Det kan være. Men med en slik fordeling virker det ikke som noen vinneroppskrift skvise ut flere fra privat sektor.
Man kan jo også tenke at priser og lønninger i Norge ikke er det som påvirker inflasjonen mest her hjemme, så det hadde vært bedre å bare hive mer penger på bålet. Jeg er ærlig talt usikker på hvordan det hadde slått ut. Kanskje det hadde fungert? Logikken er da at eksterne faktorer er det som teller mest.
Er det ulovlig å fyre på alle ovner og la dusjen stå på 24/7, samt fyre opp en gigantisk krypto-mining-rigg hvis man har fastpris-avtale så lavt at man går i pluss på strøm-støtten? Må vel være noen som utnytter det der ute ganske grovt nå?
Jeg har en form for fastpris hos meg med en avtale som gir meg en pris for neste 2 uker, så når prisen gå veldig fort opp vil det gagne meg, men faller den raskt blir det veldig dyrt for meg. Strømstøtten kommer fra snittet i området for perioden, så det påvirkes ikke av min avtale.
Sånn politikken er nå har vi idealet om at private ikke skal gå med overskudd som blir styrende for tiltakene. Ganske drøyt egentlig, at man skal se på det som negativt om bedrifter går bra… Ødelegger hele den kapitalistiske modellen om profitt-incentivet fjernes fra f.eks. helse-sektoren og nå fra strøm-tung sektor. Skal vi kvitte oss med alt privat i Norge?
2 Likes
Det utsagnet her er så bullshit 
Rødt / SV drar i den retningen, først og fremst, så ønsker de ikke at noen skal drive for statens regning og tjene fett med penger. AP / SP har ikke dette som politikk og definitivt ikke Høyre / FrP.
Vet du at Oslo kommune nå ekskluderer private kommersielle fra sine offentlige anbud?
At det ved lov settes restriksjoner som skiller mellom ideelle aktører og kommersielle på veldig mange plan nå framover og de siste årene?
Skulle ønske det var bullshit Christian, men her følger du ikke med om du mener det dessverre.
2 Likes
Rødt sitter på vippen i Oslo kommune, så det stemmer jo bra med det jeg skrev over?
Synes det forresten er greit å holde private kommersielle aktører utenfor helsevesenet. Nursing home deaths spike after private equity acquisitions, study finds - Vox
For example, patients cannot accurately assess provider quality, they typically do not pay for services directly, and a web of government agencies act as both payers and regulators. These features weaken the natural ability of a market to align firm incentives with consumer welfare and could mean that high-powered incentives to maximize profits have detrimental implications for consumer welfare.
For at staten skal prise tjenester de kjøper riktig, så kreves det mye byråkrati. Private kommersielle aktører vil først og fremst gå etter den biten som fortsatt er feilpriset. Det er der de tjener best.
1 Like
I USA kanskje, ikke i Norge. Her har vi strenge krav i anbudskonkurransene som må følges. Kontrollargumentet er bare tull i Norge. De har full oversikt her.
I Norge er fakta at kommersielle leverer bedre tilbud, billigere og med høyere kvalitet, enn det kommunale klarer selv. Kompetansespekteret er også mye bredere hos de kommersielle som kan jobbe i flere kommuner samtidig over det hver kommune selv har anledning til å besitte av kompetanse-stillinger. Det betyr at kommunene kan leie inn spisskompetanse når det trengs og så kvitte seg med det. Ansatte i samme stilling ville sittet uten arbeid 70% av året og koste mye mer totalt enn en privat i 30% av året gjør. Så kan de kommersielle jobbe andre steder resten av året.
De kommersielle jobber oppdragsbasert og kan starte fra dag 1. Ansatte tar 3mnd+ å få inn i jobben. Oppdrag som sendes ut kommer med svarfrist på 1-2 dager og oppstart innen 1 uke ofte. Det er ikke noe ideelle virksomheter klarer å omstille seg til å dekke. Så i barnevernet spesifikt vil det si at barn uten stemme vil sitte og vente på at kommunen får godkjent midler til å ansette noen med kompetansen de trenger i 3-6mnder eller at de ikke får den hjelpen de trenger.
