En annen ting, er det noen andre enn meg som opplever å gå OPP i vekt av å løpe?
Tidligere når jeg løp en del så gikk vekten min opp, og den gang tilsa jeg det løpingen.
Når har jeg løpt et par måneder og vekten snur atter opp igjennom
Innbiller meg selv at kroppen min binder opp mye mer vann når jeg løper mye.
Jeg blir mer sulten av å trene og binder mer vann og legger litt på meg. Må passe litt på å ikke bare lesse på. 
Jeg hadde sjekket med legen om astma medisin for å åpne opp luftveiene dine
Vanskelig å svare på uten å vite hvor mye du spiser, men jeg opplever løping som en aktivitet som fort kan påføre kroppen en påkjenning som gjør at den kan svare med å både tviholde litt på fett og fører til perioder med opphopning av vann.
Nå «tror» jo ikke jeg at kalorier inn vs ut forklarer alt. Vil tippe du kan gå opp i vekt selv med økt aktivitetsnivå som overgår det økte kaloriinntaket, om det du legger til består av mye fruktose.
Har du vurdert en vekt som måler fett, muskler og vann i kroppen? Finnes mange modeller, kan være kjekt med en som er kompatibel med f.eks. løpeklokka du så får du alt i samme app.
Selvfølgelig ikke like nøyaktig som f.eks. en Dexa scan men jeg syns den gir nok indikasjon til min bruk. Jeg har en eldre modell fr Withings.
Helt normalt. Kroppen kan fort legge på seg 1-3 kg.
Gi det 6 uker og mål på nytt.
Kan fint innta 1-1,5 liter væske etter løping uten noe særlig pissing.
Antar dette absorberes i muskel og fettvev.
Skal sies at jeg ikke har økt kaloriinntak nevneverdig heller etter jeg begynte å løpe.
Ja, og gidder ikke løpe noen konkurranser utover Holmenkollenstafetten i mai og slutten av april på grunn av det. Kombinasjon av tabletter, nesespray og øyedråper hjelper mye, og nok til at det går greit å trene. Terskelfarten kan imidlertid reduseres med opp mot 30 sekunder på det verste, pga tett nese og lunger. Så må bare akseptere at dagsform varierer mye og ikke binde seg til en ønsket fart på intervaller
Ja, hvis jeg har overskudd nok til å løpe i pollensesongen så føles ofte flatmark som bakkeløp.
Sliter litt med en lett irritasjon på innsiden av kneet, bak i knehasen.
Noe med erfaring fra dette? Fant dårlige svar på internett når jeg googlet
Akkurat den har ikke jeg fått enda, men generelt virker det som små irritasjoner nesten er en del av gamet 
hvis jeg kjenner noen irritasjoner prøver jeg å enten ta ned volum eller intensitet et hakk eller to.
Ellers virker jo dette med stiløping ganske lurt med tanke på å variere belastningen.
Hvis det er en stund siden du har løpt, og har økt aktivitet nå, så kan det være at senefestene dine er litt misfornøyd med slag. Har vært borti det selv, men er ingen ekspert altså.
Da er det vel gradvis økt belastning veien å gå, sakte men sikkert.
Nok et spørsmål angående terskeløktene mine: Jeg prøver egentlig bare å lytte til kroppen for å sjekke hvordan det går, så jeg er klar over at de doble terskeløktene mine er too much. Fant ut at jeg skulle løpe drag på 1km.
Relevant info:
Terskelfart 04:25
Terskelpuls 179
Første terskeløkt skal jo være litt lettere pga tidlig på dagen, men tok økta på feelingen. Jeg hadde pauser på 60 sekunder. Om man tar tidspunkt, varighet på løpsdrag og pause mellom dragene i betraktning, vil jeg tippe en fornuftig økt, etter boka, hadde vært 6 x 1km @ 04:35 pace(?). Det jeg endte opp med var 10 x 1km @ 4:20 pace. Altså over terskelfart, i kombinasjon med korte pauser og tidlig på dagen, så økta er jo i utgangspunktet for hard. Resitusjonstiden min ble 30 timer, og økta føltes ganske enkel ut. Jeg kunne ha gjort det dobbelte. Pulsmessig var jeg såvidt oppe på terskelpuls, målt med pulsbelte.
