Om du ser på strømprisene i Sverige så har de samme karakter som i Norge, billig i nord og ekstremt dyrt i sør. Dett e tyder på at overføringskapasiteten mellom nord og sør også i Sverige er svært begrenset
Nettopp. Pluss at vi ikke får til å bruke våre linjer til å transportere strøm (mellom NO3 og NO5 er det minst 2 GW kapasitet, mellom NO3 og NO1 sikkert 1 GW). Mellom NO4 og NO3 oppimot 2-3 GW tror jeg teoretisk. Dette er bare ca. anslag.
Ser du på flyten så ser du at en fjert av kapasiteten blir brukt. Noe kapasitet holdes igjen pga. krav om at man skal være klar til å håndtere det om en linje faller ut men det burde være mye kapasitet igjen. Dette kan man få endret på ved å bygge om stasjonene til Statnett så de får mer fleksible linjer. Kan de styre flyten så får vi mye mer igjen for investeringer vi allerede har tatt.
Aner du hvor lang tid noe slikt ville tatt?
Helt avhengig av når leverandør kan levere. Bygging tar lite tid. Jeg vet ikke.
Se på bilder her f.eks. Det er ikke store anleggene. We are focused on accelerating the energy transition - Smart Wires Inc.
Børsnotetert på stockholm men kommer til å trenge penger snart.
En annen nyttig ting kunne være å gå bort fra dagens kjøreregler om at utfall ikke skal ha noen som helst konsekvens på strømflyt til en ny regel om at man ved utfall må tilpasse seg lokalt og transportere mindre strøm over avstander. Det kan innebære at flere kraftverk må kjøre med delbelastning men man får transportert mer strøm. Nå kjøres akkurat nok antall kraftverk med full pupp som da også gir maksimale tap og maks profitt. Får man et utfall nå er det et stort system som må håndtere det. Reserven kan jo hentes fra lokale generatorer med reservekapasitet istedenfor linjer med reservekapasitet.
“In using this ‘powder keg’ narrative, the chancellor is trying to make way for key decisions,” Ricardo Kaufer, a political sociologist at the University of Greifswald, told DW. “So all actors who could potentially stand in the way of measures are cajoled into compromise.”
Det er jo alltids et spørsmål, hva skal til for å få folk til gatene? For lite mat? Vann? Penger? Varme?Strøm? Alt kan skape misnøye, nå får vi potensielt en kombo hos mange nok til at det blir et problem. Normalsituasjonen er at bare de fattige og studenter opplever disse problemene, når middelklassen opplever det samme kan det skje noe. Spesielt når politikk er grunnen.
Under debatten på NRK sa Jonas Gahr Støre at det hadde gått veldig galt med land som har makspris på strøm. Siden Fredrik Solvang lot statsministeren slippe et pinlig oppfølgingsspørsmål, spør jeg her. Hvilke land tenker du på, Jonas? Norge hadde i prinsippet demokratisk regulert prisfastsettelse fram til 1990-tallet. I denne perioden gikk Norge fra å være blant verdens fattigste land til å bli verdens rikeste. Alt dette skjedde uten solidarisk energihjelp fra europeiske naboland som var blant verdens rikeste.
Strøm er nesten like viktig som mat og vann. Acer var en «big mistake».
Man legger ikke ut slike ting på børs.
Norske bedrifter hadde en fordel med billig strøm, nå er de fucked. Nå har de like dyr strøm men belastes med formueskatt som utlandet slipper.
Mat er også på børs…
Saint Gobain, Alcoa, Elkem, Glencore, Tizir, Eramet osv. norske bedrifter?
Alle varer som handles i et stort marked handles til marginalkost. Da oppstår superprofitt. Hør WWU podcast med Jon Hustad det er en opplysende episode.
Det som vil skje nå er at kraftkrevende industri flyttes til land med bedre rammevilkår. Da roer prisbildet seg.
