Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Politikk 2

… nå skal det sies at:
The 10 largest steel producing countries

  • China: 831,728,000 tonnes.
  • Japan: 104,661,000 tonnes.
  • India: 101,455,000 tonnes.
  • United States: 81,612,000 tonnes.
  • Russia: 71,491,000 tonnes.
  • South Korea: 71,030,000 tonnes.
  • Germany: 43,297,000 tonnes.
  • Turkey: 37,524,000 tonnes.

Så det er nok mye pga at produksjon er blitt flyttet fra EU/US til Kina at grafen ser såpass drøy ut. Hvis man hadde laget en graf over CO2 utslipp utfra forbruk, ikke produksjon, så tipper jeg det hadde sett ganske anderledes ut.

5 Likes

Litt nedgang i magasinene i NO1 (-0,7%) og NO2 (-0,3%) etter en tørr uke. Men spesielt stor økning i nord (NO4 +2.2%) gjorde at magasinene nå totalt sett for første gang i år inneholder mer enn i fjor på samme tid.

Men litt mer ugunstig fordeling i magasinene dog. Men en våt start på uken vil nok hjelpe på litt på nivået som blir lagt ut neste onsdag. Nå får vi bare håpe de greier å holde produksjonen fra de kritiske magasinene på et minimum og det blir en litt våt høst så kan nok rasjoneringsspøkelset etter hvert pakkes bort tror jeg.
Men prisene i deler av landet vil uansett bli et problem så regjeringen må finne gode løsninger for både privatpersoner og næringsliv. Gjør de det vil vi komme godt ut av dette her på bjerget.

2 Likes

Absolutt, men den skyldes også i stor grad et element som du (merkelig nok) ikke en gang nevner i ditt innlegg: Urbaniserings-megatrenden. Den er på ingen måte ny og den er gjeldende ikke bare her til lands. men også i resten av verden.

Når det gjelder mangel på studenthybler så skyldes dette at det er for få studenthybler i forhold til studenter. Om vi skal kjøre en pro-studie-politikk eller anti-studie-politikk er irrelevant. Det er politkerne som har all makt og de har ikke evnet å bygge tilstrekkelig med studentboliger i forhold til etterspørselen.

For noe tøys. Tilbud/etterspørsel, ble ikke dette konseptet kjent allerede på 1700-tallet? Begynner i så fall å bli noen år siden, så det bør vel snart være innlemmet i dagens lærebøker.

4 Likes

Definitivt. Samtidig så hevder jo et antall nasjoner at de har en viss “rett” til å slippe ut CO2 da de peker på at CO2 har lagt grunnlaget for andre nasjoners velstand (akkumulerte utslipp):

Det går jo også an å se dette i sammenheng, spesielt knyttet opp mot befolkningsvekst. Det er forbruket knyttet til det til enhver tid aktuelle befolkningstallet kombinert med krav til økonomisk vekst som historisk forklarer utslippsnivåer, avfall og beslaglegging av naturressurser. Jeg vil hevde at alt styres av vårt kollektive forbruk, og hadde det blitt redusert, hadde det dempet presset på alt det andre. Det kommer imidlertid neppe til å skje (i uoverskuelig framtid), så dermed er vi stuck med klatting med andre løsninger. Dersom 1.5gr målet skal ha sjanse til å nås, må CO2-utslipp halveres innen 2030, vi snakker om en vanvittig omstilling i så fall.

1 Like

Det burde gå bra, må bare starte byggingen av atomkraftverk nå. Trenger bare Elon Musk til å få til en revolusjon der på linje med SpaceX. I romfart, så drev man fortsatt med 70-talls tech, det er ca det samme når det kommer til atomkraft…

1 Like

Ikke uenig, men det krever ny teknologi. Med dagens teknologi forutsetter det bygging av 3-4.000 nye atomkraftverk, som igjen trenger ca 30mill tonn uranium for å driftes i 60 år. Pr i dag er det identifisert ca 8mill tonn som kan hentes ut lønnsomt.

1 Like

Er det medregnet prisøkningen på Uran hvis det blir primary source of energy? :wink:

Blir Uran tatt i bruk mer utbredt går også prisen opp dramatisk, det samme skjer om ressursen blir knapp. Problemet du nevner her er ikke et reelt problem før man faktisk nærmer seg tom. Teknologien om 30-40-50-60 år kommer også til å være en helt annen på det området.

Prisen på Uran kommer nok ikke til å være en limiting factor for strømproduksjonen. Er ikke det som koster penger i en atomreaktor.

