– Å leve med høye strømpriser er noe av det beste vi kan gjøre for Ukraina. Nordmenn og norske bedrifter må slutte å klage på dyr strøm. Ved å uttale dette offentlig får vi oppmerksomhet og bidrar til en enda mer polarisert og ræva debatt, noe som er viktig for oss, sier Indra Øverland, leder for NUPIs gruppe for lite gjennomtenkt forskningskommunikasjon
Always look at bright side……
Veldig enig med Stephansen her. Vedum blir mer og mer avkledd i rollen som finansminister…
Ble drittlei Vedum i valgkampen når han malte i vei om ‘‘å ta hele landet i bruk’’ som svaret på alle mulige spørsmål han ble stilt.
Såvidt jeg vet, så er despotene stort sett erstattet av borgerkrig og dysfunksjonelle stater.
Det er måten det er gjort på med mangelfull oppfølging og plan i ettertid, som er årsaken til det tragiske resultat av de nevnte intervensjoner.
Ideelt sett skulle FN hatt større rolle å spille i stedet for USA.
Poenget er at jeg ikke synes det er feil i utgangspunktet at verdenssamfunnet griper inn når forholdene i et land blir for ekstreme for befolkningen.
Ideelt, så er jeg enig med deg, men empirien tilsier at å føre krig mot en despot eller proxy krig mot en despot bare fører til et helvete for alle som bor i landet.
USA, NATO, EU og/eller FN har på ingen måte nok soldater, kapital eller politisk vilje tilstrekkelig for å invadere, okkupere og stabilisere store, fattige og lite utviklede land. Så da må man bare gi faen. Ferdig.
Mener du da at uansett hva som skjer i et land av overgrep, så skal verdenssamfunnet bare sitte og se på?
Men ikke misforstå meg: Jeg er enig i din beskrivelse av utilstrekkelighet og konsekvens i ettertid .
Ja, selvfølgelig må vi det hvis vi gjør vondt verre ved å blande oss. Når det er sagt er det hele sikkert mulig å skissere et scenario der dette ikke er et gitt utfall: for eksempel mindre land, mer utviklet kultur, mer homogen befolkning og så videre. Jeg kommer ikke på noen gode historiske eksempler i farten, men kan hende det finnes noen. Stort sett går det fra vondt til verre.
Om man kalkulerer slik i utgangspunktet, må man selvsagt ikke gripe inn.
Men ta eksempelet fra folkemordet i Rwanda. Burde ikke FN hatt mandat til å gripe inn?
I stor grad ignorerer vi Etiopia. Vi gidder ikke se på. Hva burde gjøres?
Jo, men da havner man over i den mer diffuse kategorien humanitær intervensjon. Og det er er til dels helt usammenlignbart med disse invasjonskrigene vi hadde som utgangspunkt.
Skal sies at Rwanda var et lutfattig afrikansk land uten stående hærer og hvor folkemordet ble begått med macheter. Om man vil miste nattesøvn og rive i sjelen kan man lese seg opp på hva som foregikk der.
På prinsipielt grunnlag mener jeg det er riktig i ekstreme tilfeller at verdenssamfunnet griper inn.
Feilen er at stormakten USA, med egne økonomiske og strategiske interesser, i alt for stor grad har fått ta rollen som verdenspoliti. Resultatet blir da ofte skjevt, mye som følge av dobbeltmoral.
FN ble dessverre aldri det effektive organet som verden hadde hatt behov for.
«Vi sviktet de 800.000 forsvarsløse menneskene som døde i Rwanda, og det må vi aldri glemme», sa daværende generalsekretær i FN, Kofi Annan, i 2004. Folkemordet var i stor grad grunnen til at normen «Responsibility to protect» (RtoP) ble anerkjent under FN-toppmøtet året etter.
Men selv om mange stater kan støtte prinsippet om at alle har et ansvar for å beskytte sivilbefolkning under en konflikt, må en intervensjon alltid godkjennes av FNs sikkerhetsråd. Og da er man ofte like langt. Spesielt dersom en av vetomaktene er involvert.
I dag er Rawanda et at Afrikas økonomiske lyspunkter.
Libya KUNNE ha nærmet seg et situasjon der verdenssamfunnet burde gripe inn, (Russland og Kina avsto fra å stemme i Sikkerhetsrådet). Men det skjedde antagelig for tidlig og for planløst. Den bombingen en del vestlige land utførte, var nærmest formålsløs, målene udefinerte, bortsett fra å ta livet av Gaddafi, og ingen oppfølging i etterkant. Tenk her fløy norske piloter og selv plukket et mulige bombemål fra stor høyde.
Det er ikke det minste rart at Libya-aksjonen viste verden hvordan det ikke skal gjøres, og at terskelen for at FN skal godkjenne gripe inn i et selvstendig land derfor ble hevet betraktelig.
Jeg tror det er en fordel å skille mellom intervensjoner av FN og kriger hvor USSR/Russland og USA har hatt en aktive roller med egne interesser.
Uten tvil at det er konflikter hvor verdenssamfunnet med FN må intervenere jfr Sierra Leone osv
Mtp maktkampen mellom USSR/USA så er det flere av dagens problemer som har årsak i dette maktspillet. Begge land har en lang historie med å påvirke og direkte blande seg inn i andre lands anliggende.
@h3nk1 nevnte IS problematikken.
Et annet eksempel er USSR som invaderte Afghanistan fordi de var redd for at kommunistene skulle miste makten i landet.
USA via CIA støttet Afghanistan ved tilførsel av våpen bla stingerraketter som måtte til for å snu krigen pga god effekt mot sovjetiske helikoptre. Etter at disse mujhaideene vant og USSR forlot landet var det masse våpen liggende i Afghanistan (både sovjetiske og amerikanske).
Frihetskjemperne kom fra ulike fraksjoner og begynte deretter å krige med hverandre for å få makt og kontroll etter at Sovjet dro. Det ble en blodig borgerkrig ledet av av ulike krigsherrer.
Taliban er et produkt av disse mujahdeens, neste generasjon kan man si da mange er foreldreløse barn og barn av generasjonen som var kriget mot Sovjet og deretter internt.
Neste krig i landet ble den lengste i amerikansk historie etter 9/11 mot Taliban. Hvordan den «endte» ligger ferskt i minne.
For første gang siden Russlands invasjon av Ukraina 24. februar, kalte USAs president Joe Biden Vladimir Putin for en krigsforbryter onsdag ettermiddag.
Det har ikke falt i god jord hos Kreml. De går nå hardt ut mot presidentens utsagn, og omtaler Vladimir Putin som en «veldig klok og kulturell internasjonal figur». 
Håper virkelig denne krisen fører til at atomkraft defineres som grønn og stor utbygging av atomkraft i verden. Er nok det største tiltaket vi kan gjøre for å motvirke forurensning, og gi økonomisk- og strukturell sikkerhet til samfunnene våre. Vi ser tegn til bevegelser i den retningen, men det er en lang vei å gå politisk og økonomisk fortsatt. Det vil spare enorme lidelser i framtiden.
Krig førere med seg realitetsorientering og teknologisk utvikling. Håper virkelig det blir et av resultatene.
Men krigen er bare i oppstartsfasen, konsekvenser som dette tar lengre tid enn en måned på å vises. Vi har dog fått flere argumenter for atomkraft, som er bra i det lange bildet. Trist at det må krig til for å skape endring.
Åpent spørsmål dersom noen skulle ha svar: hvor lang tid vil det ta for Tyskland å fyre opp sine nylig nedlagte kraftverk (og hvorfor har de ikke gjort det allerede)?