Spørsmålet er da; på tross av at dette på papiret er en for hard økt, er det egentlig det? Jeg skjønner jo at man må se på totalen, men dette er den klart tyngste dagen i løpet av en uke, så de andre øktene er ikke noe problem.
Til den andre terskeløkta i dag tenkte jeg å ta 15 x 400 meter, med 30-45sekunder pause, på 4:12 pace. Håper da å totaltsett ende på under 70 timer restitusjon etter en dobbel terskel-dag.
Har begynt å spise før jeg har terskeløkter nå, og foreløpig fungerer det fint. I dag hadde jeg en boks med sardiner og en daddel med en stor smørklatt i. I tillegg hadde jeg eksogene ketoner (inneholder også salt og mineraler) med meg som jeg drakk i pausene.
Endte med 15 x 400 meter @ 4:16 pace. 55 timer restitusjon.
Synes det ser fornuftig ut 
så lenge du passer på at du har en kontinuerlig periode med lett arbeid i løpet av uka
Om du ser på vdot: 4:20 er terskelfart på 1km drag om du løper halvmaraton på 1:33 og du er kanskje rundt der nå?
Interessant opplegg du har, absolutt ganske krevende oppsett.
Jeg tenker som så; du kan gjerne føle at du fint mestrer dobbel terskeløkt i løpeopplegget ditt. Tipset de «proffe» kommer med, handler om hvordan man får inn mest volum, samtidig som man senker sannsynligheten for skader. Ditt opplegg har nok høyere risiko for skader enn mange er komfortabel med. Det kan veldig godt være at det funker fjell, og du får stor fremgang, men du er nok mer skadeutsatt over tid enn de som begrenser seg noe mer.
Uansett, kult å følge, og lykke til med opplegget! 
Edit: er terskelpulsen din så høy? Heftig makspuls.
1:35:30
Ja. Makspulsen min har falt fra 205-210 ettersom formen har blitt bedre, men er nå på 195-200.
Antageligvis handler det i alle fall delvis om at du ligger på en lavere prosent av din fysiologiske makspuls (hovedsakelig bestemt av alder og genetikk ifølge det man kan lese seg til i hvert fall)
Hadde makspuls senket seg etterhvert som formen blir bedre ville det vært like vanskelig og holde seg i riktig sone ved lav intensitet som når man er nybegynner. Som Holmes skriver er makspuls mer fysiologisk bestemt, og når formen blir bedre kreves mer og tyngre arbeid for å nå dit.
Jeg synes det med puls generelt er komplisert, for mitt inntrykk er at det er en veldig forenkling som ofte kommuniseres. Dette betyr ikke at det dere sier ikke stemmer, for det tror jeg absolutt at det gjør. Jeg synes bare at det er rart at faktorer som ofte blir ansett som indikasjon på god helse og potensial, overraskende ofte finnes hos personer med dårlig helse.
Hvilepuls for eksempel; jeg har ikke tellingen på hvor mange personer jeg har hørt komme fornøyd fra legen for å fortelle at de har hvilepuls som en toppidrettsutøver og at legen mener de er i god form. Felles for de fleste av dem er at de er i ganske dårlig form. Min mor er en av dem som får denne beskjeden, og hun har en rekke ting som vitner mer om at hun har et dysregulert nervesystem og en kropp som jobber overtid for å holde henne gående. Andre eksempler er venner som er 30kg+ overvektige som får beskjed om det samme. Selv om lav hvilepuls kan være positivt, tror jeg også at det kan skyldes dårlig regulering, hormonell ubalanse, lavt stoffskifte, mineralmangel og en kroppslig kompensasjon forårsaket av uhelse. For meg virker det rart av en person kan slite med blodtrykk, overvekt, astma, allergier og pust generelt, og samtidig ha hvilepuls som (og av samme grunn som) en toppidrettsutøver. Det er ingenting som tyder på at kroppene deres er i en tilstand som er “low maintenance”. Alt dette er jo prakteksempler på autominnmune lidelser og en kropp som er i ubalanse.
