Regner med noen på PCIB småprat sørger for å tipse artikkelforfatter om at vi har et norsk selskap som burde vært nevnt 
God helg !
Ser ut som PCIB har truffet bra med forskningen de har satset på. Vi venter bare på kommersielt gjennombrudd for teknologien.
Link: mRNA vaccine for cancer immunotherapy | Molecular Cancer | Full Text
mRNA vaccines have become a promising platform for cancer immunotherapy. During vaccination, naked or vehicle loaded mRNA vaccines efficiently express tumor antigens in antigen-presenting cells (APCs), facilitate APC activation and innate/adaptive immune stimulation. mRNA cancer vaccine precedes other conventional vaccine platforms due to high potency, safe administration, rapid development potentials, and cost-effective manufacturing.
There are four types of cancer vaccines, including tumor or immune cell-based vaccines, peptide-based vaccines, viral vector-based vaccines, and nucleic acid-based vaccines [7]. Nucleic acid (DNA- or RNA-) based vaccine is a promising vaccine platform for multiple reasons. Firstly, nucleic acid vaccines allow simultaneous delivery of multiple antigens covering various TAAs or somatic tumor mutations, eliciting both humoral and cell-mediated immune response, increasing the likelihood of overcoming vaccine resistance. Secondly, unlike peptide vaccines, nucleic acid vaccines can encode full-length tumor antigens, allowing APCs to simultaneously present or cross-present multiple epitopes with both class I and II patient-specific human leukocyte antigen (HLA), thus are less restricted by the human HLA types and more likely to stimulate a broader T cell response [8]. Ultimately, nucleic acid vaccines are non-infectious, free of protein or virus-derived contaminations during production, and are thus considered well tolerated for both prophylactic and therapeutic applications
In additional to non-viral deliver system, naked mRNA has been directly injected i.d. or intranodally as anti-cancer vaccine or ex vivo loaded into DCs for cancer vaccinations. The naked mRNA vaccines and DC-based mRNA vaccines have been widely evaluated in clinical trials with some optimistic therapeutic outcome for cancer treatment.
Etter litt mere graving dukker det opp noe spennende som kanskje er diskutert før(?) .
Jeg tillater meg å poste den evt igjen, om det er ukjent for noen.
PCI Biotech har en ny søknad på gang – jeg velger å kalle denne PCI-mRNA
24 Jan, 2019 leverer PCIB patentsøknaden inn.
Dere husker Mr Høgset sin presentasjon ifm SMi RNA Therapeutics 10-11 February 2021 hvor AZ data ble delt?
25 Feb, 2021 velger PCIB å offentliggjøre patentsøknaden. Normal praksis er å holde en søknad utenfor offentligheten opp til 18mnd. PCIB velger i dette tilfelle å offentliggjøre søknaden tidligere. Det som skiller seg ut i denne søknaden er at det er kun Mr Høgset som er oppført, ikke vår kjente støttespiller i Zurich.
Et lite utdrag fra en spennende patenttekst:
In the work leading to the present invention, a specific and new protocol for light-induced mRNA delivery resulting in site-specific protein production has been developed . We show for the first time that potent light-induced protein production is achievable by combining mRNA transfection and PCI. Importantly, we have developed a protocol that is controllable in a time- and site-specific manner. Furthermore, the method avoids the use of transfection agents and the side effects caused by those agents.
The method of the invention is particularly advantageous because it is not a complex method and may be used with a variety of mRNA molecules and target cells/locations. Furthermore, the timing and location of irradiation to release the molecules may be controlled such that it is released only at the time and location that is desired to achieve the required effects. As such, exposure of cells to the various components is minimised, and undesirable side effects are minimised . This is in contrast to the standard techniques for mRNA delivery, where it is not possible to control the timing and location of the release of the various components without the use of targeting agents (which add a further level of complexity).
As described in the Examples herein, a specific protocol has been developed in which very low levels of photosensitiser (approximately 25 to 25,000 times lower than in standard protocols) is used to achieve mRNA delivery. To the best of our knowledge, this is the first teaching of successful (naked) mRNA delivery in vivo using a PCI method .
