Dette er en writeup jeg har skrevet, den referer på en måte til dette forumet i tredje person, men det er fordi den skal passe for publikum også utenfor forumet.
Jeg investerer i flere biotekselskaper på børsen. I den forbindelse følger jeg diskusjoner som pågår i den bransjen tett, og spesielt på et investorforum som heter Tekinvestor. I tillegg til å være opptil flere forumtråder for de forskjellige selskapene jeg følger, ble det også opprettet flere tråder dedikert til Covid-19 på dette forumet. Mange av skribentene går igjen i de forskjellige trådene. En av skribentene, som kaller seg @Snoeffelen, har jeg fulgt siden 2016. Han er ikke lege, men jobber så vidt jeg har skjønt i legemiddelindustrien, og går vitenskapelig til verks i sine vurderinger av selskapene. Spesielt takket være Snøffelen fikk jeg opp øynene for noen av biotekselskapene på børsen. Selskaper som tilfredsstiller de tre u-ene, som for eksempel Skagens investeringsprofil er basert på. De er upopulære, underanalyserte og undervurderte. Jeg kjøpte mine første aksjer i PCIB i 2016 for rundt fem kroner aksjen. Jeg har kjøpt flere etter hvert som kursen har økt. Før Covid-19 var de oppe i 82 kroner aksjen, så et stup ned til 28 kroner i den første store dippen i askjemarkedet, før de nå er tilbake rundt 60 kroner. Dette kan jeg takke Snøffelen (og andre) for. Jeg kommer tilbake til Snøffelen.
En annen skribent, @Nocturne, som jeg også har godt inntrykk av gjennom lengre tid, som har fremstått fornuftig og velbegrunnet, dukket opp på Tekinvestor-tråden «Koronaviruset – forebygging og behandling», hvor han skrev om research han hadde gjort om dette, første gang 18. mars, med fokus på forebygging. Han viser blant annet til denne artikkelen: https://www.researchgate.net/publication/47794995_Zn_Inhibits_Coronavirus_and_Arterivirus_RNA_Polymerase_Activity_In_Vitro_and_Zinc_Ionophores_Block_the_Replication_of_These_Viruses_in_Cell_Culture
Den nevner koronavirus spesielt. Nocturne skriver:
«Dette viruset replikeres i cellen via RNA-dependent RNA polymerase (RdRp). Zinc kan være med på å inhibere denne prosessen slik at viruset ikke klarer å replikere i cellen.
Det viser seg altså at Zinc har en god antiviral effekt. Så, er det bare å kjøre på med Zinc da?
Nei, det viser seg nemlig at det er snakk om intracellulær Zinc. Det er nemlig veldig vanskelig å få Zinc, som er positivt ladet, til å entre cellen gjennom cellemembranen, der vi ønsker å ha den for å få bukt med viruset.
Hvordan får man Zinc inn i cellen da?
Det er her Chloroquine kommer inn (…) som en Zink ionophore – og hjelper dermed Zinc inn i cellene. (…) I og med at dette er et reseptbelagt legemiddel så har jeg funnet noen reseptfrie alternativer som kan gjøre noenlunde samme jobb som Chloroquine.»
Dette skriver han om i sin neste post. I følge studier han linker til fungerer Quercetin på samme måte som Chloroquine.
«Quercetin er et av de mest kjente flavonoidene. Flavonoider er en gruppe fenolforbindelser som finnes i de fleste planter. Det finnes mer enn 4500 ulike flavonoider som er kjent. Fra gammelt av har planter med høyt innhold av flavonoider blitt benyttet i folkemedisin mot en rekke forskjellige lidelser. Innunder dette kommer betennelser, allergier, hodepine og forkjølelse.
Quercetin finnes naturlig i matvarer som rødvin, grønn te, løk, epler og bladrike grønnsaker.
Til vårt formål finnes dette heldigvis som et kosttilskudd man kan få kjøpt på den lokale helsekosten.»
