Det er ikke akkurat lett å introdusere fleksitid og ferie når man selv ønsker i yrker som domineres av at man skal være tilgjengelig og yte en tjeneste utenfor fellesferieperioder og til faste tidsperioder.
Altså, lærere som sier “jeg tar halv dag i dag, barna får leke alene” ville kanskje ikke blitt superpopulære 
Poenget mitt er at det ikke bare er lønnen som skiller…
Noen synes kanskje at ingeniør-ting er drepen, og ikke noe man vil bruke en tredel av livet på. Noen synes kanskje at barn er ganske ålreite, så ålreite at man kunne tenke seg å jobbe med dem.
Så har du en helt konjunktur-uavhengig stilling; sikrere enn banken.
Jeg sjekket den biten også, arbeidsledigheten hos menn er høyere enn hos kvinner. Jeg tror ikke det blir regnet med når man ser på lønnsstatistikken. Forskjellen var nesten et prosentpoeng.
Det er for meg vanskelig å påstå at lønnsforskjeller mellom yrker er kjønnsdiskriminerende all den stund folk på videregående har det meste av nødvendig informasjon rundt lønnsnivåer i forskjellige yrker, og man likevel velger karrierevei så forskjellig.
Det virker for meg som om kvinner i større grad prioriterer sikre arbeidsforhold og mindre risiko kontra større risiko og usikre arbeidsforhold. I tillegg til at de foretrekker å jobbe med mennesker og menneskelige relasjoner framfor ting eller data.
Det er greit at å være tømrer kanskje er mannsdominert av fysiske årsaker. Men elektriker? Selger? Systemutvikler, ingeniør, eller selvstendig næringslivsdrivende? Hva er det som gjør at kvinner velger å ikke starte opp for seg selv mens menn gjør det?
Folk velger forskjellige ting ut fra hva de prioriterer, og jeg er ikke med på tanken om at alle fortjener lik lønn uavhengig av hva slags arbeid man gjør. Hvis man jobber i bedrifter så blir det å påstå at sekretær og programmerer skal ha samme lønn.
Det er også rimelig umulig å sammenligne folk som er ansatt i offentlig sektor kontra privat sektor (hvilket “overskudd” har en skole kontra en bedrift og hvor mye bidrar den enkelte ansatte til dette?), og folk som får lønna bestemt gjennom kollektive forhandlinger / fagforeninger i stedet for individuell lønnsforhandling.
Hvis man syntes lønn er viktig, så burde man søke seg til yrker med høy lønn. Hvis det ikke er viktig, så faller argumenter om “urettferdighet” vekk for min del. Ja, alle skal tjene ok - men man må også ta noe ansvar for hva man velger å gjøre i livet.
Hvis man velger å bli førskolelærer (mest kvinnedominerte yrke) i stedet for elektriker (mest mannsdominerte yrke bortsett fra tømrer), så velger man i stor grad både arbeidsgiver, yrkesmobilitet, og lønn samtidig som man velger “dette ønsker jeg å drive med.” Og ingen av disse yrkene er spesielt kompliserte å utføre selv om de krever spesialkompetanse. Og skal da staten gå inn og definere at for all framtid uansett hva som skjer i verden så skal alle barnehagelærere og elektrikere tjene det samme?
Lønnsstatistikk kan brukes og misbrukes til så mye. Om man regner med ansiennitet, tillegg, ubekvem arbeidstid, deltid/heltid, eller ikke. Når piloter i SAS syntes de er underbetalt, og det samme mener renholdsarbeidere, så blir argumentene fort veldig tomme for min del. Alle mener selvsagt at de selv fortjener mer, logisk nok. Og alle kan velge argumenter som støtter det ut fra eget forgodtbefinnende.
Men i realiteten? Hvis du vil ha høyere lønn, velg ett annet yrke. Prøv å finn ut hva du selv ønsker å prioritere i livet, og ta valg ut fra det. Og den reelle kjønnsdiskrimineringen er å betale forskjellig for likt arbeid, og å forfremme basert på kjønn og ikke arbeidsresultater.
