For å si det sånn, Tyskland gjør det veldig, veldig mye bedre enn omtrent alle land i Europa for tiden. USA, vel USA går med gigantiske underskudd. Kan man si at ting går bra der? Tjah. Hvis du også ser på grafen over, så bunnet det ut i Tyskland i mars, økonomien der var i juni faktisk på vei opp.
Det er land som Storbritannia som er beskymringsverdig, der går det skikkelig dritt på alle måter. Frankrike sliter også.
Jeg tipper at det kun er Norge og kanskje Sveits osv som gjør det bra nå.
AS Norge går så det suser, mens folk flest sliter mer og mer.
Er det sånn man måler suksess, så bør parameterne endres kraftig.
Og karrierepolitikerne byttes ut med noen som jobber for innbyggerne først, EU sist.
Med strømstøtten er jeg litt usikker på hvor ille det i realiteten er. Jeg har mer cash nå å rutte med enn tidligere, men blir nok verre til vinteren. Etter at strømprisen roet seg ble det liksom ikke så krise framover heller. Drivstoff-prisene har også roet seg, så er litt usikker på hvor ille vi kan si at det er nå.
Da er det en av to ting, enten har lønna gått opp eller forbruket bevist/ubevist ned for alt annet av priser har gått opp 
Ikke alt, mye har falt de siste mnd: Konsumprisindeksen (ssb.no)
Men ja enig i at personlig økonomi blir subjektivt. Er bare ikke sånn nå de siste mnd at jeg har merket at livsnødvendige produkter er dyrere. Har virket som det vanlige har falt litt i pris.
Takk for link!
Lønnsoppgjøret var på 3,7%-ish. Tjenester har gått opp ca så mye, mens varer har blitt dyrere. Sånn sett, så stemmer det sikkert at det har blitt kjøpt mindre varer. Så det siste året har man fått 103,7/106,5 = 2,7% dårligere råd.
Det er ikke mye man skal kutte inn før det ikke er spesielt merkbart. Spesielt hvis man sitter på relativt lavt huslån eller leier privat (her blir husleien gjerne først satt opp ved bytte av leietaker).
Har man nylig kjøpt en hytte til 5m på fjellet i de dyre strømområdene, så får man jo en fin dobbeltsmell, med både høye renter og høye strømutgifter. Samtidig, denne gruppen har gjerne bra med fleks i økonomien.
No redusert kjøpekraft må man regne med at de fleste har fått ja. Men de fleste kan jo relativt enkelt kutte litt ned på unødvendig forbruk. Men så har man selvsagt noen som allerede hadde det stramt og der er det noen flere som nå begynner å slite. Men " folk flest sliter mer og mer" påstanden til @Oilimp mener jeg er feil. Folk flest takler egentlig dette helt eller nesten uten å gjøre endringer, en del må begynne å tenke seg litt om på hva de bruker penger på og noen begynner å slite.
Så da er det viktig at tiltak settes inn for å avhjelpe de som sliter og sørge for at bedrifter ikke må stenge og at arbeidsledighet blir det som gjør at flere begynner å slite.
Snittet siste måneden er på -0,5%, så at han har merket en bedring ser jeg jo.
Tørr og dårlig uke for vannmagasinene i Norge forrige uke.
NO1 og NO2 er selvsagt de som er dårligst stilt med tanke på vannstanden.
Heldigvis startet denne uken med en god dose nedbør så tror neste rapport blir hakket mindre dyster men på tide med litt skikkelig ruskevær.
Når Røkke flytter til Sveits, så slippe han å tappe Aker for utbytte. Røkke beskytter dermed Aker fra å bli belemret med å ha en norsk eier. Neste år måtte Røkke ta ut 612 millioner i utbytte fra Aker for å dekke formuesskatten på Røkkes eierskap på rundt 68% av Aker. Siden alle aksjonærer må likebehandles, så må de få tilsvarende utbytte.
Aker må altså, kun for å dekke skatten til Røkke, utbetale utbytte på grovt sett 1 mrd. Eierne må betale denne skatten selv om bedriften går med over eller underskudd. Det betyr at om Aker en gang i fremtiden skulle begynne å gå dårlig, så vil utbyttepolitikken fortsatt bestemmes av eierens behov for utbytte for å dekke en særnorsk skatt. Dette slipper Aker å tenke på når Røkke flytter. Aker kan da beholde 1 milliard årlig til å trygge arbeidsplasser, og til å investere videre. De kan selvsagt betale utbytte, men de må ikke for å dekke Røkkes private skatt.