Makspuls; Haakenstad jobbet tidligere som idrettsfysiolog på testlab, og merket fort at personer med kompleksPTSD hadde notorisk høy makspuls og at det handlet mest om dårlige regulering av nervesystemet, som også gjorde seg gjeldende med manglende vagus-brems på pulsen i andre situasjoner. Så kan man jo si at makspuls er utelukkende fysiologisk bestemt og at en person med dårlig regulering av nervesystemet vil befinne seg i øvre sjikt av sitt makspotensiale og lett få en høy makspuls, men jeg savner personene med dårlig regulert nervesystem OG normal/lav makspuls. Det kan absolutt være at personer med høy puls er mye mer disponert for angstlidelser og traumer (som egentlig er logisk), og at man dermed allerede har ekskludert ut mange av de som har normal verdier. Det er også mulig at i en hverdag hvor man bombarderes av stress og panikk, på den positive siden får inn mye ufrivillige “trening” (blokker med høy puls gjennom “panikk”) som har positiv virkning på kapasiteten deres.
Den løpegruppa jeg er med i består hovedsakelig av barndomskamerater som jeg kjenner mye av bakgrunnen til, og om jeg skulle sagt en ting som virker å være ganske predikerende for deres makspuls (og vo2max), er det antall diagnoser og emosjonell bagasje. Vi er en gjeng på 40år+, hvor de fleste er i ganske dårlig form, og jeg med en vo2max på 54 ligger på snittet i gjengen. Vi har også noen som er i tydelig god form, to stykker som har løpt hele livet og en som har vært aktiv hele livet og nettopp begynt med løping. I tillegg har du meg som sånn sett er i god form nå, men hvor utholdenhetstrening knapt nok har vært tilstedeværende før de siste to årene. Alle disse tre har en lavere makspuls enn oss andre, og selv på en konkurranse hvor sistnevnte tok seg så mye ut at han kollapset og måtte ha medisinsk hjelp, hadde han en puls perioden før han kollapset som var under min gjennomsnittspuls i det samme løpet (183).
Jeg er egentlig ikke uenig med noen og har ikke noe veldig poeng med det jeg skriver. Etter at Haakenstad gjorde meg oppmerksom på koblingen mellom makspuls og traume, klarer jeg ikke å “u-se” dette, og det stemmer veldig godt med mine observasjoner. Sånn sett tror jeg at utholdenhetstrening kan være en undervurdert måte å bedre autonom dysfunksjon hos personer som sliter med dette. Om noe opplever jeg kanskje at tidligere makspuls er et tilbakelagt kapittel, hvor den eneste måten jeg kan oppnå den igjen på er å forfalle fysisk. Min høyeste pulsregistrering den siste perioden er 193. Da følte jeg at jeg ga alt og klarte såvidt å holde meg på beina. Tidligere hadde jeg 190-200 i puls på rolige turer, hvor jeg kunne prate helt uanstrengt og føre en samtale gjennom hele økta. Jeg ser liksom ikke for meg hvordan jeg skal klare å oppnå den samme pulsen nå.
Har ca 44 i hvilepuls og har hatt det mer eller mindre i alle år. Har bra blodtrykk, LDL/HDL, ingen allergier (men har en hals som blir ekstremt lett irritert, så går nå på astmamedisiner). Tenker i utgangspunktet kroppen min er i balanse, men at det altså er genetikk som gir meg lav hvilepuls. Moren min og den ene søsteren min har også lav hvilepuls uten å være i noen superform.
Var syk for ca 1,5 år siden, høyt blodtrykk og hadde da hvilepuls på 65. En helt normal hvilepuls, men altså 20 over der jeg skal ligge. Det var sykdom+stress og ga seg først etter ca 2 måneder med nesten fullstendig hvile.
Jeg tenker man burde se an hvilepuls på samme måte som man burde se an BMI. Noen kan han BMI på 20 og være sunne andre kan ha BMI på 27 og være sunne. Meg på BMI 27 er bælfeit. en kompis av meg er nær døden på BMI 20.
