AI-video om Vestens sanksjoner
https://twitter.com/ReasonablyRagin/status/1670020729901907969
Det er rett og slett sykt. Dette er også hvordan Russland kjører ting og hvorfor vesten ikke kan la Ukraina komme under putins åk.
Håndfast bevis på at også Kina vet at sanksjonene fungerer. Dersom de hadde trodd at sanksjonene var meningsløs sløsing med vestens politiske kapital og penger hadde de bare latt oss ture frem.
Den største trusselen sanksjonene representerer mot Kina er økende grad av bevissthet rundt selvforsyning i vesten. Kina ser at makten de holder over vesten i form av å kontrollere strategiske verdikjeder glipper.
Handel er en effektiv måte å unngå krig på. Russland mente de kunne slippe unna sanksjoner fordi de kontrollerte gassen til Europa. De trodde ikke Europa ville ta smerten som er skyhøye strøm og gasspriser.
Kina og vesten kan ikke gå til krig før verden evt er deglobalisert om 5-10 år uten en kollaps i økonomiene. Det er hvis verden går i maks fart mot deglobalisering. Det vil koste.
Det verste er hvis det faktisk blir krig.
Siste ti sek er den relevante biten. Å støtte Ukraina vil vise Kina at å prøve å bruke makt for å tegne nye grenser i Østen ikke vil gå.
Så, vice versa, uten bra nok støtte til Ukraina, så får vi snart en ny krig i Østen, med Kina som agressor.
Som https://twitter.com/PhillipsPOBrien sa, man må ikke gjøre samme tabbe med Kina som med Russland. Kina ER faktisk en stormakt, med mye high tech og industri. Best å unngå hele konfrontasjonen.
Hørte på nyhetene i morres at Kina planlegger å bygge en militærbase på Cuba.
Som ventet protesterer amerikanerne.Av hvilken grunn skulle jeg gjerne visst.
Snakk om å møte seg selv i døra.
Egeninteresse. Som er det eneste som betyr noe i praksis.
Skjønner det men etter at amerikanerne har fnyst av russernes protester mot etablering av natobaser nær grensa til russland blir det jo rimelig inkonsekvent.
Prinsipper og moral er primært for å få støtte for politikk innenriks, det er ikke hva som bestemmer politikken. Man handler primært ut fra egeninteresse, og så forsvarer man det med det som gir best uttelling innenriks. Dvs, man handler ut fra realpolitikk men forsvarer det ut fra moralpolitikk. Og det beste er selvfølgelig når disse to gir samme logiske svar - det er både moralsk riktig og i vår egeninteresse. Det gjør det både lett å handle, og få støtte for handlingene fra folket.
Selvsagt er det uakseptabelt for USA at Cuba, Venezuela, osv allierer seg med Russland eller Kina, får atomvåpen, og er innenfor USA sin interessesfære. Det har ingenting med å være konsekvent å gjøre, det har med egeninteresse og at USA er verdens mektigste nasjon. De har makt til å diktere til sine omgivelser hva situasjonen skal være og hva som er akseptabelt, og de bruker den makten.
Men det betyr ikke at moralske argumenter og prinsipper er fullstendig verdiløse. Det viktigste for de fleste politikere er å bli gjenvalgt, eller få partiet gjenvalgt. Sånn sett er det mye vanskeligere å forsvare handlinger som er i egen interesse, men politisk upopulære / umoralske. Som eksempelvis ett nært samarbeid med Saudi-Arabia og andre homohatende diktaturer i midtøsten. Det er i USA sin interesse å ha ett slikt samarbeid, men de moralske argumentene sier at man burde vise avsky og sanksjonere dem i stedet. Det gjør situasjonen mye vanskeligere for de som ville foretrukket at USA handlet mer egoistisk.
Det som gjør moralpolitikk uinteressant å diskutere i de fleste sammenhenger er at alle nasjoner og politikere møter seg selv i døra når de forsøker å argumentere ut fra rene prinsipper, kun moral, “må gjøre det riktige” osv. Fordi det er så mange åpenbare tilfeller hvor man også ser at det er åpenbart riktige ting som bør gjøres hvis man skal være konsekvent, men så er det ikke i egen interesse å handle. Tvert i mot, det er stort sett svært kostbart å gjøre noe og selv om man vinner fram med sitt syn får man ingenting igjen for det som har verdi.
I følge reglene om territorialgrense 12 nautiske mil fra kysten, kan Kina også komme med sine farskip 12 nautiske mil fra strendene i California på samme måte som USA kjører rundt i Asia. Tror ikke amerikanerne ville likt det så veldig godt, men de har kanskje ikke tenkt så langt ennå heller.
Dette er på en måte kjernen av konflikten, USA mener de er i sin rett til å beskytte seg mot de “onde”. Kina mener de er i sin rett til å beskytte seg mot de “onde”. Russland mener de er i sin rett til å beskytte seg mot de “onde”. Definisjonen av “onde” er som regel annen kultur, like interesser. Kina har derfor gått til steder hvor vesten ikke har interesser lengre, Afrika. Vesten ser på det de gjør der og sier “der er det vel ikke noe å satse på?”, men i det lange løp er/blir det et konfliktområde også. Som midtøsten har vært og er lenge tror jeg Afrika mer og mer vil bli proxy-krig territorier, etter hvert som Kina etablerer seg. Men vi får se. Skal ikke si det for sikkert enda.