Stort sett enig. Poenget mitt var dog at grunnen til at de sliter med å få tak i folk var altfor dårlig lønn, eller at utdanningen ikke står i stil til lønnen.
Jeg tror de sliter med disse tingene fordi arbeidsledigheten i samfunnet er rekordlav. Alle er klar over at de har alternativer.
Det er ikke sikkert at dette er tilfellet om 12-24 måneder.
Uanset, lærere og barnehageansatte burde ikke være lavlønte yrker. Spesielt hvis man er faglært (bachelor, master, adjunkt etc). Tross alt jobber de med det mest dyrebare samfunnet har. Ser for meg at jobben også er krevende. Hadde forventet at lønna til barnehageansatte gikk litt opp etter at sektoren også ble privatisert.
For å få høyere lønn må vel i realiteten de fleste kvinner da , i den grad det i det hele tatt er mulig, “bygge om” hele sin personlighet fra barndommen av. Jeg er ganske sikker på at dette også er en av de viktigere årsakene til den kraftige økningen i “kjønnsinkongruens” blant jenter de senere årene. Desto flere “lykkes” selvsagt ved i realiteten å lemlestes mentalt fordi de har blitt indoktrinert i en uhyggelig primitiv og destruktiv forestilling om “likestilling”…
Gender Differences in Personality across the Ten Aspects of the Big Five. Frontiers in Psychology · August 2011 …a significant gender difference in Agreeableness such that women tend to score higher than men, and this pattern was the same for the aspects, Compassion and Politeness, when measured in terms of raw scores or residualized scores. Compassion most clearly represents a tendency to invest in others emotionally and affiliate on an emotional level, encompassing traits such as warmth and empathy. Politeness describes the tendency to show respect to others and refrain from taking advantage of them, and is related to traits such as cooperation and compliance. Our findings that women score higher than men on both aspects are consistent with previous research showing women are more trusting and compliant than men (Costa et al., 2001). Gender differences in Agreeableness may be related to gender differences in self-construal. Men tend to have an independent self-construal, or a sense of self that is separate from cognitive representations of others. Women have a more interdependent self-construal, in which their sense of self includes others (Markus and Kitayama, 1991). This gender difference is associated with motivational and behavioral differences, such as women having more interconnected and affiliative social groups.
At the end of the 20th century, the modern myth of sexual equality has finally triumphed completely over the complementarity of gender, in which the plurality of cultures -‐ distinct ways of living, dying and suffering -‐ was rooted. The reign of vernacular gender marked a profoundly different mode of existence than what prevails under what I call the regime of economic sex. They are male/ female dualities of a very different kind: Economic sex is the duality of one plus one, creating a coupling of exactly the same kind; gender is the duality of two parts that make a whole which is unique, novel, nonduplicable. By “economic sex” I mean the duality that stretches toward the illusory goal of economic, political, legal and social equality. Male and female are neutered economic agents, stripped of any quality other than the functions of consumer and worker. By “complementary gender” I mean the eminently local and time-‐bound duality that sets off men and women under circumstances that prevent them from saying, doing, desiring, or perceiving “the same thing.” Together they create a whole which cannot be reduced to the sum of equal, merely interchangeable parts; a whole made of two hands, each of a different nature. Gender implies a complementarity within the world that is fundamental and closes the world in on “us,” however ambiguous or fragile this closure might be. The domains of activity inside that closure -‐ be it child rearing, cooking, sewing, plowing, the use of a hammer or a pot -‐ have a dignity and meaning, often ritually expressed or mythologically represented, and valued solely by its contribution to the subsistence of a community. Before industrial times, no culture lacked a