Bare ved å flytte over grensen til Sverige, Danmark, eller til Tyskland, Belgia, Nederland, UK og Frankrike, så slipper bedrifter å ta hensyn til eierens private skatt. Det er faktisk ingen land i verden som har en så høy skatt på det å eie en industribedrift som det Norge har. Finland fjernet den i 2006, Sverige i 2007. Danmark og Tyskland i 1997, Frankrike i 2017. Ingen av våre naboland i Europa har altså formueskatt på det å eie en industribedrift. Sveits har formuesskatt, men samlet eierskatt i Sveits er meget lav. Det er derfor smått utrolig å høre på politikere som Mimir Kristjansson på Dax18 i går, som påstår at det er lav formuesskatt i Norge sammenlignet med andre land, når saken vitterlig handler om Røkkes eierskap av en industribedrift. Ja, samlet sett er summen av skatt på formue og arv relativt lav i Norge, men det er fordi bolig og arv har lav skatt.
Formuesskatt på å eie en industribedrift er i verdenstoppen. Uttalelsen om at det er lav formuesskatt i Norge sammenlignet med andre land forleder mer enn den opplyser. Sakens kjerne er at Norge har en type skatt på det å eie en industribedrift som nær alle andre land har fjernet. I 2016 kjøpte Kina opp teknologiselskapet KUKA i Tyskland. Kinesiske selskaper får gratis kapital fra staten for å kjøpe opp strategisk viktige selskaper i vesten.
Formuesskatten griper direkte inn i bedriftens kapitalbeholdning, og reduserer bedriftens evne til å investere videre. De siste årene har både formuesskatt og utbytteskatt økt, og grunnlaget for å beregne skatten har økt kraftig. Det er ikke synd på Røkke. Det er synd på lokalsamfunn rundt om i Norge som mister sine aktive norske bosatte lokale eiere. Lokale eiere som støtte lokalsamfunn de kommer fra og der de bor. Jeg frykter at om ikke et samlet Storting tar til vett og fjerner den særnorske formuesskatt på det å eie industribedrifter og næringsliv i Norge, så kommer flyttestrømmen og salg av familiebedrifter til å øke kraftig fremover.
Godt og presist av Elisabeth Holvik, sjeføkonom i SB1.
Hvor nedsnødd formuesskatten i dagens versjon faktisk er, illustreres også av at jeg knapt nok er i stand til å arve en eierandel i et eiendomsselskap som går godt.
Fordi formuesskatten har økt, samtidig som versettelsesrabatten har blitt kraftig redusert.
Provoserende er det da når gode sosialdemokrater skal forklare formuesskattens fortreffelighet når den knapt bidrar til statskassen.
Problemet i seg selv.
Hvis folk virkelig vil skattlegge formue fordi det er riktig så bør man skattlegge all formue likt - inkludert boliger, og fra første krone.
Arveavgift - som tross alt er overføring av verdier fra noen som eier og i teorien har gjort seg fortjent til det de eier til noen som ikke har skapt verdier selv - er en svært logisk og fornuftig skatt i mine øyne for å omfordele verdier mellom generasjoner. Det er også upopulært fordi det vil ramme folk flest, og sånne skatter som rammer en selv er man selvsagt mot. Så selv de som snakker om å innføre det og ha betydelige satser, foretrekker store bunnfradrag som igjen tilsier at man snakker om å ikke skattlegge folk flest, men de slemme rike - for da er det populært hos folk flest.
Formueskatten gjorde det jo helt umulig å bygge opp AKER.
Aker har betalt ut utbytte på 11-22 kr hvert år siden 2017. Er det noen her som tror AKER vil slutte å betale utbytte nå når Røkke flytter til Sveits? Den historien tror jeg rett og slett ikke på.
Hva slags stråmann er dette? Ingen sier det er umulig å bygge industri. Det man derimot sier er at innretningen på skatten i dagens format er idiotisk.
Hvis AKER går dårlig, så synker verdien av AKER og formueskatten blir tilsvarende redusert. Argumentet her er at arbeidsplassene blir utrygge av formueskatten, noe jeg tror lite på.
BTW, skattehullet på 35% som Røkke nå benytter seg av er det som jeg synes er idiotisk, men det ser jeg ingen som sier noe om. Kun formueskatten som er idiotisk.
Legg ut en graf av N03, midt-Norge, der tømmes magasinene i rekordfart, ned 3,7%-poeng forrige uke.
Fortsetter man i det tempoet er man tom til jul ( julen 2022).
Folk flest sliter kanskje mer, men det er fra et rimelig forgyllet utgangspunkt.
Er det ikke det som er meningen med renteøkninger? Å dra inn kjøpekraft fordi vi har for mye penger og for få arbeidsledige
Og mest av alt for å hindre at de med minst ressurser blir enda fattigere ved å miste uproporsjonalt mye kjøpekraft. Slik sett er det til gunst for de som sliter at de sliter.
Kan godt legge ut grafen til NO3 og resten.
Årsaken til at jeg valgte NO1 og NO2 er jo at det er de som er på kritisk lavt nivå. Trenden i midt må selvsagt stoppes men det burde jo være en enkel oppgave. Ikke sett på det men jeg regner med det er produsert for fulle mugger der de siste ukene.