Det er også enormt mye større omstillingsevne hos de private. Et godt eksempel nå er boligtilbudet med oppfølging til flyktningene fra Ukraina. De private har oppskalert enormt på kort tid og fått i orden nesten hele tilbudet vi har. De ideelle økte så vidt tilbudet sitt, og kommunene klarte ikke å få i stand boliger. Kutter de bort de private har vi ikke lenger en sånn kapasitet i Norge.
Men anyways, gjort er gjort, spist er spist. Vi får kose oss på kommunale gamlehjem og helsekøer til vi dør <3
Venstre forsøker å få godkjenning for bruk av bemanning i primærhelsetjenesten(Stemt ned): Sak - stortinget.no
Her er fakta. Hva partiene sier kan man godt høre på, men husk at det er stemmene som teller:
Og nå skal de private helt bort, det er bare hvordan de skal bestemme her:
Utval skal gjennomgå kommersiell drift av velferdstenester - regjeringen.no
4 Likes
Åh? Så de har ledig kapasitet som bare sitter å venter altså? Så praktisk. Også kan de hoppe inn i hvilken som helst stilling og trenger ingen trening eller innføring?
Ikke ulovlig nei. Så på dette punktet synes jeg strømstøtten må strammes inn.
Dog er jo støtten begrenset til 5kwt i måneden da heldigvis. Men de fleste ligger jo langt under det nå.
Hehe, vi kan ta et eksempel her:
Sosionom med kompetanse på rus-problematikk og saksbehandling jobber et sted med saksbehandling.
Sosionom med kompetanse på saksbehandling jobber et annet sted med saksbehandling.
Et tredje sted trenger bistand fra noen med rus-problematikk som spesialkompetanse fordi de ikke har den kompetansen hos seg.
Da vurderer man muligheten disse har for endring i arbeidsmengden i de to tidligere oppdragene sammen med oppdragsgiverne, så den med rus-problematikk som spesialitet kan ta den saken mot redusert arbeidsmengde et annet sted en periode.
Ja, de fleste som jobber i den sektoren spesifikt har lang erfaring og spesialisering på akkurat det feltet, som er strømlinjeformet i utgangspunktet, og kan derfor gå rett inn i hverdagen der. Kompetansekravene er dog veldig høye, samt kravene til egnethet, så det er veldig få som kan gjøre den jobben direkte.
1 Like
Så personer med rett kompetanse kan også begynne i jobben fra dag 1? De behøver ikke bruke 3 måneder på å komme seg inn i systemet?
Jeg tenker jo at løsningen her ikke er å ha masse eksternt ansatte i systemet, men å ha et system internt som fungerer? Arbeidsbelastningen på f.eks. fylkesnivå er jo relativt jevn gjennom året.
Å betale konsulentlønn for noen som skal jobbe med en type oppgave i flere år høres helt håpløst ut. Ingen vellykkede private selskaper som driver sånn.
Hvis det er som du sier at staten/fylkene har full kontroll over hva ting burde koste osv, så burde de også ha byråkratene som får dette til å fungere internt også.
Ang første spørsmål: De må være inne allerede ja hos bemannings-firmaet. Er derfor man har kommersielle bemanningsbedrifter. De ordner bemanningen ved å organisere arbeidskraft, gjør mye av det avtalespesifikke, økonomiske, søke på anbudsavtaler med en samlet gruppe og det overordnede arbeidet så spesialister effektivt kan jobbe med det de er gode på der det trengs. Hadde det kommunale/statlige ordnet en slik løsning hadde jeg vært helt for det som du nevner, men det klarer de ikke og har ikke vilje til. Problemet her er at dette er en helt forferdelig jobb for de fleste. Det er kun noen få som orker dette og samtidig har kompetansen som må til. De får ofte litt mer en kommunal lønn, men ikke så ekstremt mye mer. Konsulentlønnen på helse er noe helt annet enn f.eks. IT eller annet som har mange konsulenter. Selv om kompetansekravene er høyere.
Problem nr. 2 er at kommunene er hver sin “bedrift”. Og for effektiv bruk her måtte det vært et landsdekkende samarbeid.
Det er super duper naivt å tro at kommunene/staten klarer dette mer effektivt enn markedet. Det eneste man gjør ved å tvinge det igjennom er å fordyre hele prosessen og skape kaos ved å bryte dagens fungerende løsninger. Om så midlertidig går det også utover pasientene/barna/eldre i andre enden som alle jobber for å hjelpe.