Etter denne posten 19. mars, som det tydeligvis var flere enn meg som leste, ble det plutselig vanskelig å få tak i Quercetin på helsekostbutikkene. Foreldrene mine kjøpte den siste boksen der de bor, mens jeg fikk karret til meg de siste restene i Oslo-området. Siden har jeg som forebyggende brukt 500 mg Quercetin og anbefalt døgndose sink, og er frisk og rask. En kamerat tok til seg tipset, og gjorde det samme. Kona hans, som er sykepleier, hadde ikke troen på dette, og lot være å ta noe. Etter å ha vært i kontakt med en smittet kollega begynte hun å utvikle symptomer, og testet positivt etter noen dager. Rundt de tider begynte også hun å ta Quercetin og sink. De hadde bodd sammen som vanlig i ni dager etter at hun begynte å utvikle symptomer (fordi de var sikre på at siden hun var smittet, måtte han også være det) da han ble testet, og testet negativt. Deretter isolerte de seg fra hverandre. Hun ble raskt frisk igjen og er nå tilbake på jobb. Han er tilbake fra karantene og har aldri vært syk. Anekdotisk bevis og på ingen måte statistisk signifikant, men noe er det.
Så tilbake til den opprinnelige skribenten, Snøffelen, som også har fått øynene opp for hydroxyklorokin. For fem dager siden skriver han:
«Svært interessante resultater for bruk av hydroxychloroquine og azithromycin fra Brasil.
pgibertie.files.wordpress.com
2020.04.15-journal-manuscript-final.pdf
756.43 KB
“Results: Of the 636 symptomatic outpatients, 412 started treatment with hydroxychloroquine and azithromycin and 224 refused medications (control group). Need for hospitalization was 1.9% in the treatment group and 5.4% in the control group (2.8 times greater) and number needed to treat was 28 (NNT = 28). In those who started treatment before versus after the seventh day of symptoms, the need for hospitalization was 1.17% and 3.2%, respectively”
“Conclusion: Empirical treatment with hydroxychloroquine associated with
azithromycin for suspected cases of COVID-19 infection reduces the need for
hospitalization (p< 0.001)”
En faktor nær 3 mtp på innleggelser er jo utrolig bra mtp kapasiteten og ressursbruk til et hvert helsevesen i et hvilket som helst land.»
Senere skriver en annen at i India har alle i risikogruppen, samt helsepersonell blitt anmodet om å ta Hydroksoklorokin preventivt. Det skal også være mange i India som går på dette som forebyggende mot malaria, og det skrives om at i India var dødstallene i mars 21 % lavere enn i samme måned i 2019. Det har jo selvsagt også med et lavere aktivitetsnivå i samfunnet å gjøre, som følge av lockdown. En annen skriver:
«Det hadde jo vært interessant om den type bruk var det som skulle til for å la samfunnet fungere normalt videre. I stedet for de tiltakene som er i kraft nå.»
Så trekker Snøffelen fram Chris Martenson, som driver Peak Prosperity. Han har en PhD i Pathology. Jeg har sett noen av hans videoer på YouTube selv, og han trekker fram noen svært viktige ting. Denne kan man med fordel se selv: https://www.youtube.com/watch?time_continue=9&v=rN_YpFhdii4&feature=emb_logo
Den er 40 minutter, så jeg skal trekke ut det viktigste i denne sammenheng. For det første. Martenson sier i en av videoene at han verken tilhører høyre eller venstresiden. Han er opp og ned, sier han, han går etter fakta. En god tilnærming, vil jeg si.
Etter en intro snakker han de første seks minuttene om viktigheten av å bruke ansiktsmaske. Det ble vi jo her i Norge frarådet å bruke i begynnelsen. Sikkert som et påskudd for at folk ikke skulle hamstre, og masker kunne forbeholdes helsepersonell i så stor grad som mulig. Greit nok.