The mRNA is not associated with a carrier or other molecule, i.e. is not bound or conjugated to or carried by any other component to aid its internalization. Such association includes any connection whether by binding, steric entrapment or other method that connects the molecules together so that they would remain associated under appropriate conditions. Thus no transfection agent or carrier is used. In this sense, the mRNA that is used is naked, i.e. free of associated molecules affecting its internalization. The photosensitising agent that is used with the mRNA in methods described herein does not constitute a carrier or transfection agent for the mRNA.
The wavelength of light to be used is selected according to the photosensitising agent to be used. Light of a wavelength effective to activate the photosensitising agent is able to elicit the production of reactive oxygen species on exposure of the photosensitising agent to that light. Suitable artificial light sources are well known in the art, e.g. using blue (400-475 nm) or red (620-750 nm) wavelength light. For TPCS2a, for example, a wavelength of between 400 and 500 nm, more preferably between 400 and 450 nm, e.g. from 400-435 nm or 420-435 nm, and even more preferably approximately 435 nm, or 435 nm may be used. In the alternative, red light may be used to ensure deeper light penetration, e.g. for tumour tissue. In this case a wavelength of 620-750, e.g. 640-660 nm may be used. Where appropriate the photosensitiser, e.g. a porphyrin or chlorin, may be activated by green light , for example the KillerRed (Evrogen, Moscow, Russia) photosensitiser may be activated by green light.
The expressed polypeptides may act directly in a therapeutic manner (e.g. a cytotoxic molecule) or may initiate a therapeutic response, e.g. a therapeutic immune response. Particularly preferred diseases, disorders or infections to be treated include cancer, cardiovascular disease, autoimmune diseases, cystic fibrosis, neurodegenerative diseases such as Huntington’s disease, Alzheimer’s disease and Parkinson’s disease, viral infections such as influenza, hepatitis (e.g. B and C), HIV and herpes, infections with intracellular or extracellular bacteria, such as in tuberculosis, leprosy, chlamydia, listeria, legionella and cholera and infection by E. coli, P. aeruginosa, S. aureus, Streptococcus spp., N. meningitidis and S. pyogenes , infections by parasites, e.g. in malaria and leishmaniosis and other diseases, disorders or infections discussed herein.
The in vivo uses may be divided into protein therapy, immunotherapy and gene therapy methods.
In protein therapy methods , the mRNA is used to produce a protein that the patient is lacking, e.g. because of an inherited mutation or reduced expression, or which would have a therapeutic effect. In one alternative, this could be e.g. an enzyme, a peptide hormone, a cytokine, a growth factor, a blood clotting factor (in bleeding disorders) or other important proteins. In this case an mRNA encoding the missing protein is delivered to suitable cells in the body (for example in the skin, muscle, liver etc.) so that these cells produce the missing protein that will either act inside the producer cell (e.g. if the mRNA encodes an intracellular enzyme), locally (e.g. to produce a growth factor in a certain tissue) or systemically (e.g. to produce a missing blood clotting factor or a peptide hormone).
In immunotherapy methods the expressed polypeptide is used to generate a therapeutic immune response. This may include prophylactic or therapeutic vaccination methods. Such methods may be used to treat infectious diseases. For example, prophylactic vaccination may be used in which a relevant antigen is used prior to exposure to the infectious agent to generate adaptive immunity to subsequent exposure. Preferred target infectious diseases are typically diseases in which T-cell responses are important. Examples include: viral diseases such as influenza, hepatitis (e.g. B and C), HIV, Herpes and many other viral infections; infections with bacteria (intracellular or extracellular), such as in tuberculosis, leprosy, chlamydia, listeria, legionella and cholera and infection by E. coli, P. aeruginosa, S. aureus, Streptococcus spp., N. meningitidis and S. pyogenes , and several other infections; infections by parasites, e.g. in malaria and leishmaniosis. Appropriate antigens are selected to generate a prophylactic immune response and the encoding mRNA used in methods of the invention.
