I gang igjen etter påskefjellet der løping ble byttet ut med rolige skiturer.
Prøvde meg på litt mer standard 3x2km terskel med målfart 4:43 i følge vdot tabellen og 2 minutter hvile. Det ble litt roligere enn planlagt, men tror det var lurt siden jeg har en ganske treningstung periode bak meg (etter mine mål),
2km rolig
Drag 1: 4:53/km (snittpuls 163)
2 minutter rolig
Drag 2: 4:48 (167)
2 minutter rolig
Drag 3: 4:43 (169)
2km rolig
20 minutter pause
30 min styrketrening
Hva er deres tanker om hva klokka viser kontra tredemølla og hastigheten som vises når man løper på mølle?
Jeg har inntrykk av at jeg er i desidert mindretall, men jeg mener at man kan løpe raskere enn båndet på tredemøllen, bare at det er veldig mye av kraften som er bortkastet og “forsvinner i båndet”. Jeg er helt åpen på at jeg gjerne har feil her, men vil bare forklare situasjonen slik jeg ser det:
Om man ser bort fra at tredemøllene ofte varierer veldig seg imellom, men har fokus på variasjonen i en enkelt. Om jeg løper på 10km/t, kan klokka vise en pace som tilsvarer alt fra 7-12,5km/t. Jo mer effektivt og “riktig” jeg løper, med høy kadens, hofte fremme, korte steg, oppreist holdning, lande riktig, jo raskere viser klokka at jeg løper, på samme hastighet på mølla. Det er ingen tvil om at intensiteten min øker betraktelig, og om jeg skulle ha gjettet hvilken fart jeg løper i, ville jeg tippet helt ulikt, selv om hastigheten er den samme. Det eneste som tilsier at det ikke skal være stor forskjell på hastigheten min, er at mølla hele tiden har stått på samme hastighet. Det er der jeg mener at det går an å løpe fortere enn mølla beveger seg uten å “løpe fra mølla”, simpelthen ved at mye av energien man skaper forsvinner i underlaget og at man gir båndet mer fart i fartsretningen, uten at det påvirker egen fremdrift.
Jeg synes i 19 av 20 tilfeller at det klokka viser av pace stemmer med min subjektive følelse av hvordan jeg opplever “farten” og intensiteten min. Om jeg løper intervalldrag progresivt, blir nesten alltid de siste dragene mine registrert som de treigeste, på tross av at mølla da er på den høyeste hastigheten. Jeg tolker det som at det er teknikken min som forfaller og jeg løper mindre effektivt og med lavere intensitet, selv om farten er høyere.
Jeg er klar over at farten klokka viser er langt fra noe eksakt vitenskap, men i den grad jeg har opparbeidet noen fartsfølelse og kan identifisere hvilken intensitet jeg løper med, stemmer den nesten alltid med klokka, ikke mølla.
Ingen aning, siden jeg ikke løper på mølle, men høres litt lignende ut som den følelsen jeg får på grusvei og all kraften går til å skyve steinene bakover og jeg føler at jeg nesten står stille i forhold til asfalt eller tartan
Løper ikke på mølle men går raskt på høy stigning. Ser stor forskjell i puls på om jeg går med armene svingende fritt i forhold til å holde fast i mølla. Det siste gir betydelig lavere puls. Det skal være lettere belastning på mølle enn tilsvarende hastighet og stigning ute.
Om ikke jeg har feil så tar klokken en steglengde du nylig har hatt utendørs og bruker den. Så om du øker steg frekvens så øker farten selv om hastigheten på møllen er lik. Så når du er sliten på slutten og ikke klarer opprettholde frekvensen, men langer mer ut så går liksom farten ned. Mange har vel litt ulik steg frekvens og lengde på mølle enn utendørs så dermed blir ikke pacing helt lik. Så spørs det jo om du feks har hatt en rolig tur med shufflete jogging, så tror klokken din normal lengde er helt annerledes om du bruker å kun trene på terskel osv. Har selv merket det plutselig endres beregningene. Bruker nå Stryd for å måle møller mot hverandre og jevne ut effort siden de er ulikt kalibrert.
Når jeg normalt sett hovedsakelig trener terskel intervaller ser jo jeg uansett på puls om det blir for hardt eller ikke. Første dragene bør jeg feks ha endel å gå på siden det øker litt for hvert drag så om jeg ikke har feks 10 slag margin etter første drag så skjønner jeg det kanskje må justeres ned i fart.
Hvilken puls går du for? 83-89%?
Jeg har noen konkurranse type løp hvor jeg har tatt i hardt så jeg kan se hvilken puls jeg klarer å opprettholde over tid.
