vs Taiwan- Kina. Jeg sitter i alle fall med ett inntrykk av at dette skal gå bare en vei US/Vesten/Nato. Tror det var snakk om 2000 kilometer til Australia og 5000 til Hawai husker jeg ikke feil.
USA/vesten hadde ingen intensjoner om å annektere disse. Glem heller ikke at folket led under despoter. Uansett gir ikke gamle synder rett til å begå nye. Nå er det Putin som er overgriper. Vi får håpe Xi ikke er like gal.
Jeg hang meg opp i tonen, ikke innholdet. Angående innholdet tenker jeg at det er viktig for USA å vise at man ikke kan akseptere at Taiwan blir Hong Konget. USA gjør ikke alltid rett, men man må prøve å sette seg inn i deres synspunkt før man hevder at de har feil. Se saken fra deres vinkel om du vil.
Forstår, jeg fant det nyttig å opplyse om hvilke briller man snakket ut i fra, da «perspektivet» (her: Norge/fredsnasjon) var en del av diskusjonen. Min bakgrunn gir meg ikke mer rett enn noen andre. Faktisk vil jeg si at man kan bli en enda dårligere forståsegpåer av internasjonal politikk om man leser standardverkene, og ikke er innforstått med de implisitte svakhetene i samtlige analyseredskap/teorier.
Håper det kan skinne igjennom at min frustrasjon bunner ut i at diskusjonene lider under dogma og stempling av meningsmotstandere. Likeledes er det en dyp frustrasjon som skyldes en over middels interesse og engasjement for at vi skal klare å holde på en hardt tilkjempet verdensorden vi ikke kan ta for gitt.
I det perspektivet mener jeg mange dårlige valg er tatt på vestlige vegne de siste tiårene, som trolig gjør det historiske blaffet med velstand og dominans (kulturrelativisme, absolutt) kortere enn nødvendig.
Uten at det er tid og rom for det her og nå, så er balanseringen av Kina den største utfordringen for USA i årene fremover. Det er skrevet en rekke bøker om kineserne sine ambisjoner og verdensforståelse. Jeg finnes ikke redd for Russland, jeg er derimot livredd for Kina på sikt.
Det blir vanskelig for amerikanske å finne den «riktige» balansegangen mellom myk og hard politikk ovenfor Kina. Å sende Pelosi dit ut av det blå, er rent subjektivt sett fra mitt ståsted, unødig eskalerende i en allerede krevende geopolitisk situasjon.
Så kan man selvsagt mene at det symbolske trumfer denslags vurderinger i en tid hvor Russland nettopp har gjort urett i Ukraina. Men det mener altså ikke jeg. Kina er farlig.
1. Taiwan has been an inseparable part of China’s territory since antiquity.
Both the 1943 Cairo Declaration and the 1945 Potsdam Proclamation have
reaffirmed in unequivocal terms China’s sovereignty over Taiwan as a matter of
international law. There is but one China in the world, and the Government of the
People’s Republic of China is the sole legal government representing the whole of
China. This is an objective reality that cannot be changed by anybody. To date, the
overwhelming majority of the United Nations Member States have diplomatic
relations with China. They all recognize the one-China principle, and they all
recognize that Taiwan is a part of China.
2. The issue of China’s representation in the United Nations was long
solved once and for all, in political, legal and procedural terms. In 1971, the United
Nations General Assembly at its twenty-sixth session adopted by an overwhelming
majority resolution 2758 (XXVI), which stipulated unequivocally that the
representatives of the Government of the People’s Republic of China are the only
legitimate representatives of China to the United Nations. Since Taiwan is a region
of China, China’s representation in the United Nations naturally includes Taiwan.
Therefore, there is simply no such issue as the so-called “Taiwan’s representation in
the United Nations”. Any attempt to distort or even deny the UNGA resolution 2758
(XXVI) is futile.
Og resolusjonen fra 1971
Vi kan vel være delvis enige der. Ideelt sett så hadde en USA-Vesten-Russland allianse mot Kina vært perfekt i disse tider. Om 20-50 år kan kinesisk være den nye lingua franca hvis Kina fortsetter i samme tempo som nå.
De siste årene har Kina tatt seg mer og mer til rette i Sør-Kinahavet og krenker andre lands territorier og interesser i aksellerende tempo. De har også strammet retorikken mot Taiwan og sier nå rett ut at det er bare et spørsmål om tid før de igjen blir styrt fra fastlandet. Hvor lenge synes du USA burde ventet med å sende et klart signal om at de vil støtte Taiwan selv om det naturligvis koster og er risikabelt?