Gene therapy methods may also be used. As referred to herein gene therapy methods are considered to be methods which introduce or modify one or more gene within a subject or modify the expression of one or more gene in a subject. Thus, by way of example, the mRNA may encode a polypeptide that would assist in altering the subject’s genome. Thus, for example, mRNA which encodes enzymes useful in sequence-specific modification of the chromosomal DNA in the target cells may be used, e.g. to corrected a mutated gene or to insert a copy of a non-mutated version of a disease-causing mutated gene. Examples of such enzymes include Cas9 (CRISPR technology), zinc finger nucleases, transcription activator-like effector nuclease mRNA (TALEN mRNA) and site-specific recombinases. As necessary, in some cases the mRNA would be used together with a “donor DNA” e.g. to insert the “correct” DNA sequence to correct a mutation, in other cases the mRNA may be used alone, e.g. for inactivating a gene. In preferred aspects, the method may be used to treat Huntingdon’s disease, cystic fibrosis and other inherited diseases.
Patentsøknaden inneholder hele 27 clames
Dette er en veldig gjennomført patentsøknad som baserer seg på omfattende testing
Hej Logdec
Tak for denne og helt ok at poste igen.
Selv om noget i tidernes morgen er postet - er en så lang, men uhyre god og meget væsentlig Patent ansøgning nok noget af det, nok en ting mange af os, der kunne være sprunget nemt hen over. (I al fald havde jeg ikke gennemgået denne…)
Der er rigtigt mange interessante beskrivelser i denne, også nogle der stiller lidt spørgsmål - og kunne godt lige tænke mig at fremhæve disse to punkter.
**"""Som beskrevet i eksemplene heri, er det utviklet en spesifikk protokoll der svært lave nivåer av fotosensibiliserende (omtrent 25 til 25 000 ganger lavere enn i standardprotokoller) blir brukt for å oppnå mRNA-levering. Så vidt vi vet er dette den første læren om vellykket (naken) mRNA-levering in vivo ved hjelp av en PCI-metode…"""
Syntes jeg på et tidspunkt havde læst noget omkring at PCIB havde visse udfordringer når der skulle sammenlignes resultater i In vitro og in vivo - er disse eksempler beskrevet her, første gang at PCI har bevist dette In Vivo…?
“”“Dermed blir ikke noe transfeksjonsmiddel eller bærer brukt. I denne forstand er mRNA som brukes naken, dvs. fri for tilknyttede molekyler som påvirker dets internalisering. Fotosensibiliserende middel som brukes med mRNA i fremgangsmåter beskrevet her, utgjør ikke en bærer eller transfeksjonsmiddel for mRNA.”""
Se må metoden vel blandt andet også have en ekstra stor påvirkning for evt. bivirkninger, ment således at de bliver meget mindre - eller er der eventuelle ANDRE ting der kan spille ind omkring bivirkninger ved brug af PCI metoden…?
Man må sige at hele denne del patentet du via teksten deler her Logdec - også set i forhold til at patentansøgningen indeholder hele 27 claims - i den grad viser at PCIB på INGEN måde, bare sidder tilbagelænet og venter på indrulling af realease, men i den grad arbejder med videreudvikling af PCI metoden - det giver en vis tryghed… 
Fint funn, @jovial
Artikkelen i Teknisk Ukeblad har dessuten henvisninger til flere andre interessante artikler innenfor emnet bioteknologi.
Tidsskriftet er generelt dyktig når det gjelder popularisering av vitenskapelig stoff innenfor “vårt” område. Det har vi også sett tidligere.
Legg ellers merke til kildehenvisningen til artikkelen om immunforsvaret (eller kanskje riktigere; de to immunforsvarene vi alle har).
Kilde: Cellebiolog og seniorforsker ved Institutt for kreftforskning ved OUS, dr. philos. Pål Kristian Selbo. Han samarbeider med PCI Biotech for å utvikle lys-baserte metoder for å øke effekten av vaksiner.