En standard test er Friel testen maksing av 30 minutter hvor snitt for siste 20 er din terskelpuls. Så jeg så feks i ett lengre løp jeg kunne holde 176 over lang tid ene gangen og enda høyere neste gang. Så jeg prøver å holde meg under det nivået der, som man kaller LTHR.
Det varierer veldig fra person til person, så for meg er de tilsynelatende rundt 90-92%, men jeg kan jo ikke vite min reele makspuls uten en super god test. Derfor er det like greit å teste mer i praksis. Men det betyr jeg normalt holder meg under 90% da. Men innimellom er jeg kanskje bare veldig varm og føler at jeg har svært god kontroll over pust og kropp selv om det er i øvre grensen her. Tåler feks høyere puls på kveldstid enn morgen.
Men 80-87% er vel det Marius Bakken anbefaler som safe om man ikke har testet i feltet.
Takk for svar! Dette er en bedre forklaring enn min. Men det er lite å gjøre med nøyaktigheten på selve mølla, siden man ikke kan stole på hverken den eller klokka? Erfaringsvis virker det som det kan være relativt stor forskjell mellom møllene. Er enig i at det nok er steglengden sett i sammenheng med kadensen som er hovedutfordringen, men matematisk får jeg det ikke til å gå opp at farten kan variere med 3km/t (på klokka) på samme mølleinnstilling på grunn av at kadensen reduseres med 10%. Terskelpulsen min er 178 og terskelpace 4:40, og denne kan jeg nå på mølla helt ned mot 6:00 pace, men føler selv jeg løper raskere enn det.
Det er jo sånn sett ikke et stort problem, men nå ligger jeg på rundt 70km i uka, og disse avvikene i fart utgjør ganske store forskjeller tidsmessig, spesielt på rolige turer.
Hvilke løp i sommer er brukerne her påmeldt til?
Har egentlig samme erfaring som deg, men etter å ha installert vifter så gikk pulsen veldig ned tredemølle, mens tidligere kokte jeg over selv i helt ok temperatur siden luften bsr stillestående, luftkvaliteten blir jo heller aldri den samne. Jeg kan løpe en god del raskere utendørs enn innendørs, men differansen ble mindre etter jeg fikk vifte og ikke fikk så overdreven høy puls og opplevd effort på møllen, på fart som jeg utendørs aldri hadde nådd terskelpuls på
Trodde ikke jeg syntes det var psykisk tyngre på mølle siden jeg egentlig liker det godt, men merker nå at bare det å ha fremdrift gir meg litt bedre flyt mtp pusting og steg og sannsynligvis variasjon i muskulatur også. Likevel er nok det temperatur og luft som er killeren for meg, veldig stabil pacing er jo også gull verdt, jeg løper alltid for raskt i starten av terskeldrag utendørs.
Så også for meg er det slik at jeg løper på langt lavere fart på møllen, så jeg bedriver litt testing på akkurat dette nå. Samtidig kan jo også møllen ha 1% eller mer i stigning selv om det står det er på 0%. Det kan du sjekke med en app som måler grader på mobilen, det har enormt mye å si med 0% kontra 1-2%. Det kan alene forklare det gapet du snakker om.
Ikke alle møller er vatret korrekt.
Bruker dere pulsbelte på mølla?
Jeg har Garmin sitt HRM-Pro og det har egne akselerometre som beregner fart og løpsdynamikk ut fra overkroppens bevegelser. Kalibrerer det innimellom hvis litt off, og jeg løper sammenhengende. Syntes det treffer veldig bra etter både fart og opplevd intensitet. Pulsen er ofte høyere på meg og pga luft og varme
Har faktisk ikke brukt HRM 600 til det ettersom jeg har ikke ny nok klokke, nå kan jeg bruke Stryd så da måler den for meg.
Men bruker alltid pulsbelte så lenge det er mulig. Men jeg trener enten rolig eller terskel i all hovedsak, så bruker puls på begge deler. Men løper jeg sakte på møllen vet jo jeg hva som er rolig, men liker uansett å se på puls for å ha dataen til å analysere form over tid osv.
Jeg synes klokken i seg selv er for ustabil på puls og skal skaffe meg et pulsbelte. Å nerde litt på puls gir meg motivasjon til å fortsette løpetrening selv om jeg ikke har noe annet mål enn å bli bedre på løping. Er det noen som har sterke meninger om garmin hrm200 vs 600. Er det noe dere som har 600 ikke kunne vært foruten?
100% enig.
200 måler kun puls, altså ikke fart / distanse på mølle f.eks.
600 måler forskjellig løpsdynamikk / løpsøkonomi i tillegg - som også er gøy og nyttig nerde litt på innimellom.