2 Likes
Jeg har 90 øre fastpris og ca 80 øre i linjeleie og andre avgifter. Iflg denne, så skal jeg altså få utbetalt 86 øre pr kwt jeg bruker i august? Ganske utrolig politikk. Fint for meg, men høl i hodet. Ca sånn tenker jeg at kommersielle private helseaktører har det.
2 Likes
Men de klarer å ikke betale for mye og har full kontroll? Det tror jeg bare ikke på 
Private helseaktører i dag vurderer å stoppe driften i Norge pga. poltikken som føres. 70% av markedet på barnevern gikk i minus i fjor og det blir bare verre. Rundt 20% har allerede gått konkurs/avsluttet driften. Fosterhjemsbedriftene får ikke nye avtaler, så alle de vil forsvinne etter hvert som nåværende avtaler går ut. Institusjonsbedriftene er neste ut på blokka i 2024.
På sykepleie etc. går det bedre, så f.eks. Dedicare går bra der, men meldte at barneverns-delen i Norge går veldig dårlig sist Q jeg så.
3 Likes
Det er gjort en del undersøkelser på dette de siste årene, skal se om jeg finner tallene du lurer på her.
Sånne undersøkelser er jo alltid interessante. Har de tatt med tiden og pengene det tar å håndtere anbud, regler, osv osv? Jeg tipper svaret er nei…
Ang. det jeg snakker om er det en så liten post i det store bildet at det egentlig ikke er verdt å diskutere, men det når ca. 13000 barn årlig, så det er et stort tilbud, selv om kostnaden er lav(Ca. 80-100M årlig) sammenliknet med bolig-tilbudene som kommer på mer enn 7,3mrd årlig:
Ang. det så er det tatt med for de kommersielle sin pris, men for de kommunale er det nok ikke tatt med: 2020-54-Institusjonstilbudet-i-barnevernet.pdf (menon.no)
Her kan du se hvordan kostnadene på privat og offentlig er i forhold til hverandre. Legger ved alvorlighetsgrad på plasseringene også, siden mer alvorlig = høyere bemanning. De ideelle tar ikke de vanskelige sakene, så deres snitt krever færre tiltak og ansatte enn de kommunale og kommersielle:
Alvorlighetsgraden i plasseringene økte over disse årene:
Så må man til slutt huske på årstall her. 2016-2018 var da de private var størst og de fleste gikk bra. Nå er situasjonen en helt annen. De fleste sliter og flere er konkurs eller flytter driften ut av landet til Sverige/Danmark/Tyskland/England/Finland hvor det er fullt lagt opp til private tilbud.
2 Likes
Kort oppsummert er det skumle for min del her at barna som trenger det mister tilbudet de hadde i 2018, da det politiske sto på som verst. Og det vi har nå er utfallet av de holdningene som ble skapt da. At private kommersielle skal ut, koste hva det koste vil, selv om alternative løsninger ikke er på plass enda. AP sier de vil gjøre det ansvarlig, så stemmer de samtidig mot ivaretakelse av kommersielle inntil videre i Stortinget. Kan garantere at utgiftene til barnevernet samlet sett statlig og kommunalt vil gå mye opp i statistikkene vi ser for 2020-2022 og at den kommersielle andelen blir mindre i de samme bildene, men at kvaliteten også kommer til å ha falt. Flere lovbrudd i kommunene og flere stygge saker enn før kommer til å komme. Vi ser allerede tendensen til det fra tilsynsrapportene de siste årene. Det er barna som får svi og de har dessverre ingen stemme, annet enn rapporter departementet snekrer sammen noen år etterpå. 
Oss med forståelse blir ikke sett heller. Absolutt best case er at vi kommer til et tilsvarende tilbud på kvalitet om 4-6 år, men som kostnadsanalysene viser vil eneste forskjell for barnet til slutt bli at tilbudet de mottar blir dyrere for kommunen, og derfor enten må reduseres i kvalitet eller droppes, med mindre de økonomiske rammene blir større. Så man gjør en massiv jobb, med skyhøy risiko, for å kanskje få en dyrere og mer rigid versjon av dagens system.
For å si det som lederen for en av de større på institusjon så fint sa: “Skal vi opprettholde et institusjonstilbud i Norge mens dere bygger opp det som skal bytte oss ut? Og så skal vi legge ned? Hva skjer med folka våre?”
2 Likes