Postene her i denne tråden den siste måneden har jeg ikke fått med meg. Dette mRNA patentet ble først publisert 1. august 2019 som et WO patent, før det gikk inn i nasjonale faser, og nå altså som et av de siste landene er publisert i USA. Det er tidligere publisert i nasjonale faser i EU, Canada, Australia, New Zealand, Brasil og Kina. Det er altså ikke noen “timing” av dette i forhold til det innlegget Høgset holdt på konferansen i februar.
Det er ingen tvil om at dette patentet ligger til grunn for den testingen som har blitt gjort i samarbeid med AZ, men det har vært diskutert her på forumet (med start i denne posten til @Lothian PCIB: mRNA er i vinden - #164 by Lothian) hvorvidt patentet er et resultat av denne testingen eller motsatt. Jeg mener at det er motsatt, fordi man kan dedusere at i hvert fall det vesentlige er utført på Radiumhospitalet, og det ellers ville vært ulogisk at ikke AZ hadde fått et medeierskap i patentet.
− Mitt beste gjett er at dosen er syndebukken, sier forskeren ved Tübingen University Hospital til Nature
Mengden mRNA i den nye vaksinen var nemlig mye lavere enn i de to som allerede finnes på markedet.
Grunnen var at høyere doser ga mange bivirkninger.
Men med en såpass lav dose kan det ha gitt dårligere effekt.
Reposter FiloDs innlegg her. Interessant artikkel. Noen som har fulgt Moderna og BioNTech? Burde jo finnes potensiale i disse…
meget interessant.
Håper PCIBs patenter virkeliggjør drømmen vår. Disse patentene kan bli effektive stoppere for selskap som biontech , et selskap som tidligere var en av våre samarbeidspartnere preklinisk og som i dag står for virkeliggjøring sammen med pfizer ( eller noe sånn) av vel verdens mest effektive mRNA vaksine , covid 19.
PCIB sitt slagord på sin hjemmeside:
Enabeling intracellular delivery.
Hvorledes skal PCIB bli mere synlig?
Moderna har den beste historikken, men er såklart dyrest
Moderna nå i forsøk med mrna på influensa:
Merkelig at PCI Biotech sin mRNA teknologi ikke prises til annet enn 0 både i analyser og i markedet. Spesielt når en ser behov for leveringsteknologi og gjennombrudd den seneste tid for mRNA. Det er enorme ressurser som nu ser ut til å kanaliseres til denne teknologien fra både fjern og nær.
Kult. Tror Moderna har utviklet 6 av 10 mrna vaksiner kjent i verden før covid.
Disse kom såklart aldri lengre enn fase 1 og 2. Jeg skjønte tidlig at de var muligens best in Class.
Men er en idiot på aksjer og nå har aksjen gått fryktelig mye. Håper den faller ned til 150 igjen en vakker dag
Det er vel derfor du sitter i Pcib.
Vi er på bunn, men kunne egentlig like gjerne vært på Topp👍
Aksjonærer som har satt seg inn i selskapet sitter rolig, for de ser Galskapen mtp dagens prising.
Potensialet er Enormt🍾
Ja potensialet hadde vært enormt med en annen og langt mer fremoverbøyd ledelse med gode kvalifikasjoner innen kommersialisering.
Delvis enig, men det er ikke lenger lett å holde seg ajour mtp at det under svikter:
«Et generelt mål er kontinuerlig å forbedre markedets kunnskap om og forståelse for selskapets drift»
Synes rett og slett denne jobben gjøres til terningkast 1 av PCIB.
Dette har aksjonærmassen klaget på i lang tid, uten at vi ser endringer til det bedre fra selskapets side.
«Like viktig som å gi informasjon om selskapet til markedet er det å formidle markedets syn på selskapet tilbake til styre og ledelse.»
Synes aksjonærene nå fortjener en generell orientering, hvor det formidles status på strategi og omfang av teknologien i fremtiden. Det ble ekstra ille denne gangen, når heller ikke PW hadde sist Q. Lyspunktet var at sjefsforsker AH stilte i podcast, og viste seg kanskje å være den største IR kapasiteten i PCIB?
Ja, se på NANOV
Sanofi har blitt nevnt tidligere her som mulig interessent av mRNA teknologi.