Gode poeng! Jeg er jo en person som blir vanvittig fort varm, og det hjelper ikke at jeg munnpuster under rask løping. Jeg løper i shorts og tynn ulltrøye ute hele året, og opplever da en “letthet” under løpinga når det er kjølig ute, hvor løpingen kjennes mye mer energieffektiv ut. De har faktisk noen stående vifter plassert rundt der jeg trener, så skal teste med den neste gang + måle grader på møllen.
Som nevnt tidligere, er jeg en person som aldri vet hva pulsen min er, for jeg gisper aldri etter luft eller hyperventilerer, og føler jeg kjenner på en annen utmattelse enn folk flest. To identiske økter kan gjennomføres med snittpuls på 140 og 182, uten at jeg merker så mye forskjell annet enn kanskje kroppstemperatur. Det er mer en sakte fysiologisk- og mental kollaps, som resulterer i at jeg slutter å jogge på grunn av ubehaget jeg etter hvert ikke “klarer” å holde ut. Er egentlig usikker på om jeg har veldig god eller dårlig evne til å tyne meg. Jeg får egentlig alle symptomer på å være dehydrert, selv om jeg drikker 4 liter vann med salt til dagen. Muskulær utmattelse og “melkesyre” er noe jeg opplever svært sjeldent. Og så svetter jeg som et geitehelvete. Jeg svetter mer av å jogge i sone 2 i 10 minutter enn min kjæreste gjør av å ta badstu i 30 minutter. Jeg får nesten dårlig samvittighet overfor de som er rundt meg.
Om jeg skulle tenkt litt mer alternativt og helhetlig rundt situasjonen min ( med min MTHFR-mutasjon tatt i betraktning), vil jeg egentlig tro at det handler om begrenset evne til å kvitte meg med avfallsstoffer, hvor aktivitet frigjør dem, men flaskehalsen er å kunne skille dem ut, så alt jeg oppnår er at det hoper seg opp.
Årets første 10k i går. På grund av usel GPS så ble det litt lengre, typ 10,3.
Knæna høll skapligt, men tiden dårlig, 1:08. Ikke bra. Men må vel kjøre mer løpning før at sterke opp knæn og sånn. Kondisjonsmessig føltes det OK frem til km8. Etter det gikk det tungt.
Puls på 155-160 nesten hele veien, hvilket er bra. Borde jo gi viss trening, tenker jeg. Hele poenget er å ligge på ganske høy puls under litt lengre tid (en time eller så).
Merklig at kondisjonen ikke er bedre. Jeg synes jeg har trent “greit” hele vinteren. Gjorde årets første riktige tur opp Hvittingen i mandags. Akkurat under 40 minutter og ***** hva tungt det går på slutten. Siste kneiken på 1,5 høydemeter føles supertung! Men denne turen er mer jogging + at jeg går opp den bratteste delen.
Jeg ble ekstremt andpusten i begynnelsen men det gikk over når jeg fikk litt mer volum og vant til løping så det at man ikke blir så andpusten at man gisper etter luft tror jeg er naturlig siden du løper en del. Men at du hverken får melkesyre eller blir muskulært trøtt, hva er det egentlig som begrenser deg da? 
Jeg prøver meg på noen easy runs men pulsen er litt for høy selv om jeg følger vdot pace. Tenker at den kommer ned med flere sånne turer
15 april: 10km 5:40/km 155bpm 52 (polar running index)
17 april: 10km 5:43/km 150bpm 53
Såvidt jeg forstår av ketose, så kan du der holde et moderat tempo veldig lenge, men hvis du prøver å holde et høyt tempo lenge, så vil du brenne opp det du har av glykogenlager i musklene for fort og få en dau response fra kroppen.
Hadde du droppet ut av ketose og over i karb-fueled, så vil jeg tro du hadde kunne holde en høyere maksfart på bekostning av hvor godt du føler deg på mer moderat fart.
Zach Bitter
- Has run marathons roughly in the 2:30–2:40 range
- Often cited as one of the fastest low-carb adapted endurance athletes
- Important: even he typically uses some carbs strategically , not strict keto all the time
Han har tydeligvis funnet en måte å kombinere de to tingene. (Såvidt jeg forstår, så driver han mest med ultraløp hvor ketose nok er absolutt beste strategi.)
Det høres sikkert teit ut, men det oppleves nesten som en depresjon. Jo lenger jeg løper, jo mer deprimert blir jeg. Når jeg starter er alt helt fint, og jeg føler meg veldig bra etter at jeg stopper. Jeg klarer ikke å få hjernen til å holde kjeft om at jeg egentlig bare kan stoppe når jeg vil, så det bare bygger seg opp en enorm følelse av kaos og et mental ubehag, som jeg ikke klarer å adressere kroppslig. Det eneste jeg føler på er at “maskineriet” blir overopphetet.
Mye mulig du er inne på noe. Skal forsøke å legge til karbo etter hvert 