gender dividing line in the use of tools, although no two cultures drew that line in exactly the same way. In many pockets of rural Europe today, tools still smell of gender. In Styria, for example, men’s sickle’s are clean-‐ edged for cutting; women’s sickle’s are indented and curved, made for the gathering of stalks. Animals are also tied to gender. In one area of the upper Danube, women feed cows but never the draught animals. Farther east, women milk cows that belong to the homestead, while the herd in the pastures is milked by men. In short, each activity is embedded in a circumscribed whole . How that embeddedness is articulated defines the novel way of life of a community, what I call the “art of living” or “art of suffering” and what is commonly referred to as culture. No one is the same, or does the same thing. Men and women complement each other; nothing which is necessary for their life in society can be done by their hand alone. Discrimination has no meaning in this context. The Origins of Discrimination Once gender is disembedded from the commons, and ways of doing things are transformed into scarcity-‐based exchanges or tasks of production meted out as the exchange of labor for pay, discrimination arises. Of everything economics measures, women get less. Clearly, the rise of market relations, the penetration of capitalism, monetarization and commodity dependence accelerated the abolition of gender. I believe, however, that the demise of gender preceded the rise of capitalism, dating to the middle of the 12th century in Europe. It was in the first marriage contract that we find the origins of the notion of male/female equality in the idea of bonding equal parts in a contractual couple. Before men and woman took the marriage Oath before God, swearing had been completely prohibited by the Church. Henceforth, God became the cement, the witness of a bond between two individuals broken out of the community as abstract, legal entities. The Sad Loss of Gender. By Ivan Illich. [NPQ WINTER 1990]
Et understatement, for å si det mildt…
Menn og kvinner har forskjellige mål her i livet.
Si du er en kvinne som jobber i et mannsdominert yrke i en forholdsvis høytbetalende stilling, når går det opp for kvinnen at dette er ikke for meg? 30?
Du ser menn som slaver videre på jobb, og jobber uendelige timer med overtid. Har kvinner virkelig lyst på et slikt liv?
Et ytterst fåtall av kvinner vil ha et liv hvor kun jobben er i fokus tror jeg. Det å stifte en familie krever sitt, og det er flere kvinner enn menn som vil vie tiden sin til barneoppdragelse.
Og måten media fremstiller dette på er alltid så fantastisk komisk.
Vi må få flere kvinner i lederroller, mens tømrer yrket virker ikke så farlig at er mannsdominert.
Skal man ha en debatt om kjønnsdiskriminerende lønn, så må man gjerne ta med hele bøtteballeten, ikke bare øverste spekteret av lønnstrinnet som domineres av hyper drevne menn som ofrer ‘‘livene’’ sine for jobben.
Men det er jo slik likestilling skal fungere.
Dette innlegget ble rapportert og er midlertidig skjult.
I eksempelet barnehage så er det stort sett en måte å tjene penger på, og det er ved å kutte personalkostnader.
Finnes ingen grunn som helst til at enkelte aktører skal tjene hundrevis av millioner på skattebetalernes regning for å drifte en offentlig tjeneste.
En svært viktig del av lønna er pensjon, og offentlig pensjon er veldig mye bedre enn privat pensjon.
Med mindre disse barnehageansatte får mye bedre lønn i privat sektor, er overgang fra offentlig til privat dårlig deal.
Så om barnehageansatte ender opp med samme lønn er det selvsagt et tap for den ansatte i overgangen fra offentlig til privat.
Og siden mange barnehageansatte er kvinner, og kvinner lever lenger enn menn så blir det mange år som minstepensjonist.
Husk at offentlig pensjon er livsvarig, mens innskuddspensjonen betales ut over 10 år, hvis man går av som 67-åring, så når man blir 77 år vil pensjonsutbetalingene dumpe ned.
Da blir det 16 000 til 17 000 å leve for hver måned. Har man da gjeld på huset, og i tillegg bruker strøm, blir det lite igjen til annet.
En barnehage er ikke en bedrift som skal drives «effektivt» på samme måte som en butikk.