Enig i mye men jeg tror ikke Ru blir mer vennligsinnet. De vil forbli farlige.
Vesten har vært utrolig naive. Despoter som Putin og folk med for mye makt som Xi blir ikke mer vennligsinnede av å kjøpe gassen deres eller 5G nettet deres. Merkel har gjort ubotelig skade ved å gjøre Tyskland avhengig av russisk energi. Verden har overlatt altfor mye produksjon til Kina. Vi må innse at diktaturer ser på demokratier som fiender.
Vi må kjempe for vår frihet.
Norge bør begynne med å gravlegge den gamle basepolitikken og bevilge langt mer til forsvar og teknologi, bl.a Kongsberg.
Let’s start with the indirect conflict with Russia, and how Pelosi’s visit to Taiwan now looms over it. There are moments in international relations when you need to keep your eyes on the prize. Today that prize is crystal clear: We must ensure that Ukraine is able, at a minimum, to blunt — and, at a maximum, reverse — Vladimir Putin’s unprovoked invasion, which if it succeeds will pose a direct threat to the stability of the whole European Union. To help create the greatest possibility of Ukraine reversing Putin’s invasion, Biden and his national security adviser Jake Sullivan held a series of very tough meetings with China’s leadership, imploring Beijing not to enter the Ukraine conflict by providing military assistance to Russia — and particularly now, when Putin’s arsenal has been diminished by five months of grinding war. Thanks for reading The Times. Subscribe to The Times Biden, according to a senior U.S. official, personally told President Xi Jinping that if China entered the war in Ukraine on Russia’s side, Beijing would be risking access to its two most important export markets — the United States and the European Union. (China is one of the best countries in the world at manufacturing drones, which are precisely what Putin’s troops need most right now.) By all indications, U.S. officials tell me, China has responded by not providing military aid to Putin — at a time when the U.S. and NATO have been giving Ukraine intelligence support and a significant number of advanced weapons that have done serious damage to the military of Russia, China’s ostensible ally. Editors’ Picks Why Is America Fractured? Blame College, a New Book Argues. From Pizza to Dip, Chips and Popcorn, Pickle Is Summer’s Big Flavor One Man and His Followers Sought Salvation. Did It Exist? Continue reading the main story Given all of that, why in the world would the speaker of the House choose to visit Taiwan and deliberately provoke China now, becoming the most senior U.S. official to visit Taiwan since Newt Gingrich in 1997, when China was far weaker economically and militarily? The timing could not be worse. Dear reader: The Ukraine war is not over. And privately, U.S. officials are a lot more concerned about Ukraine’s leadership than they are letting on. There is deep mistrust between the White House and President Volodymyr Zelensky of Ukraine — considerably more than has been reported. And there is funny business going on in Kyiv. On July 17, Zelensky fired his country’s prosecutor general and the leader of its domestic intelligence agency — the most significant shake-up in his government since the Russian invasion in February. It would be the equivalent of Biden firing Merrick Garland and Bill Burns on the same day. But I have still not seen any reporting that convincingly explains what that was all about. It is as if we don’t want to look too closely under the hood in Kyiv for fear of what corruption or antics we might see, when we have invested so much there. (More on the dangers of that another day.) Meanwhile, senior U.S. officials still believe that Putin is quite prepared to consider using a small nuclear weapon against Ukraine if he sees his army facing certain defeat. In short, this Ukraine war is SO not over, SO not stable, SO not without dangerous surprises that can pop out on any given day. Yet in the middle of all of this we are going to risk a conflict with China over Taiwan, provoked by an arbitrary and frivolous visit by the speaker of the House?
Jeg kan på mange måter være enig i at Europa bør ruste opp for å bli mer selvstendig mht egen sikkerhet.
Men samtidig er det vel et historisk faktum at kapprustning er en vei mot krig?
Har vi f.eks. noen mulighet til noen gang å bli overlegne overfor et land med så stor befolkning og ressurser som Kina?
Hyller dette innlegget.
Gode poenger synes jeg. Timingen fra Nancy er rar.
Etter å ha tenkt og reflektert samt løftet skrot (klarner hodet) så har jeg også landet på at jeg synes at Nancy burde latt være.
Lengre? På annet vis? Jeg har ingen fasit på hva som er rett balansegang, eller hvordan. Men dette fremstår unødig uvørent.
Hvorfor? Vel, saken er den at på sikt, så vil ikke USA/Vesten lenger ha reell evne til å projisere makt og bestemme reglene for det internasjonale samfunnet.
Til det er vi for få mennesker og økonomiene blir gradvis innhentet. Vi kan ikke lukke øynene for at dette er fremtiden vi går i møte.