Hvorfor energi i form av elektrisitet ikke skal handles på børs, men vi kan handle annen energi som olje og gass på børs, forstår jeg ikke. Vi ønsker å beskytte strømmen fordi igjennom år med bevisst politikk så er det den viktigste formen for energi i Norge. Og med innføringen av det grønne skiftet i bilparken så har den blitt enda viktigere. Jeg tror det hadde vært bedre å få støtte til pelletsfyring, oppvarming med naturgass i fjernvarme, gjenbruk av restvarme fra avløp og lignende enn å klage på at elektrisitet har blitt en vare.
Men vi har blitt «dumme» - vi tror at energi i form av elektrisitet er en selvfølge. Den bare er der når man skal lade iPaden. Men for hver gang man lader telefonen, bilen, tar en dusj eller annet som krever noe så forbruker man noe. I mange land forbruker man kull og gass. I Norge har det vært vann fra snø og regnvann som forhåpentligvis kommer tilbake neste år. De fleste land har det vært en miks, men her i landet har vi vel hatt 95% fornybar vannkraft. Men den fornyer seg ikke på vinteren før snøen smelter.
Så når man skjønner at energi koster noe og er begrenset av enten rent forbruk (som forbrenning) eller årstiden (som vannkraft og vind) så skjønner man hvorfor for eksempel makspris ikke er en god idé. Når det ikke er noe prisinsentiv så bruker man som før og vi går tomme. Det er ikke mer igjen!
Det er neppe tilfeldig at Putin startet offensiven om stor-russland akkurat når EU sin grønne omstilling var i full gang. Om han skulle få en form for seier i krigen mot Ukraina i vinter, så vil «det grønne skiftet*» være et viktig bidrag.
*“Det grønne spranget” ville vært en bedre betegnelse. Tekno-optimismen, naiviteten og kunnskapsløsheten kan minne om det Mao prøvde i Kina da folk sultet i hjel fordi ploger, gryter og redskap skulle bidra til å gjøre Kina til en stormakt innen stål.
Verdt å lese.
The study authors also said their analysis was limited to one aspect of brokerage trading – the execution price. There are other qualities in a brokerage that customers may prioritize, such as the range of securities available, research and trading tools.
The contracts negotiated between brokers and market makers are private. But Robinhood Markets Inc.’s December 2020 settlement with the Securities and Exchange Commission shed some light on the conflicts of interest between brokerages and their clients. According to the SEC’s settlement order, unidentified market makers told Robinhood that they would have to provide worse prices if the broker wanted to get a larger share of overall profits from the trades it routed through the firms.
Schwarz said regulators should demand clearer disclosures about the costs investors pay and how the agreements between brokers and market makers affect them.
“It should be easier to figure out the costs than for me and my friends to do this with our own money,” he said. “We’d never have been able to figure out these costs based on public disclosures, and this needs to change.”
Her er en god forklaring på problemet og hvordan det kan løses:
"Det er fullt mulig å innføre et tak på hvilke priser kraftselskapene kan ta innenlands. Samtidig som vi eksporterer til markedspris utenlands.
I dag har et fåtall overbetalte kraftdirektører, med både 5 og 7 millioner i årslønn, fått lov til å ta våre gigantiske kraftressurser og bruke dem til utpressing av det norske folk. Både husstander og næringsliv måker nå milliard etter milliard over til kraftbransjen.
Det er dét som foregår. Kraft det koster 12 øre å produsere kan selges på Sørlandet for 700 øre.
Hvordan er det mulig? Fordi den privatiserte kraftbørsen Nord Pool konstruerer en «auksjon» der norske kunder må by på norsk kraft mot tyske og engelske.
Slik kommer de skyhøye, malplasserte prisene til Norge. Hvis vi ikke betaler 700 øre, kan krafta teoretisk sett havne i England."
“Ansvaret for å få orden på dette ligger hos landets regjering. Når EU-landet Frankrike kan sette et pristak på energi, kan Norge gjøre det samme.”