Dette er en del av den ulykksalige «new public management»-tankegangen som Høyre og Ap har innført, og som er grunnen til at vi blant annet har et helsevesen med kronisk underkapasitet. Noen som husker at vi måtte stenge samfunnet for å «redde helsevesenet»?
Punktene under beskriver, slik jeg ser det, de viktigste elementene i pensjon, og er etter min mening en nyttig tankemodell for å planlegge sin pensjonstilværelse /hvordan man tenker om pensjon.
Første begrep er pensjonsbeholdning.
Pensjonsbeholdningen i folketrygden er bærebjelken, for den bestemmer hvordan grunnfjellet i din pensjon blir, og er livsvarig.
Hvert år i arbeidslivet blir 18,1% av bruttolønn, opp til 7,1G (791 000) avsatt i pensjonsbeholdningen.
Basically er 6 millioner det meste man kan få i pensjonsbeholdning, og de fleste med gode jobber ender et sted mellom 4,5 og 5,5 millioner, mens med en “dritt-jobb” kan man ende et sted mellom 2 og 3 millioner.
Pensjonen er avhengig av hvilken alder man går av, fordi årlig utbetaling beregnes ved:
Pensjonsbeholdning / antall forventede gjennstående leveår.
Når man er 62 år er forventet tid 20 år, og når man er 67 år er forventet tid 15 år.
Mao med en pensjonsbeholdning på 4,5 mill blir brutto utbetaling ved avgang 62 år på 225 000, mens den blir 300 000 ved 67 år.
Det var grunnfjellet.
Så til der folk “feilberegner”. Og det er det som kommer i tillegg til grunnfjellet.
Jeg har inntrykk av at mange tror/forventer at pensjon skal være 60-66% av brutto lønn.
Tankemodellen for mange er at grunnfjellet er 1/3 av lønn, de ekstra er 1/3 av lønn, slik at man ender opp på 66%.
Det stemmer kanskje for folk i offentlig sektor, og noen store bedrifter.
Men for folk i det private er ikke det tilfellet!
Det er mulighet for å få det til, men sannheten er at de fleste bare forholder seg til den sparingen som er lovpålagt. Figuren under illustrerer dette. Dette mørkeblå feltet er virkeligheten, det grønne er ikke en realitet for de aller fleste i privat sektor.
Virkeligheten for de fleste i privat sektor er en innskuddspensjon som er ganske lav, og en pensjon som ender på 45-50% av lønn.
Og det er med forventet avkastning !
En liten historie som illustrerer problemet. Jeg jobbet over en lengere periode i en stor solid privat bedrift, med goder av alle slag. Da de for nesten 10 år siden gikk over til innskuddspensjon var motivasjonen for bedriften at pensjon kostet bedriften vanvittig mye penger, og særlig eldre arbeidstakere fordi bedriften hvert år feilberegnet hvor mye som egentlig måtte avsettes.
Løsningen endte opp med innskuddspensjon, slik at bedriften kunne avsette “halvparten så mye”, og arbeidstakerne kunne kompensere dette med å “spare dobbelt så smart”.
Basically overføring av risiko fra bedriften til arbeidstakere, og pensjon som går fra en “forsikringsordning” til “mulighet for å bli rik på børs”.
Mao, hvis det blir dårlig børsklima /høy inflasjon etc så vil folk i det private ha en pensjon som mer ligner på 40-45% versus 60-66% av lønn.
Jeg har alltid hatt solide arbeidsgivere, likevel er min sparing i innskuddspensjon kun 1/3 av pensjonsbeholdningen i NAV, og jeg traff faktisk planken når jeg i slutten av november 2021 gikk fra 80/20 aksjer obligasjoner til korte renter og cash, og har kun 1% tap siden november i fjor på innskuddssparingen.
Derfor er egen sparing svært viktig, og den viktigste sparingen for de fleste er egen bolig.