Og i et slikt bilde, så blir rigide garantier (med verdenskrig som utfall) til Taiwan mindre hensiktsmessig? Det beste man kan gjøre er å se frem i tid, og i mellomtiden gjøre det lille man kan for å ivareta resten av verden (3 parts land / tilskuerne) sin gunst.
Disse mer eller mindre ufrivillige tilskuerne observerer det geopolitiske spillet. Det er derfor det er så voldsomt skadelig når vi forspiller vår «soft power» ved å bryte reglene vi visstnok er villige til å sende verden til atomapokalypse over når andre bryter dem.
Vi kan ikke «stoppe» Kina. De er flest og størst. Blokken de nå blir jaget inn i raskere enn de fleste kunne se for seg, vil gradvis få definisjonsmakt. Vi kan forsøksvis balansere og lede det internasjonale samfunnet med gode eksempler og verdier.
Og i det store perspektivet er Taiwan prisgitt å ligge uheldig til i ligningen. Derav det passende navnet «The Tragedy of Great Power Politics» på en av de viktigste bøkene i IR. Det er ukult å være liten på feil sted i et regionalt/globalt spill mellom stormaktene.
Edit:
Ser at selv NYT er på «for uvørent» linja.
Er dette pelosi stemme sanking eller er det faktisk en gameplan bak? umulig å vite. Og kjenner knapt nok til politikken rund dette. så derfor humor:
BREAKING: CHINA WARNS THAT IF THE US KEEPS PROVOCATING CHINA, THEY WILL LET PELOSI RETURN TO WASHINGTON UNHARMED
Det er fullt mulig å se på dette som at Biden har vist svakhet og dårlig vurderingsevne som president i USA og “leder av den frie verden” i Afghanistan, og i Ukraina. At han ved å så klart si fra at han ikke ønsker å bruke amerikanske styrker, eller NATO-styrker, i Ukraina, ga Putin klarsignal for invasjonen, og at han ved å ha en rævva gjennomføring av tilbaketrekkingen fra Afghanistan har vist manglende evne til å være leder av verdens sterkeste militære styrker.
Når Biden her først i Mai sier klart og tydelig at han ønsker å bruke militærmakt for å forsvare Taiwan, og Pelosi drar til Taiwan nå, så kan det være en måte å vise styrke på og forsøke å overbevise Kina om at de har alt å tape på å starte en krig.
I stedet for å vise svakhet og la Kina leve i troen på at de kan gjøre hva de vil - og så reagerer USA/verden i etterkant.
Jeg heller til å tro at dette er bildet, og HVIS det er slik at Biden faktisk reelt sett mener at USA skal forsvare Taiwan (at det ikke er en bløff), så mener jeg det er helt uproblematisk å vise styrke på denne måten. Rett og slett fordi jeg mener at det har lekket i det siste fra USA sin etterretning at Kina planlegger for mulig invasjon av Taiwan de neste årene.
Og å vise styrke nå kan avverge krise senere.
I tillegg mener jeg som sagt andre steder at HVIS det blir krig er det bedre for USA/vesten/Taiwan at det skjer nå og ikke om noen år. Dvs, hvis det er uunngåelig. Noe som er fullt mulig er situasjonen.
Vi må fullføre Reagans visjon «Star wars» - kunne skyte ned enhver innkommende rakett. Atomvåpen må bli verdiløst.
Jeg tror Kina kan knekkes økonomisk. De kopierer vestlig teknologi men kan ikke matche vestlige universiteter ogforskningsmiljøer. Flertallet er fattige bønder og økonomien er trolig en boble.
Japan fikk en lang nedtur etter eiendomsboblen. Nå har vesten mulighet til å gi Kina samme medisin.
Er ikke enig i at Nancy har dårlig timing. Kina har sett at Putler har gått på en smell i Ukr. Jeg tror timingen er perfekt for å vise Kina at USA/vesten vil kunne straffe Kina like hardt på Taiwan.
Det er også politisk bestemt at Taiwan skal «annekteres» innen 2050 - syntes jeg å huske fra en forelesning. Om jeg ikke husker feil er intensjonene mao. ingen stats hemmelighet. (Skal gå gjennom notater for å se om dette jeg skriver holder vann).
Uavhengig har Kina noen fordeler som svært få demokratiske stater har - langtidsplaner som strekker seg i spennet tre til 50 år. Graden av kontinuitet er etter mitt syn vanskelig å konkurrere i mot. Selv Taliban var i stand til å «bekjempe» en formidabel motstander gjennom «you got the watch, we got the time».