Så går han inn på forskjellen på Case Fatality Rate og Infection Fatality Rate. CFR= dødstall/totalt bekreftede tilfeller. IFR = dødsfall/totale smittede. Mange sammenligner det ene med det andre, og det blir en veldig tankefeil, og som fører til at man bagatelliserer hvor farlig dette faktisk er. Han peker på at ved å sammenligne CFR for en vanlig influensa med CFR for Covid-19 får han at sistnevnte er 40 ganger så dødelig, mens ved å sammenligne IFR får han at Covid-19 er 25 ganger dødeligere. Betraktelig verre enn en vanlig influensa altså. Hvis man hadde sammenlignet IFR av Covid-19 (0,5) med CFR for influensa (0,2), så ser det jo slett ikke så ille ut, men det blir altså helt feil. (Han bruker eksempler fra New York og fjorårets influensa-sesong, som visstnok var en relativt dødelig en, til influensa å være.)
Så går han over til det som er sakens kjerne – hydroxychloroquine. Utgangspunktet hans er at han har sett studier, som han stoler på, hvor det fremgår at dette ser ut til å virke, gitt på et tidlig tidspunkt. Men så, kommer det plutselig en masse skriverier om bivirkninger av hydroxychloroquine – «can lead to sudden cardiac arrest». Så gjør han research og prøver å finne hva risikoen egentlig er. Han ser det refereres til «data», men ingen steder kan han finne kildene til disse dataene. Så går han til kildene om hydroxychloroquine før Covid-19, for dette har blitt brukt mot malaria i sytti år, først en folder fra CDC.
«Who should not take hydroxychloroquine? Great, they are probably going to tell me about those heartpatients right. Oh, this is odd, people with psoriasis should not take it? (…) CDC har no limits on the use of hydroxychloroquine for the prevention of malaria. No limits? I thought this stuff was dangerous.»
Dette holder han det gående om en stund. Kilder post Covid-19 har mye om en «Cardiac QT risk», men ingen «quantification of the risk», men pre Covid-19 så er det rett og slett ingenting om det. Han finner et stort dokument fra WHO fra 2017 – en gigantisk metastudie «The cardiotoxicity of antimalarials», med seksti-sytti kilder bare om chloroquine.
«Lets start with the Key conclusions: Apart from halofantrine, the oral antimalarial drugs, particularly chloroquine and piperaquine, have been used extensively with very few reports of cardiotoxity.»
Men ja, det finnes en dødelig dose av dette også, hvis man tar altfor mye av noe man ikke vet noe om. Så til Conclussions and recommendations.
«1. What is the frequency of sudden death attributable to the cardiotoxity of different antimalarial medicines? Halofantrine has been Associated With >30 sudden deaths attributed to cardiotoxity. This is the only antimalarial considered to have an unacceptable risk. Despite hundreds of millions of doses administered in the treatment of malaria, there have been no reports of sudden unexplained death associated with quinine (som i tonic water), chloroquine or amodiaguine, although each drug causes QT/QTx interval prolongation.»
Mine key takeaways, det viktigste for meg (det som virker så enkelt/opplagt at selv jeg er istand til å forstå det) er den ionoforiske effekten av hydroxyklorokin/quercetin. Siden det første er et legemiddel og det andre er et kosttilskudd, så vil jeg tro at hydroxyklorokin også har andre effekter, uten at jeg helt har fått taket på det. Videre er det tre suksesskriterier i hvert fall for kombinasjonen som jeg bruker.
- Det må tas forebyggende, eller tidlig i sykdomsforløpet. Dersom viruset allerede har fått herje i kroppen, og man skal legges inn på sykehus er jeg sikker på at det har mindre effekt.
- De fleste legemidler vil typisk ha en terapeutisk dose, en giftig dose, og en dødelig dose. Man må sørge for at man ikke overdoserer. Det har vært tilfelle i studier som har blitt publisert som negative til behandlingen, blant annet et på et veteransykehus i USA og en studie i Brasil.