1 Like

:slight_smile: det er sikkert riktig, men alt må skaleres opp så vanvittig på så utrolig kort tid for å komme i mål i så fall. Det produseres ca 60.000 tonn uran i året i dag (litt for lite) for å dekke dagens behov. Det er ikke mange årene før alt må stå klar til bruk (gitt scenariet “vi skal nå 1.5gr målet ved å halvere co2-utslipp”). En annen ting er kostnaden for å konstruere et atomkraftverk, ca 100mrd pr verk. Hvem skal ta investeringskostnaden med å få på plass 3-4.000? (det vil jo skape mange nye arbeidsplasser og på sikt generere inntekter og lønnsomhet).

Jeg sier ikke at det ikke er mulig, men med utgangspunkt i dagens teknologi høres det ut som en rimelig svær oppgave.

1 Like

Yup, veldig stor oppgave. Som alt gjør man det sten for sten, men den første stenen blir aldri plassert dessverre. :disappointed:

Vi har bygd 591 GW kapasitet med vindmøller på kort tid og det kommer til å bli et veldig mye høyere tall innen kort tid. Både på land og vann, hvor vann-teknologien ikke fantes for få år siden. Mennesker klarer det meste om viljen er der, og den kommer fra gode incentivordninger og politisk vilje.

Det produseres 60.000 tonn uran i året fordi det er det markeds-ekvilibrium er i dag. Øker man etterspørselen kommer tilbudet med økt pris. Med mindre du tror uran-produksjon er for uelastisk? Det har jeg liten tro på at det er.

3 Likes

Med utgangspunkt i dagens situasjon - ja. Men ikke med endrede politiske insentiver, som du selv skriver. Re: incentiv og politisk vilje, inflasjons-justert brukte amerikanerne 5.000 mrd på apollo-programmet for å sende noen ganske få til månen :slight_smile:

2 Likes

Helt til noen som Elon Musk kommer og finner en måte å gjøre det for 20% av prisen, på samme måte som har reduserte prisen på å sende ting ut i rommet til 20%.

A breeder reactor is not restricted to using recycled plutonium and uranium. It can employ all the actinides, closing the nuclear fuel cycle and potentially multiplying the energy extracted from natural uranium by about 60 times.[3][4]

ref: Nuclear reprocessing - Wikipedia

1 Like

Copenhagen atomics utvikler breeder type til Thorium. Høres spennende ut.

Ingen tvil om at det er spennende hva fremtiden vil bringe. Fast breeder-reaktorer fungerer jo såpass dårlig i dag at de fleste i beste fall vil beskrive de som eksperimentelle eller til demonstrasjonsformål (ref innlegget mitt over om lønnsomhet og hvem som skal ta inv.kostnad). CEA ga f eks opp et prosjekt i 2019 som frem til da hadde kostet 700mill €. Det utelukker naturligvis ikke mer positive resultater i fremtiden.

For å avslutte meg selv, jeg har tro på atomkraft som en liten del av den eventuelle løsningen på CO2/temperatur-problemet, men kun i et begrenset tidsrom frem til den dagen ny teknologi evt. snur rundt på dette. Ser heller ikke noe kontroversielt i dette, så lenge 1.5gr målet også vil kreve teknologi som per i dag ikke finnes (i stor nok skala), men som fra ca 2070 må “fange” og nøytralisere CO2 i atmosfæren og/eller havet.

Det som er sikkert er at det ikke er noen løsning i dag.

Det som derimot kunne hjulpet hadde vært å manipulere ohms lov, noe jeg jobber med til daglig. Ohms lov stopper kraftutveksling mellom midt-norge og vestlandet står det her. Det finnes minst 3-4 alternative teknologier til å løse dette (manipulere flyten i nettet).

Kraftlinje til 5,5 milliarder: - Som å bygge firefeltsvei og bare åpne det ene feltet - Tu.no

Edit: får høre fra en kollega at det samme kunne hjulpet på å overføre effekt fra nord-Norge til midt-Norge. Man skal ikke se bort fra at noen hundre millioner i kompenseringsutstyr fordelt utover Norge kunne ha endret på veldig mye så vi kunne brukt det vannet som ellers renner over magasinene. Ingen lange utredninger for linjebygging trengs heller.

2 Likes

Og en reaktor koster 100 mrd? :stuck_out_tongue:

Hovedgrunnen til at breeder reaktorene har blitt droppet står i linken jeg brukte som referanse. Uran er for billig. Poenget ditt var at det ville bli for lite uran, da går prisene opp.

Tidsaspektet her er vel det største problemet. SpaceX startet i 2002 og klarte sin første gjenbruk i 2017. 15 år senere. Jeg antar at atomreaktorer er vanskeligere å optimalisere. :confused:

I dag 18 august kommer statistikken for fødte og døde, befolkningsvekst, innvandring, utvandring etc fra SSB for 2 kvartal 2022.

Jeg har tatt en nærmere titt på fødselstall for Oslo i 2q2022, og 15 år før det, for andre kvartal.