Mao nedbetalt bolig er av samme verdi som beste del av grunnfjellet i pensjonsbeholdningen.
En bra 3-roms sentralt i Oslo koster 6 millioner, dvs det samme som maks oppsparing i NAV, mens en OK 3-roms i Oslo i litt mindre attraktivt område er ca 4,5 millioner eller det samme som en ganske grei pensjonsbeholdning i NAV.
Bro man i mindre sentrale deler av landet er dette likevel like sant. En fin enebolig får man for 6 millioner, og en grei for 4,5 millioner.
Når det gjelder innskuddspensjonen i offentlig sektor er det også viktig å vite at den er ikke livsvarig, men betales ut over en periode over 10 år, slik at de fleste med sparing fra privat sektor vil oppleve et dropp i utbetalinger ved fylte 77 år, og basically bli minste-pensjonist da, med mindre man har annen egen sparing.
Dette med “rik på børs” har også en dimensjon med forvaltnings-kostnad. Jeg aner ikke hva forvaltningskostnaden er for pensjoner i det offentlige, men er vel basically 0%.
Mange private har Storebrand som pensjonsforvalter på sin innskuddspensjon, og der kan man velge i mange forskjellige fond avhengig av profil man ønsker på pensjonssparingen
Selv et helt basic fond som “Storebrand Balansert” tar nesten 1% i forvaltningsgebyr, og selv om man er man på “cash” er det likevel 0,4%.
Men det er mulig å få 0,2% på noen indeksfond.
Mest hårreisende er imidlertid at det er mulig å velge fra Skagen-fond, som tar smått utrolige 4% !!
Skulle man være så uheldig at børsen går sidelengs i 10 år (Dow Jones gikk fra 9000 poeng i 1965 til 2500 poeng i 1982 til 9000 poeng i 1993), så er jo innskuddspensjonen bortimot verdiløs.
Kanskje ikke helt sannsynlig, men hva om man er 50/50 “penger”/aksjer siste 20 år av arbeidslivet i sin pensjonssparing, er i Skagen-fond, med litt ugrei inflasjon samt halvering av børs.
Kanskje ikke så sannsynlig, men likevel ikke helt utenkelig siden halvering av børs har skjedd før over en lengere tidshorisont.
Min greie er egentlig ikke hva som kommer til å skje, eller ei, men at veldig mange ikke er klar over at innskuddspensjon ikke er noen “forsikring”, men en sparing som trenger overvåkning /“aktiv forvaltning”.
NRK, 26. juli 2022. Høysesong for hærverk: Anmelder ødeleggelser på flere tusen år gammel bergkunst
Tourism contributes significantly to global gross domestic product, and is forecast to grow at an annual 4%, thus outpacing many other economic sectors. However, global carbon emissions related to tourism are currently not well quantified. Here, we quantify tourism-related global carbon flows between 160 countries, and their carbon footprints under origin and destination accounting perspectives. We find that, between 2009 and 2013, tourism’s global carbon footprint has increased from 3.9 to 4.5 GtCO2e, four times more than previously estimated, accounting for about 8% of global greenhouse gas emissions. Transport, shopping and food are significant contributors. The majority of this footprint is exerted by and in high-income countries. The rapid increase in tourism demand is effectively outstripping the decarbonization of tourism-related technology. We project that, due to its high carbon intensity and continuing growth, tourism will constitute a growing part of the world’s greenhouse gas emissions. 07 May 2018 The carbon footprint of global tourism. Manfred Lenzen, Ya-Yen Sun, Futu Faturay, Yuan-Peng Ting, Arne Geschke & Arunima Malik. Nature Climate Change volume 8, pages 522–528 (2018)
Det er vel maks gebyr? Dvs det høyeste man kan måtte betale ved maksimal outperformance av indeks
Har muligens et forenklet og naivt syn på dette. Antok at siden private kom inn så gav de noe bedre betingelser til sine ansatte mot å kunne rekruttere de med mer erfaring etc.