- Hele poenget med hydroxyklorokin/quercetin i denne sammenhengen er at det må tas sammen med sink, fordi det er sink i cellene som forhindrer viruset i å reprodusere seg. (Men det virker som hydroxyklorokin i kombinasjon med azithromycin har effekt også senere i sykdomsforløpet. Sistnevnte er vel antibiotika? Antibiotika fungerer forresten dårligere i Italia enn i Norge fordi de har en mye høyere grad av antibiotikaresistens enn det vi har. Det var noe sånt som 15.000 som døde av antibiotikaresistente bakterier i Italia i fjor, og bare en håndfull i Norge. Det kan forklare de høye dødstallene der, kontra her.
Hva kan det skyldes at noe som tilsynelatende fungerer blir motarbeidet? Det har jeg lurt på selv. Jeg har kommet fram til to svar. Begge kan lett avfeies som konspirasjonsteorier. Det første er at malariamedisinen, eller kosttilskuddet for den del, er generika uten patentbeskyttelse. Ingen legemiddelfirmaer kommer til å tjene spesielt mye penger på disse. De store pengene ligger i å utvikle nye legemidler, eller aller helst en vaksine som hele verden, kanskje til og med vaksinemotstandere kan finne det formålstjenlig å ta. Min andre begrunnelse er at en av de første som frontet behandlingen var Trump, og de fleste som er i mot Trump er også i mot alt som Trump sier. Trump har jo åpenbart ikke funnet på dette selv, men plukket det opp fra sine medisinske rådgivere. Men får han rett vinner han jo valget, mens hvis dette undertrykkes, så er det en sjanse for at han taper det. Det kan være grunn god nok for mange til å undertrykke dette, tenkte jeg.
I følge videoen har jeg vært inne på noe, men Martenson gir en enda bedre forklaring – og det har med det motsatte av integritet å gjøre. Det motsatte av integritet kan være ideologisk rigidhet – «Rigidity of belief.» Han viser videre til studier som sier at ekstreme demokrater og republikanere viser større mental rigiditet i kognitive tester.
«Extreme partisanship on both political left and right is related to cognitive inflexibility.»
Masterson konkluderer med at han tror motarbeidingen av behandlingen har med ideologisk rigiditet å gjøre. Ideologisk rigidhet kan forhindre en fra å se hva som faktisk er sannheten. Polariseringen i USA er rett og slett farlig. Når republikanerne har mulighet gjør de alt de kan for å sabotere for demokratene, og omvendt, og begge sider virker å bli mer ekstreme i sine synspunkter.
Jeg har selv vært journalist i mine yngre år, og har siden også interessert meg for faget. Hver gang jeg vet mer om en sak enn det som står i media, så ser jeg hvor unøyaktige de tillater seg å være. Med clickbait-bonanzaen som herjer, og bare blir enda verre under en krise, hvor jo mer skremmende noe er jo flere klikker seg inn, jo mer penger tjener avisene, er det verre enn noen gang. Man kan rett og slett ikke stole på at man får det fulle og hele bildet gjennom media, og må søke flere kilder for virkelig å kunne forstå hva som foregår i verden. Det er også liten tvil om at norske medier er ekstremt anti-Trump, og dermed sannsynligvis utsatt for den samme ideologiske rigidheten som Masterson beskriver. Jeg vil si at Trump hadde rett i å kritisere både Kina og WHO for håndteringen av dette, men når det kommer fra han skal selvfølgelig det bli feil også.
Jeg er opptatt av sannheten, og jeg er svært interessert i å løse problemer og være til hjelp. Jeg ville ta tak i dette, som Snøffelen og Nocturne satte meg på sporet av, og sette mine ord på det. Derfor denne tekstveggen. Kom gjerne med innspill eller motargumenter, eller forklar nærmere det jeg ikke selv helt forstår. «Når alle tenker likt tenker ingen», står det tagget på strømskap rundt omkring i Oslo. Det er et godt poeng, og jeg håper dette kan bidra til litt tankevirksomhet utenom det vanlige. Hvis hydroxychloroquin/quercetin og sink virker mot Covid-19, så må vi benyttet det, uavhengig av om det er en diktator eller en realityvert av en president som har frontet det, og uavhengig av om sistnevnte vinner høstens valg på det.