Og skal man sammenligne like for like kan man ikke sammenligne alle kvartal i året, rett og slett fordi det blir unnfanget flere barn i sommerferie, og det har alltid vært slik at det fødes flere på vårparten enn før jul, så akkurat som i mange selskaper på børsen hvor salget varierer over året så må man også med fødselstall sammenlign kvartaler år for år.

Først fødselstall i Oslo for andre kvartal de 15 siste årene, og avvik i parentes fra gjennomsnitt som standardavvik:

2Kv2007: 2490 (-1,3)
2Kv2008: 2648 (+0,4)
2Kv2009: 2581 (-0,3 )
2Kv2010: 2647 (+0,4)
2Kv2011: 2700 (+1,0)
2Kv2012: 2615 (+0,1)
2Kv2013: 2568 (-0,4)
2Kv2014: 2662 (+0,6)
2Kv2015: 2655 (+0,5)
2Kv2016: 2863 (+2,7)
2Kv2017: 2537 (-0,8)
2Kv2018: 2600 (-0,1)
2Kv2019: 2490 (-1,3)
2Kv2020: 2518 (-0,9)
2Kv2021: 2572 (-0,4)

Gjennomsnittlig antall fødsler i 15-årsperioden 2007 til 2021 i Oslo var på 2609 ny borgere, og standard-avviket for den perioden er på 95 personer.

Alt dette finner man hos SSB hvor man kan sortere på årstall-kvartal og kommune i Norge. Jeg har valgt Oslo siden det er Norges mest folkerike kommune.

https://www.ssb.no/statbank/table/01222/

Tilbake til fødselstall for 2 kvartal 2022, sjekker man hos SSB er de for Oslo på:

2Kv2022: 2147 (-4,9)

Sett fra et rent statistisk ståsted er det et oppsiktsvekkende lavt tall, basert på hvordan det har vært de siste 15 årene.

2147 nyfødte i Oslo er 18% færre under snittet siste 15 årene, men det er også nesten 5 standard-avvik regnet ut fra siste 15 år.

Jeg tror vi trygt kan ut fra 5 standard avvik kan konkludere med at noe helt spesielt skjedde i 3 kvartal 2021, iom at et baby-prosjekt tar ca 9 måneder.

Googler man 5 standard avvik så ser man følgende:

" The standard deviation is a way of measuring this likelihood. So that means that purely statistical fluctuations will give you a result way out in the 5-sigma range 0.00006 percent of the time"

“In a standard normal distribution, an event that occurs five standard deviations or more from the mean has about a 1 in 3,488,555 chance in happening – fairly unlikely, in other words.”

Jeg vet at noen har sine meninger om dette, men kunne være interessant med en liste av troverdige forklaringer på disse tallene.

4 Likes

Konservativt anslag for tradisjonelle atomreaktorer, ja. Fast breeder: “In August 2019 France cancelled ASTRID and sodium-breeder in general, with an official statement that “In the current energy market situation, the perspective of industrial development of fourth-generation reactors is not planned before the second half of this century. About €735 million had been spent on the project.” (wiki)

Ang. Thorium er det en av de største tragediene for atomkraft debatten. Fører alltid til avsporinger når man skal snakke om pragmatiske løsninger. Med en gang det blir nevnt går jeg, da snakker man ikke lenger med noen som vil løse problemet, men noen som vil distrahere eller bare ikke har kompetansen til å forstå at de distraherer fra å nå noen felles forståelse om gode løsninger.

Spekulasjon fra min side er at man ikke ble anbefalt å ta vaksine i første trimester. Ser for meg at endel derfor valgte å utsette graviditet til de var vaksinert? En nabo var gravid og fødte desember 2021 og hun var ikke vaksinert. Husker at vi pratet litt om det og at et var en beskymring.

EDIT

I Norge skriver Folkehelseinstituttet 09.07.20218: "Det er fremdeles lite erfaring med koronavaksinasjon av gravide og ammende. Det er derfor foreløpig ingen generell anbefaling om vaksinering av gravide. Studier hittil tyder på at vaksinasjon er trygt for den gravide og fosteret. Vaksinering av gravide kan derfor overveies der fordelene overgår ulempene. “Eventuell vaksinasjon av gravide bør som hovedregel ikke gjøres i svangerskapets første trimester.”

3 Likes

Det er komt en studie fra Taiwan tror jeg. På vaksinering av ungdom 12-18 år.

Studien er relativt liten, kun 300 stk ca. Men alle ble screenet før dosering. Så alle var friske ungdommer. Man har fulgt ungdommene og sjekket dem før dosering og faste intervall etter dosering.

Statistisk sett var det ganske høye tilfeller av bivirkninger som som var alt fra moderate til alvorlige.

Rapporten er for tiden ute i pre-release. Gjennomgår peer-review i disse dager.

4 Likes