På Arendalsuka blottstilte statsministeren sin uvilje mot å regulere markedskreftene, jamfør utfallet mot Kjersti Bergstø under partilederdebatten: «Du kan ikke stå her og si at markedskreftene herjer i Europa. Vladimir Putin herjer i Europa.» Ikke et ord om EU-tilslutningen, Nord Pool og markedskreftenes prisdrivende effekt. Ikke et ord om statsministerens knallharde kjør som dro Norge med i EUs energipakke 3 og 4, herunder medlemskap i Acer. Men la nå det fare, det mest alvorlige med Støres politikk er ikke dette, men det faktum at regjeringens verktøykasse er tom. Putin får «herje i Europa», noe som statsministeren påstår at styrer prisnivået for elkraft i Norge. Med sitt mantra, «Det er krig i Europa», spiller han Norge sjakk matt. For det Støre her sier, er at Norge nå etter vår tilslutningen til Acer, er prisgitt Putins herjinger. Russeren Putin styrer følgelig norsk energipolitikk, og Jonas Gahr Støre sitter med henda i fanget. Når vi fra før av er bundet til EU-masta, blir norske «løsninger» styrt av hva som fremmer Putins og EUs interesser. Er det for mye forlangt at vi krever at vår regjering, som etter sigende er for «vanlige mennesker», fremmer vanlige norske interesser?
Peter Ørebech, rådsmedlem i Nei til EU. Prisgitt av fiender? | Klassekampen
3 timer som er verdt det… hør på vei frem og tilbake til jobb evt. på veg til hytta i helgen.
Alle som drar frem ordet ACER viser en skrikende inkompetanse.
Handlingsrommet innenfor EØS er generelt mye større enn det flertallet på stortinget er villig til i det hele tatt å forsøke å bruke. Men norske politikere, mer eller mindre fanatiske EU-tilhengere de fleste av dem, gikk også foran EU / ACER. Selvsagt fordi de, mer eller mindre bevisst eller ubevisst, har ønsket størst mulig inntekter for denne “råvaren” og uten tanke på hva det kunne innebære for norske bedrifter. Hele måten EØS har blitt forvaltet av i hovedsak parhestene Ap/Høyre bærer dessuten sterkt preg av å være en eneste lang hevnakt for EU-fanatikernes nederlag ved folkeavstemningen i både 1972 og 1994. Oppe i hodet på slike som Støre og Solberg sitter det et lite EU-fanatikertroll som i bunn og grunn syns at nordmenn fortjener å bli straffet for å ikke ha gjort “det eneste riktige”, å stemme ja til medlemskap i EU.
Helt enig, dette har jeg tenkt en god stund, gitt at det offentlige har 3 hender på rattet fra kraftverket til stikk-kontaktene våre. Samtidig så tror jeg også det i praksis innebærer en form for rasjonering fra samme øyeblikk en makspris innføres. Det er kanskje ikke noen dum ide heller, gitt at strøm nå fremstår som et knapphetsgode. Hvis jeg kunne velge, ville jeg heller hatt en varsom tilnærming til rasjonering fra nå av (eller helst før sommeren), slik at det var 0% sjanse for rasjonering fra neste vår (hvis det er mulig å oppnå). Og hvem vet egentlig ståa neste vår? Og etter den?
Problemet med lav systempris i Norge og høy pris i andre land er at en differanse mellom to prissoner (for eksempel Norge og Nederland) fører til strømflyt i kabelen (som nå blir foreslått kontrollert). Avtalene mellom Norge og Nederland (og alle andre kabelforbindelser) innebærer at investeringen og avkastningen er delt 50/50 mellom landene.
Så istedenfor at norske kommuner og staten sitter igjen med superprofitt så vil man dele ut 50% av en litt mindre superprofitt med Tennet i Nederland. Jeg synes det er riktigere at vi sitter igjen med pengene selv.
Hva hjelper offentlig superprofitt dersom det fører til privat fattigdom…?