Nå har jo USA / NATO vært flittige med å henvise til internasjonal rett, rules-based order, nasjonal suverenitet, osv når det gjelder Ukrainas rett til alliansefrihet, osv.
Om det så viser seg at disse prinsippene gjelder for land nær Russlands grenser, men ikke for land nær USAs grenser, så faller jo de argumentene bort.
Da kan man trygt si det som det er - at Internasjonal Rett er den sterkestes rett.
Reglene følges kun av de som ikke er sterke nok til å heve seg over dem.
Man kan jo ta som eksempel The Hague Invasion Act - hvor USA påberoper seg retten til å gå inn med militære styrker og frigi amerikansk personell som f.eks. er tiltalt ved Krigsforbryterdomstolen i Haag.
(Samme domstol som nå har tiltalt Putin, men ingen Amerikansk president, til tross for ca. 1 million drepte i Irak, de fleste sivile, i en krig som ble startet på beviselig falsk grunnlag).
Tilhengere av en internasjonal rules-based order, altså.
Er så Russland fortsatt stormakt nok til å kunne diktere en interessesfære omkring sine grenser?
Skal Kina kunne dominere sin region i kraft av økonomisk og militær makt?
Eller skal det Amerikanske Imperiet være alene med slike supermaktprivilegier?
Dette er noe av bakteppet til konfliktene mellom Det Amerikanske Imperiet (herunder Norge) og Russland / Kina.
Det handler om langt mer enn Ukraina og Taiwan og det lover ikke godt for verdensfreden i årene som kommer.
Er det 175 år siden sist USA var i krig med en av naboene sine?
Hvor lenge har USA sanksjonert Cuba med det formålet å tvinge fram regimeskifte?
The United Nations General Assembly has passed a resolution every year since 1992 demanding the end of the U.S. economic embargo on Cuba, with the U.S. and Israel being the only nations to consistently vote against the resolutions.[1]
Internasjonale regler er fornuftig. Bredere oppslutning om å få slutt på disse sanksjonene enn å få slutt på krigen i Ukraina? Ikke det at dette er like alvorlig, men det illustrerer at USA gjør hva de vil - fordi de har makten.
As of 2022, the embargo is enforced mainly through the Trading with the Enemy Act of 1917, the Foreign Assistance Act of 1961, the Cuban Assets Control Regulations of 1963, the Cuban Democracy Act of 1992, the Helms–Burton Act of 1996, and the Trade Sanctions Reform and Export Enhancement Act of 2000.[2] The stated purpose of the Cuban Democracy Act of 1992 is to maintain sanctions on Cuba as long as the Cuban government refuses to move toward “democratization and greater respect for human rights.”[3] The Helms-Burton Act further restricted United States citizens from doing commerce in or with Cuba, and mandated restrictions on giving public or private assistance to any successor government in Havana unless and until certain claims against the Cuban government were met. In 1999, President Bill Clinton expanded the trade embargo by also disallowing foreign subsidiaries of U.S. companies to trade with Cuba. In 2000, Clinton authorized the sale of food and humanitarian products to Cuba.[4]
William M. LeoGrande summarized that the embargo against Cuba is “the oldest and most comprehensive US economic sanctions regime against any country in the world” imposed over half a century ago. According to LeoGrande, “the embargo has never been effective at achieving its principal purpose: forcing Cuba’s revolutionary regime out of power or bending it to Washington’s will.”[5]
The original purpose of the embargo was to “(make) the greatest inroads in denying money and supplies to Cuba, to decrease monetary and real wages, to bring about hunger, desperation and overthrow of government”.[6]
Men de har all rett til å velge sin egen vei, og sin egen politikk, selvsagt.
Så for all del, Cuba kan sikkert få lov til å velge å alliere seg med Kina og Russland, ha militærbaser, missiler, og alle våpen de ønsker nå. Vi er jo i en moderne tid, vi respekterer lands suverenitet, og eventyr er vakre å tro på.
La oss være litt realistiske: Russland er ikke mektige nok til at vesten / USA frykter dem, og det er grunnen til at man vil ha Ukraina og Georgia inn i NATO og har snakket om det i noen tiår nå.
Og hvis man var naboland med Russland, hadde du ønsket å leve på nåde fra den fascistiske mafiastaten? Selvsagt ikke.
Cuba er litt som nordkorea - Nærmeste stormakt har ikke lyst på alle immigrantene om de åpner opp. (parantes bemerket: skjønner lite av den massive sanksjoneringen som cuba har vært påført nå i nyere tid post soviet)
Dette innlegget ble rapportert og er midlertidig skjult.
Minner om at tråden handler om usa kina. At man misliker usa sin imperialisme er helt ok. Men dette er feil tråd for sånt.
Så i en tråd om USA og Kina, hvor imperialisme er en del av bildet, så kan man ikke trekke sammenligninger til USAs imperialisme?
Hvor er logikken?
Tråden handler spesifikt om usa kina. Og den bryggende konflikten som i stor grad kan påvirke aksjemarkedene og investeringer.
Prøv å hold deg innenfor temaet, finnes sikkert andre plasser du kan hate på usa. Og deres imperialisme.